samspillsvansker

genetikk og disposisjoner

i hvilken grad arv kan realiseres på gunstig/ugunstig måte avhengig av gunstige/ugunstige miljøforhold

viktig årsaksfaktor: uheldig innvirkning fra ett defekt enkeltgen eller det forhold at barnet er i besittelse av en "svak" polygenetisk utrustnin g

signalstoffer og hormonaktivitet

det at vi kan bevege oss, tenke, le, bli sinte, føle sorg osv skyldes en rekke kompliserte faktorer i nervesystemet og hjernen

overføring av signalene mellom nervecellene eller nevronene er av stor betydning

hormonene eller endokrine systemet influerer på vår væremåte

kan behandles medikamentelt

kroppslig/somatisk utrustning

kroppslige eller somatiske forhold kan utgjøre en medvirkende faktor til sosiale og emosjonelle vansker:

hjerneskader

astma

dvergvekst

allergi

forklarer atferd ut fra krefter og behov individet har

Sigmund Freud

personlighet

Id

styres av lystprinsippet
mest virksom i tidlig alder
umiddelbar tilfredsstillelse av behov

ego

styres av realitetsprinsippet
påbud og forbud (ytre krav) styrer atferden
behov kan ikke alltid tilfredsstilles der og da

superego

styres av indre krav
vurderer handlingene, tankene og ønskene våre
ideal-jeg dannet av dine krav og idealer
å bryte påbud fra superego gir dårlig samvittighet

personligheten er delt i tre, id, ego og superego
er ofte i konflikt med hverandre
det meste av id og superego er tilstede ubevisst
ego følger realitetsprinsippet
bryter du påbudene fra superego blir resultatet dårlig samvittighet
(isberget)

id gir psykisk energi, men ego og superego må sørge for at energien blir brukt på en god måte.
dette samarbeidet er viktig for utviklingen av personlighet
ego søker løsninger og kan da benytte forsvarsmekanismer hvis noe er vanskelig
ego finner metoder vi kan bruke for å gjennomføre aktiviteter eller takle situasjoner som vi synes er ubehagelige

forsvarsmekanismer

en fellesbetegnelse på de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår

eks. fortrenging, regresjon, fornekting, dagdrømming, isolasjon, passivitet, projisering, reaksjonsdannelse, rasjonalisering

hvis vi bruker forsvarsmekanismer i stor grad, vil vi ikke lære å håndtere vanskelige følelser, som kan hindre sunn følelsesmessig utvikling

mange av de viktigste årsakene til handlingene våre ligger i erfaringene vi gjorde i barndommen, spesielt tidlig barndom
tiltak eller behandling går ut på å avdekke disse smertefulle fortrengte traumene som har sin rot i tidlig barndom
en terapi som bygger på dette vil gå tilbake i tid og søke etter de bakenforliggende årsakene til atferden

Bronfenbrenner

mikrosystem

de nærmiljøene (arenaene)barn og unge ferdes i

hjem, barnehage, skole, SFO, ungdomsklubb, nabolag

mesosystem

de bånd og samspill som er mellom de forskjellige arenaene

både mellom hjem og barnehage og hjem og skole

eksosystem

andre arenaer og situasjoner der barn og unge sjelden er til stede, men der det skjer ting som er av betydning for deres liv og utvikling

foreldrenes arbeidsplass, der det skjer påvirkninger overfor foreldrene som både direkte og indirekte kan få betydning for barna deres

makrosystem

innholdet i og sammenhengen mellom ulike kulturer og subkulturer i samfunnet ang tradisjoner, verdier, livssyn, politikk og ideologier og den innvirkning disse har på barn og unges utvikling

sentrale politikere lover at alle barn skal få tilbud om kulturskole, men bevilger ikke nok penger slik at kommunene kan se seg i stand til dette

hvordan barn og unge påvirkes av og etterhver selv påvirker miljømessige og kulturelle faktorer
samspillet mellom den Inge selv og de mange påvirkningsfaktorene i barnets oppvekstmiljø er gjenstand for interessen
"vokse seg inn i kultur", det menneskelige miljøet er nært knyttet til sosialisering. sosialisering er en livslang prosess der vi tilegner oss kunnskap så vi kan fungere i samfunnet

manglende enighet om hva som er ønskelig atferd - hva er normalt?
ulike hensikter med å fremsette definisjoner
store målingsproblemer innenfor sosiale og emosjonelle vansker
kultur, miljø, tids- og situasjonsbetingede påvirkningsfaktorerr

ulike teoretiske referanserammer
forholdet mellom sosiale og emosjonelle vansker og andre funksjonshemninger
problemer med stemplingsmekanismer, enkelte vil vegre seg for å stemple barn og ungdom

samspillsvansker/relasjonsvansker

mangelfull samhandling med andre barn/unge og voksne
fokus på samspill individ/individ, individ/miljø og individ i samspill med ulike miljø

atferdsvansker (overordnet)

sosiale og emosjonelle vansker

må forstås i samspill med omgivelsene
vanskene blir utviklet og vedlikeholdt ved hvordan omgivelsene svarer på dem

emosjonelle vansker

tilbaketrekking
innagering

triste
sosialt isolerte
vanskelige å få kontakt ned
vender problemene inn mot seg selv
ikke i like stor grad et problem for andre

sosiale vansker

utagerende atferd

forstyrrer undervisningen
kan til tider være voldsom
kommer ofte i konflikt med lærere, medelever eller andre
i stor grad et problem for andre

kognisjon - betegnelsen på menneskets kontinuerlige bearbeidelse av informasjon, F,eks hvordan vi tenker på, forestiller oss eller minnes en bestemt hendelse

gjennom en stadig pågående indre samtale tenker vi over og ser for oss hva vi opplever
vi kommenterer våre handlinger og forestiller oss hva som kan komme til å skje
vanligvis skjer dette uten at vi selv er helt klar over det

hvordan vi tenker om en spesiell hendelse vil ha med vårt personlige tankemønster å gjøre og vil blant annet være sterkt påvirket av tidligere erfaringer
dette forklarer hvorfor to personer kan reagere helt forskjellig på den samme hendelsen

i barnet/ungdommen eksisterer ugunstige skjemaer eller hensiktsmessige kognitive strukturer eller tankestrukturer

vansker oppstår fordi visse barn tenker feil

ulike følelser er knyttet til bestemte tankemønstre
angst eller frykt er forbundet med tanker om trussel eller fare

depressive følelser er forbundet med tanker om feil eller tap, verdiløshet, meningsløshet eller håpløshet

vi er i utgangspunktet ofte ikke bevisst hva vi tenker til enhver tid
mange av våre tanker har er ikke-verbalt innhold
negative tanker er vanskelige å gripe fatt i fordi det rett og slett er ubehagelig å gripe fatt i dem
de er gjerne forbundet med situasjonen man er i akkurat der og da og er dermed vanskeligere tilgjengelig når en ikke er i denne situasjonen
kortvarige

klassisk betinging

Pavlov

viser hvordan atferd kan betinget til visse situasjoner eller objekter

operant betinging

Skinner

framhever at konsekvensen av en type atferd er den faktoren som får oss til å handle som vi gjør
hvis vi blir belønnet eller fjerner noe ubehagelig, som et resultat av en type atferd, vil vi være tilbøyelig til å foreta oss akkurat denne typen atferd

sosial-kognitiv læringsteori

Bandura

all atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres
som en hovedregel kan man hevde at innenfor denne atferdsteoretiske retningen forklares sosiale og emosjonelle vansker som feillæring

kartlegging

prinsipper for atferdsteoretiske tiltak

materielle forsterkere er å bruke ting som belønning, ofte i form av tegn eller poengsystem

sosiale forsterkere er belønning for samspill med andre i omgivelsene. en sentral faktor i sosial forsterkning er oppmerksomhet, en annen er ignorering

i lys av ulike teorier

systematikk og kontinuitet

nevrobiologisk - kanskje lurt å dra til lege

psykodynamisk - terapi

sosiokulturelt - miljøet rundt, Hanna Holand-kartlegger miljø

atferdsteoretisk - belønning, bruke forsterkere/ignorere
Husk! trekanten

kognitivt - tankemønster, tanker utløser følelser, som utløser handling. endre tankemønsteret, fremme positive tanker
grønne tanker/røde tanker - psykologisk førstehjelp

eksponering - F.eks hund, vise først på bilde før møte hunden

prinsipper for tiltak

i noen tilfeller vil det være behov for mer spesialisert kompetanse, F.eks hvis eleven strever med alvorlig angst

kan være nødvendig med tverrfaglig veiledning og assistanse i gjennomføringen av tiltak i skole og hjem

tiltak vil være å utfordre barn til å innse sin feilaktige måte å tenke på slik at innsikt kan oppstå

snakke med barnet om vanskelige situasjoner i forkant, vektlegge å snakke om barnets opplevelse heller enn å ha fokus på barnets vanskelige atferd

vise forståelse for at dette er vanskelig, hjelpe barnet med å sette ord på følelsene som er involvert

eksponering