Eventyr

Mehr dazu

sjangertrekk eventyr

von Meltem Akar

Norsk skriftspråk

von Sverre Samnøy Olsen Olsen

Eventyr.

von Arbresha Gashi

Kant

von Mathias Forårsveen

Eventyr

Sjangertrekk

Slutter med "snipp, snapp snute, så var eventyret ute" eller "så levde de lykkelig alle sine dager".

Personene er ofte enten gode eller onde, og typene er karikerte.

Handler ofte om prinser, prinsesser og troll.

Har som regel lykkelig slutt.

Hvis det er med dyr, har de ofte menneskelig trekk.

Begynner ofte med "det var en gang"

Kunsteventyr

Kunsteventyra har en forfatter. En av de vi kjenner best er H.C.Andersen.

Har kjent forfatter. En av de mest kjente er H.C.Andersen

"Den stygge andungen"

"Keiserens nye klær"

"Piken med svovelstikkene"

Subtopic

Folkeeventyr

Folkeeventyra har ikke en kjent forfatter. De ble fortalt i generasjoner, og skrevet ned mange hundre år etter de oppstod.

skjemteeventyr

Til slutt har vi altså skjemteeventyrene. Her er formålet å gjøre narr av personer, og da gjerne høgtstående personer, i samfunnet. ”Herremannsbruden” er nettopp et slikt eventyr. Her er det den rike herremannen som det blir gjort narr av, fordi han blir lurt til å gifte seg med en hest. Også hos skjemteeventyrene finnes det to underkategorier, nemlig erotiske eventyr og lyveeventyr. I lyveeventyrene er hovedpoenget å gi en mest mulig overdreven fremstilling av en hendelse, mens i de erotiske eventyrene er mye av handlingen lagt til kjærligheten mellom to personer.

egentlige eventyr

De egentlige eventyrene er kjent for å være lengre enn andre, og de har ofte overnaturlig innhold, som for eksempel tusser, troll eller magi. Vi kan også dele de egentlige eventyrene i tre kategorier. Den første er undereventyr, der innholdet er preget av overnaturlige makter som troll og hekser. ”Kvitebjørn Kong Valemon” er et slikt eventyr. Den neste typen er novelleeventyr. Novelleeventyrene er ganske like undereventyrene, men disse handler ikke om overnaturlige vesener. Eventyret ”Prinsessen som ikke kunne målbindes” er et novelleeventyr. Den siste typen er legendeeventyr, som har religiøse motiver og gjerne et klart moralsk budskap. Skikkelser som Jesus, Jomfru Maria og Vårherre, er gjerne brukt i disse fortellingene.

eventyr om det dumme trollet

S

dyreeventyr

Den andre hovedtypen er dyreeventyr. Dyreeventyrene er som oftest ganske korte, og dyrene er hovedpersonene. I fortellinger som ”Hvorfor bjørnen er stuttrumpet” handler og snakker dyrene akkurat som mennesker, og gir som regel historien et morsomt preg. Dyrene får menneskelige egenskaper. Vi kaller det besjeling.