Verdier og prinsipper utgjer grunnlaget for samfunn og stat, og dei fungerer som retningslinjer for handlingar og avgjerder. Eit demokratisk system er kjenneteikna av prinsipp som frie og hemmelege val, konkurranse mellom politiske parti, og flertalsavgjersler i folkevalde organ.
Etikk: Opprinnelig betydde ordene etikk og moral det samme. Også i dag brukes ordene om hverandre og i samme betydning.
I dag ordene etikk og moral har forskjellig betydning. Etikken er tanker og refleksjoner om hva som er riktig og gal, teorien om moralen, det vil si begrunnelsen for moralreglene og sammenhengen mellom de forskjellige moralske reglene.
Moral: av latinske ordet mos som betyr skikk. ordet moral brukes i dag om de normer, regler, verdier og holdninger som praktiseres av enkeltmennesker eller grupper.
Moralen forteller oss hva som er riktig eller galt.
Moral er egentlig handlingene våre i praksis
Eksempler: Du skal ikke lyve
Du skal ikke drepe andre mennesker.
Ideologi.
Idésystem tankesett basert på prinsipper og verdier.
Verdier kan være prinsipper når verdier skaper grunnlag til et felleskap, et samfunn, eller en stat. F eks likhet, rettferdighet, trygghet.
Ikke alle prinsipper er verdier, men prinsipper bygger stor sett på verdier. Eks. Valg mellom konkurrerende partier.
OPPGAVE
Jobb 3 og 3
Med utgangspunkt i prinsippene for de tre partiene, Høyre, SV og KRF, finn de verdiene partiene vil fremme i det norske samfunnet.
SV Prinsipper
Et Norge for de mange, ikke for de få
Frihet for alle, ikke for de få
En økologisk bærekraftig framtid
Feminisme – frigjøring og likestilling
Global rettferdighet
Høyres prinsipper
Muligheter for alle
Frihet under ansvar
Fellesskap som gir trygghet
Fremtidsoptimisme med forvalteransvar
Eierskap og økonomi
Internasjonalt ansvar
Noen prinsipper for helse og sosialarbeidere.
1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv.
2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.
3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv – og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt.
4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger.
5. Vår egen verdighet er gjensidig avhengig av andres verdighet.
Grunnleggende prinsipper i demokratiet:
• én person har én stemme
• frie og hemmelige valg
• valg mellom konkurrerende partier
• valgt lovgivende forsamling
• flertallsbeslutninger i folkevalgte organer.
Prinsipper
Prinsipp kommer fra latin principium, som betyr «opprinnelse» eller «første årsak». Prinsipp brukes i betydningen grunnsetning, som i en overordnet eller grunnleggende setning for tenkning eller handling.
Verdier: En verdi er noe som er viktig og betyr mye. Vi snakker gjerne om to typer verdier: materielle verdier og inmaterielle verdier.
De verdiene kan vi finne igjen i lovverket. For eksempel er retten til å bestemme over sitt eget liv en viktig verdi i samfunnet vårt.
Verdier er kulturavhengige. Det ser vi når mennesker fra ulike kulturer møtes, for eksempel når to mennesker blir kjærester og skal fungere sammen. Likevel er det noen verdier som er felles for flere kulturer. Respekten for eldre er eksempel på en verdi som vi kan finne i mange ulike kulturer.
Inmaterielle verdier
Det er for eksempel, trygghet, tillit, respekt og likeverd, rettferdighet helse.
Mennesker har ulike syn på hva som er gode verdier. For noen er et godt utseende eller en veltrent kropp det viktigste. Andre mener at omsorg for familien er viktigst. Vi velger aktiviteter ut fra de verdiene vi har.
Materielle verdier
Materielle verdier er penger, klær, bil, hus og andre ting vi omgir oss med. Slike ting kan gi en person status.