von Andreas Åmås Vor 13 Jahren
1089
Mehr dazu
6-7-åringen vokser ut av småbarnsformen og trenger bevegelse og aktiv bruk av kroppen
Uteskole stimulerer den sansemotoriske utviklingen hos elevene
Uteskole representerer en aktivitets- og opplevelsesorientert undervisning; læring er noe man gjør! (jfr. Piaget og Vygotsky)
Metoden baserer seg på at verden omkring oss er så mangfoldig og kompleks, og at barnet allerede har egne forestillinger om hvordan den fungerer. Hovedformålet er å skape en sammenheng/fortelling som barna kan følge.
Fortellingen skal sørge for at kunnskaper og ferdigheter blir satt inn i en sammenheng som elevene opplever som relevant.
Storylinemetoden avspeiler et sosialkonstruktivistisk læringssyn gjennom sin betoning av erfaring, aktivitet, utfordring, samhandling og mening.
Helhetlig/tverfaglig syn på læring
Innhold og mål
Mål hentes fra læreplanene og skolens satsingsområder.
Sluttprodukter
Rammefaktorer og organisering
Elevaktiviteter
rollelek og dramatisering
bildeskaping og skriving
Arbeid med tekst og tall
Læreraktiviteter
Hva læreren kan gjøre for å inspirere, utfordre og støtte elevenes arbeid
Nøkkelspørsmål
Åpne spørsmål som driver handlingen videre og gjør elevene til medskapere i det fremadskridende forløpet.
Nøkkelsørsmålene klargjør elevenes eksisterende kunnskaper(aktuelle sone), for i neste omgang utfordre denne innenfor nærmeste utviklingssone.
Kapittel
Hver del av temaet beskrives med et enkelt ord. Storyline om steinalderen kan for eksempel ha kapitlene Boplassen, Menneskene, Jakten, De fremmede, Festen.
skaper identifikasjon, muliggjør personlig uttrykk
Dei norske skriftspråka er basert på det alfabetiske prinsippet. At hver språklyd(fonem) i talespråket i prinsippet blir gjengitt med en bokstav(grafem) i skrift(f.eks "les"). Men noen norske språklyder må skrives med grafemsekvenser(f.eks "ski"). Munnlig inneholder ordet to fonem, mens det skrives med tre grafem.
For å knekke lesekoden må barna ha forstått sammenhengen mellom fonem og grafem, dessuten mestre syntesen - å kunne trekke lyder og bokstaver sammen til ord. For å kalle dette lesing må barna forstå innholdet i teksten. Det går frem av den såkalte "leseformelen":
Lesing =
(avkoding x innholdsforståelse) x motivasjon
i motsetning til "skriveformelen" der innholdsbiten kommer før kodingen:
Skriving =
(budskapsformidling x innkoding) x motivasjon
Fellesopplevelser, møte nye ord og uttrykk, fungerer som modeller for egen skriving(narrative strukturer), bli gode lyttere, formidle tekst.
Faste bibliotekbesøk
Bokorm
Motiverer
Låne to bøker, en hjemme og en til skole
Ukas dikt/bilde/kunstner etc.
Et bilde som innholdsmessig har betydning for barnet, vil være et godt utgangspunkt for tekstskaping, i første omgang med læreren som sekretær.
Slike tekster, som elevene etter hvert skriver selv, er også gode lesetekster både fordi innholdet engasjerer og de har det konkrete bildet å støtte seg på, til å minnes hva som skulle fortelles. Bildet får verdi både som uttrykk og redskap.
Leser vi et dikt hver dag en uke lærer mange elever det utenat, og de får et forhold til et vidt spekter av tekster. Gjennom den daglige lesingen av diktet, medlesing(lærer peker på bokstaver og ord), forstår mange elever plutselig samenhengen mellom lyd og bokstav.
Lek og bildeskaping er konkrete representasjonsformer som er viktige redskaper i glsm
Tekst -og tankebok
Tanke-side
En blir nødt til å være aktiv i forhold til teksten
Skrive litt om hvorfor de valgte dette, el. hva teksten fikk de til å tenke på
Sitatside
En linje(el.mer) fra diktet, med sin fineste skrift, kan også tegne noe som passer til teksten
Meningsfull kommunikasjon med andre
Postkasse
"klassevenn" som går på "hjemmebesøk"
Jeg-forankret skriving
loggen
Venner vi elevene til å datere loggene sine får vi dokumentert hvordan det går med skriveutviklingen.
Skrivebok for kommunikasjon mellom elev og lærer
Boka om meg selv
Fødselsdager, dato, kalender
Fortellerstolen
Elevnavn på pult
Ordenselevliste
At språkutvikling skjer gjennom aktiv bruk av språket i meiningsfulle samanhengar.
Språk og kultur
ekskursjon
Bokstav/ord/bilde/rim-kort
sette ord sammen til setninger
sortere i kategorier
kombinere ord-ord, ord-bilde
sette bokstaver sammen til ord
Sammensatte tekster
ABC-bøker
ordforsking(bilde-ord)
lage tegneserie med utg.punkt i kjent eventyr/fortelling/historisk stoff/fri fantasi
Skriftlige tekster
Både for hånd og på data(ev.diktere)
tekst&tanke-bok
lage bildebok(fortelling/fakta)
Munnlige tekster
klassesamtale
Den litterære samtalen
Både underveis og etter boka er lest ut: reflektere og fordøye teksten. Alle har mulighet til å delta i denne samtalen.
Identifikasjonsspørsmål:
”Kva ville du ha gjort dersom du blei behandla like dårleg som Askepott?” – Slike spørsmål kan utløyse aktivitet og engasjement og danne utgangspunkt for at elevane skriv tekstar sjølve.
Refleksjonsspørsmål lokkar fram resonnement og refleksjon over det som ligg gøymt mellom linjene i teksten.
Overføringsspørsmål, tar sikte på å knyte sambandet mellom fiksjonen og barnas eigen røyndom
Å snakke hjelper oss å klargjøre hva vi vet, å høre andre utdype tankene våre gir oss mulighet til å forstå bedre.
Høytlesing og felles tekstskaping
Høytlesing utruster barnet: Erfaring, ordforråd, blir vant til ulike sjangrer, stimulerer generelle språkferdigheter, minsker kløften mellom kjent muntlig språk og skriftspråket barnet møter på skolen fordi det blir fortrolig med språket i skrevne tekster.
Gjerne starte eller slutte dagen med høytlesing. Matpausa, ukeslutt.
Ved en-til-en lesing har barnet bedre mulighet til å stille spørsmål og få de nødvendige forklaringene i fred og ro. Barnet kan også høre teksten samtidig som det kan følge med på fingeren til den som leser høyt.
På første foreldremøte om høsten må vi fortelle om gevinstene ved høytlesing. At det er den beste hjelp de kan gi barna sine når det gjelder å lære å lese og skrive.
kunstverksted: reflektere/bearbeide leste tekster
Kompetansemåla etter 2. klasse er sjølvsagt eit viktig grunnlag for undervisninga på første og andre klassesteg.
Faren med slike kompetansemål er at de kan komme i konflikt med det overordnede prinsippet om tilpasset opplæring i norsk skole. Da er det viktig å huske at det finnes ulike veier til målet, slik at vi kan lede hver enkelt inn på en vei som passer og utvikle egne ferdigheter i eget tempo.
etter 4. årstrinn
Funksjonell sammenhengende håndskrift
etter 2. årstrinn
Skal kunne eksperimentere med ord og kunne bruke bokstaver i håndskrift og tastatur.
Ikke satse ensidig, men hente ut det beste fra hver retning.
en og en bokstav med tilhørende lyd. Bokstavene trekkes så sammen til ord og blir til setninger
Færre ting å huske
Utfordring ved ensidig analytisk skriftspråkopplæring er å sikre at de elevene som trenger det, får nok trening i lydering og sammentrekning. For å ivareta hensynet til tilpasset opplæring må læreren også legge vekt på dette.
En annen utfordring ved ensidig analytisk skriftspråkopplæring er at tekstene som blir skrevet ikke er gode nok språklige forbilder for elevene. Det er vel og bra å skrive sine egne lesebøker, men i tillegg må elevene få møte et rikt utvalg av tekster og bøker med høyere litterær kvalitet.
Begrenset hvor mange "bilder" man kan huske
Ordene barna kjenner og bruker skal danne grunnlaget for tekstene de skal lese
Tekstskaping som lese- og skriveundervisning
Ut fra felles opplevelser elevene og lærer samtaler om(samtalefasen), lager de felles tekster som lærer skriver på en storblokk(nedskrivingsfasen).
Tekstene brukes som lesestoff og utgangspunkt for språklig arbeid.
Siden en felles opplevelse(tur, film, bok, hendelse fra media osv.) brukes som utgangspunkt for munnlig og skriftlig språkbruk, har alle noe å bidra med. Gjennom samtalen og tekstskapingen har en satt ord på noe alle har deltatt i, og førforståelsen er optimal når de selv skal prøve å lese teksten.
Ord, uttrykk og innhold er kjent for elevene når en skal arbeide språklig med teksten(arbeidsfasen) og senere lese teksten(gjenlesingsfasen).
Enestående arbeidsmåte i forhold til kompetansemålet som sier at elevene skal kunne "snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og mellom talespråk og skriftspråk."(LK06,s10)
Læring skjer best når lærestoffet inngår i en meningsfull sammenheng. Derfor bør tekstene være meningsfulle.
Elever på jakt etter ord: lengste, korteste osv.
Lærer skriver på tavlen det eleven sier
restaurant
sykehus
skole
ord som startar med bestemt bokstav
substantiv frå ulike kategoriar
rimord
Språklig bevissthet kan forklares som evnen til å se språket utenfra, på linje med andre objekt, å kunne se formsiden av språket i tillegg til å mestre innholdsiden.
F.eks. skjønne at meitemark kan vere mindre enn orm
Fonologisk bevissthet (lyder og stavelser)
Morfologisk bevissthet (ord og orddeler)
Syntaktisk bevissthet (setninger, fraser)
Tekstbevissthet
Pragmatisk bevissthet (språkbruksbevissthet)
Være bevisst hvordan vi ordlegger oss, forstå og snakke om språket i bruk.
Sjangre
Fortelling
Rekkefølgen av ord og setninger er viktig for betydningen
Ordene har betydning, forskjellige ord kan ha samme betydning: bønner
Vitser/gåter: Vet dere hvorfor hesten ikke kom inn på kino? Fordi den var blakk
I undervisningen kan vi godt legge inn faste gåte- og vitsestunder, for eksempel kosetime fredager. Da får vi humor inn i undervisninga, og samtidig stimulere språklig utvikling.
Hva er likheten mellom sola og et slips? Begge går ned i vest
lynintervju
Ord oppbygd i betydningsbærende deler: Prins+esse
Ordkjede
Helt avgjørende å fokusere på i begynnelsen, for å knekke lesekoden.
Navn er gode utgangspunkt i arbeidet med fonologisk bevissthet. Utmerket å legge til rette for at elevene skal nå kompetansemålet etter 2. trinn som handler om å "kunne snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav..."(lk06, s41)
Også under hovedområdet muntlige tekster: eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer(LK06,s40)
forstår ar talespråket er satt sammen av språklyder og stavinger, og er i stand til å ytte ut lyder og stavinger i ord og setninger.
Elle melle
Ordstafett
Bokstavrim
tampen brenner
1.Når begrepet og tingen hører sammen for eleven
2.Når språket er fremmed for eleven og trenger ”oversettelse”
”Pedagogens oppgave: Å hjelpe eleven til å gjøre språk av andre orden til språk av første orden”
Lærerens oppgave er i stor grad å fylle begrepsuttrykk med mening.
Vi kan bruke Ogdentrekanten som en modell for læring.
Ortografi=rettskriving. Begynner å skrive en del ikke-lydrette ord korrekt.
Bruker en bokstav til å uttrykke hvert av fonemene(språklydene) i ordene.
Logografisk skriving(logo=bilde).
Barn skriver ord de husker som bilder, f.eks merket på familiens bil, Tine(melk), LEGO. De har ennå ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav. Til/fra(pakker) Mamma&pappa.
Bokstavlignende tegn. På datamaskinen kan de ha stor glede av å leke seg med bokstavene på tastaturet. Barnet ser "sin bokstav" overalt og kan interessere seg for bokstaver i navn til familiemedlemmer og kjeledyr osv. Betydningen "min bokstav" har for før- og småskolebarn kan neppe overvurderes, har med identitet og identifikasjon å gjøre.
I denne og langt inn i neste fase er det vanlig å speilvende(reversere) bokstaver. Skriveretning er heller ikke så nøye på dette stadiet.
Liksomskriving. Barnet etterligner skriften det observerer i miljøet rundt seg. Gjerne bølgeformede linjer.
Kartlegging er i denne sammenhengen å registrere mestring, framgang. Avgjøre hvem som trenger ekstra drahjelp og hvem som akkurat nå synes selvdrevne. Det viktige er å ha så mye kunnskap om barnas utvikling at vi i de tilfeller der god utvikling ikke skjer som forventet, kan være særlig oppmerksomme og etter beste evne stimulere eller finne omveier rundt.
Kartlegging ved hjelp av prøver er ikke tilstrekkelig. En prøve sier lite om prosessene som ligger bak svaret. Daglige observasjoner i lek og arbeid er nødvendige supplement.
Leter etter muligheter og styrker hos barna. Vi skal ikke vente med å handle, men vente med å sette "problem-merkelapp" på de som utvikler seg litt seint. Alle lærer ikke like mye like fort, men alle kan lære mer!
Gi barna noe å strekke seg etter, også i skriftspråkutviklingen.
konsentrasjon
Første skoleårene er det ikke viktig at læreren teller feil og retter dem, men heller å se etter i hvor stor grad elevene viser interesse for skriving.
Har de forstått at skriving er en måte å meddele seg på? Er de selv i stand til å finne på noe å skrive om? Skriver de for å bli ferdige eller for å få fram eget budskap? Spør de om hjelp? bytter de ut vansklige ord med enklere? Har de lyst å vise det fram eller helst gjemme det bort? Hvordan reagerer de på respons fra medelever og lærer?
Sjekkliste for egenvurdering:
Har jeg fått sagt/skrevet det jeg ville?
Starter alle setninger med stor bokstav?
Har jeg sjekket at øvingsordene mine er riktige?
Er jeg fornøyd med produktet mitt?
Får de med seg innholdet?
Kjent tekst kontra ukjent tekst
Automatisering av regnefakta
Det å kunne hente fram og huske regnefakta uten å måtte bruke primitive tellestrategier, frigjør ressurser til tenkning og problemløsning, slik at regning skjer flytende.
I matematikk har vi ikke den samme umiddelbare koblingen mellom talespråk og skriftspråk som i lesing og skriving.
Utfordringen blir å foreta en gradvis oversetting til det formelle matematikkspråket. Gjerne ved at flere representasjonsformer brukes parallelt.
gjennom lek der sifre inngår(butikklek, kortspill, dataspill osv.)
Observer når barna skriver
usikre kodingsferdigheter kan bli store snublesteiner på veien mot funksjonelle lese- og skriveferdigheter.
Kunne identifisere språklyder i eget talespråk. Spill og leker er nyttige aktiviteter for observasjon.
Posisjonsord, antallsord og relasjonsord.
Vi får mer og bedre informasjon ved å spørre HVA de forstår, en OM de forstår.
Interesse for kaniner kan være en døråpner til skriftspråket.
Hvem går frivillig til bibliotekhylla, hva liker de å lese? Inkluderer de lesing, skriving og regning i egen lek? Er de kjent på tastaturet? Har de fokus på antall?
Den som ikke finner golfspill engasjerende, vil være lite interessert i å øve på aktuelle delferdigheter.
Tilpasset opplæring innebærer at læreren kjenner og anerkjenner elevenes forutsetninger: Deres kunnskaper, ferdigheter, interesser, holdninger m.m.
Debatten rundt skolens innhold har vært preget av at det settes opp motsetninger: Lek eller læring, kunnskap eller danning, læring som individuell eller kollektiv prosess.
Her er det ikke snakk om enten eller. Den helhetlige læringen handler om komplekse kollektive og individuelle prosesser som virker sammen. Både læring i mennesker og læring mellom mennesker.
Læring kan ses på som et individuelt prosjekt, der eleven på ulike måter konstruerer kompetanse. Læringsprosesser er likevel som regel forankret i situasjoner og kontekster, og i deltakelse i sosiale og kulturelle praksiser/fellesskap.
-Aktiviser bakgrunnskunnskaper
-Klargjør læringsmål
-La elevene være aktive
-Legg opp til samtale og diskusjon
-Legg opp til skriftlighet
-Stimuler elevenes evne til metakognisjon
-Kontroller om elevene har lært det du ønsket
Gjennom undring, søken etter mening, åpne situasjoner
Gjennom bruk av kroppen
Gjennom samhandling - lek, gruppearbeid
Gjennom sansene - uttrykke, oppleve, innlevelse, underliggjøring, fantasi
Observere - erfare
Gjennom intellektet
Gjennom allsidig undervisning kan mange elever oppleve å bli møtt.
Matte: Voksne vet at 20-18 er lik 2, vi trenger ikke kontrollere dette ved å telle. For å komme så langt at barn vet og husker må de gjøre mange erfaringer med å telle. Barna må også utvikle strategier for hvordan telingen skal hjelpe dem å løse oppgaven.
-La barnet fortelle hvordan det tenker.
-Gi heller hint enn svar
-Feil svar er ikke bare uheldig - det kan hjelpe deg og barnet til å finne ut hva barnet ikke forstår.
-Hjelp barnet ditt til å våge å prøve seg
-Hvis interesse, still spørsmål
-Holdninger
-Legg til rette for å jobbe jevnt
-Skaff nødvendig utstyr
Det å forstå matematiske prosesser kan beskrives som en progresjon fra dagligdagse situasjoner til det å referere til slike situasjoner, videre til å finne andre representasjoner for de virkelige tingene, til det å ta i bruk abstrakte symboler.
Dette er prosesser som tar tid, og det vil være stor variasjon mellom elevene.
Få deler av fagundervisning på morsmålet sitt med tospråklig lærer.
Trygghet og tid
La felles erfaringer og aktiviteter på skolen bli utgangspunkt for å bearbeide stoff i matematikk.
Større behov for konkretiseringsmateriell
Læreren må være nøye med å forlare hva ord og uttrykk betyr, og bruke disse om igjen, slik at eleven lærer dem.
Ulike uttrykksformer
symbolsk(matematiske symboler)
ikonisk(tellestreker)
tegning(av kongler)
Barn er vant til å betrakte bilder, så de vil ofte være gode konkretiseringer i arbeidet med matematikk.
konkret(kongler)
Flere trinn
1. oppgave: Går ut på å finne én konkret løsning.
2. oppgave: Finne flere løsninger
3. oppgave: Generalisere og argumentere
Åpen oppgave
Oppgaver hvor noen av tallene mangler
"Kan du finne flere løsninger?" el. "Har du nå funnet alle løsningene?"
3.kommunisere matematisk informasjon, regne om valuta, diskutere reisemål iforhold til pris.
2. Kunne bearbeide/regne med denne matematiske informasjonen
1. Matoppskrifter, dato/klokke
Prinsippene bak undersøkeleslandskap vil være en mulig vei å gå
Bruk av hjelpemidler
Ikke fokus på hjelpemidlene i seg selv, men å kunne bruke dem for å utforske en problemstilling.
Språklige aspekter
Dialog vektlegges ved at elevene får gjøre antakelser, utforme problemstilinger, forklare løsningsmetoder.
ressonere og kommunisere ideer
Problemløsning
Konkretiseringsmateriell: laminerte papirdukker og skoeske(buss)
Oppgave: En dag står det to personer på hver holdeplass på bussens rute. Hvor mange personer vil det være ombord i bussen etter fem stopp?
Oppfølgingsspørsmål: -Etter ti stopp? -Etter hundre stopp?
-Hva hvis det er fire personer på hvert stopp?
Oppgave 2: På et tog som går fra et sted på landet og inn til byen kommer det stadig flere mennesker på. Ute på landet bor det gjerne lite folk, men mer og mer folk jo nærmere vi kommer byen.
Da toget reiste fra første stasjon var det 1 person på, fra andre stasjon var det 6 personer på, fra tredje stasjon 16 personer og fra fjerde 31 personer(Lærer legger samme antall brikker i fire hauger). -Kan dere finne ut hvor mange flere mennesker som kom på for hver stasjon? Antall mennesker som kommer på toget vil øke jevnt, kan dere da finne ut hvor mange personer det er på toget etter femte stasjon?
Lærer hjelper igang med å lage tabell. -Se på tabellen, hva forteller tallene dere? Finner dere noe mønster i dem?
Digital tavle
fellesoppgave, mulighet for diskusjon
nettsteder til ulike læreverker
lekpreget undervisning
tannfelling
tallsamling som har noe med elevene selv å gjøre
Kjøkkenaktivitet(vaffelrøre-oppskrift)
Måle høyden på familiemedlemmer, og skrive høyden i meter(med desimaltall)
fingerhekling
Jakten på den perfekte kilo
Lek
Ved å diskutere og refektere rundt matematiske aspekter fra leken, kan læreren bygge bro melllom praktiske erfaringer fra leken til den teoretiske matematikken.
regellek
yatzy, vriåtter
Rollelek
butikk
bygge hytte/bro osv.
Butikkleken
skjema for vareopptelling
regne ut hvor mye en har solgt, hvor mye penger man burde fått inn
hjelp i ryddearbeidet
telletrening
Handlingen styres mer eller mindre
Lag bestillingsliste og regne ut hva varene vil koste
velg 2 gaver som ikke skal koste mer enn 25kroner tilsammen
Utfordringer både for den handlende og den ansatte
Handle for to tiere og sørge for å få rett beløp igjen
Alle må f.eks. handle minst to varer på hver avdeling
Del butikken inn i ulike avdelinger(aktiviserer, flere-muligheter for kommunikasjon)
Halvparten av elevene blir ved sin avdeling som ansatte, mens resten går på handletur.
bruk av spill
Det bøker er for leseutviklingen er spill for matematikkutviklingen
vriåtter
Kortstokk
kortspillet KRIG(barna lærer hvilke tall som er høyest og lavest)
finn flest tiervenner
Ta bort knekt, dame og konge, og la elevene lage pluss og minusstykker med kortene slik at man får ett bestemt svar(f.eks 9).
yatzy
terninger
regnefortellinger
vekt på tegning og skriftliggjøring
fantasi og humor
knytter tallregning til eget liv
loddsalg
knytter skrive- og matteopplæring sammen
De 4 regningsartene
Barn tar i bruk ulike strategier for å finne ut hvor mange, ofte er telling sentralt. Det å ha noe konkret å kunne flytte på hjelper barn i tellingen. Fingrene er et godt hjelpemiddel. Det å huske tallkombinasjoner er en strategi: kunne dele en haug på 12 klosser i to på 6 uten å blunke fordi en vet at 6 og 6 er lik 12.
Divisjon: 12:4
Automatisert, kjenne igjen oppgaven
Halvering
telle alt(nedover, en finger opp etter fire er telt)
Gruppering
Dele ut-strategi
Multiplikasjon: 3 x 4
Automatisert: multiplikasjonstabellen el kjenne igjen oppgave
tellingen kombineres også med å huske kombinasjoner
telle flere per finger, 1234, 5678, 9101112
telle alt, teller videre for hver ny gruppe konkreter på 4
telle alt og forfra: 1234 konkreter tre ganger, så alle
Subtraksjon 5-3
Automatisert, kjenne igjen oppgave.
huske kombinasjoner/tvillingtall
streker minus prikker
Minkingstrategi: Utg.punkt i tallet 5 og bruker bakovertelling 4-3-2
Tilvekststrategi: Tar utg.punkt i tallet 3 og teller videre 4-5
tell alt og forfra igjen: 12345, 123, 45 = 2
Addisjon: 3 + 5
Automatisert
tvillingtall
3+3=6, +2 = 8
tegne prikker, streker, telle høyt
minimum strategi
678
telle videre
456..
telle alt
123..
sjå sammenheng mellom egen gruppering, måten å si tallet på, og skriftlig notasjon.
behov for praktisk trening
melkekorker
strukturere kongler slik at det blir lett å få oversikt over kor mange(pinne for hundre)
fingre og tær i rokkering, både fysisk og på papiret
enerplass, tierplass
flere måter å si et tal som 53 på
jobbe med konkreter det er flere enn ti av, finne måter å telle mer effektivt på, gruppere i tiere og enere
la elevene få mulighet til å telle på ulike måter, og sette ord på opptellingene sine
Forskjellen på hjørner og kanter
Konstruksjonslek
Bygge gapahuk i skogen
ikke-eksempler
Hvem skal ut?
kjenne på former i blinde
lete etter bestemte former i omgivelsene
geometrikort
tall og symboler trekkes inn når barna er klare for det
Lærer analyserer strategiene til barna
sett sammen når ny regneart introduseres
Automatisere kunnskap om en regneart om gangen
Hvilke egenskaper er essensielle?
Hvilke egenskaper varierer fra tilfelle til tilfelle?
Hvilke egenskaper er felles med andre, nærliggende begrep?
Hvilke egenskaper skiller dette fra andre, nærliggende begrep?
Kan dette begrepet innordnes under et annet, mer overliggende begrep?
Kan dette begrepet være overordnet og inkludere andre begrep?
konkret, halvkonkreter(tegning),halvabstrakter(tellestrek), abstrakter(symbol)
forme med kropp
plastelina
tegne
60-bussen, man identifiserer bussen ved tallet 60.
Telle kongler
sorteringsaktiviteter-ordinær tallforståelse
hvor mange: små, mellomstore, store
tierbunter(siden 10 spiller så stor rolle i tallsystemet vårt), kardinaltallforståelse
antallskonservering: at tallet på noe er uavhengig av type objekt og plassering,
5 er 5 enten det er fingre eller biler
Ordinal: uttrykker rekkefølge, første - andre osv.
sortere objekt etter egenskaper
Kardinal: antall/mengde
En elev med godt kardinaltallsbegrep kan telle, og kan svare på hvor mange ved å oppgi det siste ordet han kom til i tellingen.
Nabotall: tall som er en eller to mindre enn, og mer enn.
Innen matematikkdidaktikk støtter man seg særlig til et sosialkonstruktivistisk læringsyn og en sosiokulturell tilnærming til faget. Viktig at eleven er den aktive i læringsprosessen, lærer kan ikke lære for eleven. Viktig at eleven i samspill med andre knytter nye oppdagelser til tidligere erfaringer. Derfor må pedagogen tilrettelegge for nye erfaringer som bygger på de erfaringene barnet allerede har.
Ifølge en sosiokulturell tradisjon skjer læringen i samspill med omverdenen. Lærer må legge til rette for samarbeid og kommunikasjon. Lek er en læringssituasjon der dialogen dominerer. Teoretikere som Vygotsky legger stor vekt på språkets betydning for begrepslæring. Matematikkspråket er et fremmedspråk, et språk av 2. orden som barna må få oversatt av læreren til et språk de kan forstå. Ved å observere og delta i barnas lek får læreren mulighet til å bli kjent med barnas språk av 1. orden. Leken gir erfaringer å reflektere rundt: Hva skjedde? Hvorfor..? Hva hvis..?
Barns matematikkspråk innebærer tegninger og kroppsspråk.
Undersøkelseslandskap
I et undersøkelseslandskap vil eleven lete etter sine egne problemstillinger, lage sine egne løsningsmetoder og finne sine egne løsninger, mens han i en oppgavediskurs vil være overbevist om at læreren har en bestemt løsningsmetode og et bestemt svar i tankene, og vil være mest opptatt av å finne fram til det læreren tenker på.
Sentrale punkter i undervisning med undersøkelseslandskap:
1: Det matematiske problemet
2: Ulike uttrykksformer og abstraksjonsnivåer
3: Kommunikasjonen
Idealet er å la elevene være aktive og ta del i konstruksjonen av egen kunnskap, i mange tilfeller gjøres det best ved at lærer stiller nye spørsmål heller enn å besvare elevenes spørsmål. Fordelen er at læreren kan sette rammer og nye faglige mål: Spørsmålet peker ut retning for arbeidet og skaper en ny utfordring.
lærer veksler mellom å styre arbeidet i en retning, og å la elevene selv finne ut.
Gir indre motivasjon
ikke kopiere en bestemt framgangsmåte, men utforske problemstillingen med alt de har av kompetanse og hjelpemidler.
Gjennom dialogen med læreren mobiliseres elevenes forkunnskaper, slik at de ser lettere sammenhenger mellom fagstoff og tidligere erfaringer. Elevene blir i stand til å tenke selvstendig, basert på innsikt og erkjennelse.
Geometri
3. Logisk ordning
relasjoner mellom egenskaper
2. Analyse
egenskaper til figurer
1. Gjenkjennelse
figurer/klasser av figurer
Lesing og skriving virker spesielt positivt inn på den kognitive utviklingen. Innenfor matematikken har Bruner laget en modell som består av tre kategorier:
- Einaktiv representasjon: Kunnskap blir uttrykt gjennom kroppen (Når vi klapper 3gangen eller føler med hendene hvordan er sirkel er)
- Ikonisk representasjon: Vi uttrykker oss gjennom mer eller mindre stiliserte bilder.
- Symbolsk representasjon: Vi bruker skrifttegn av ulike slag.
Malmers prosess:
Algoritmer(automatikk, arbeid med barns egne algoritmer før en innfører standardalgoritmer)
Symboler(oversett barns regnefortellinger til formelt språk)
Språk(øve på matem. fortellerspråk)
Abeidsfase(arbeid med konkreter)
Bli kjent med barns erfaringer
Gåter/vitser
gjenta ord, og bruk ordene i meningsfulle sammenhenger.
tema(meg selv, mat, klær, kropp, lek)
felles tekstskaping
Illustrasjoner
konkretiseringsmatriell
bruke bilder som grunnlag
høytlesing
forklar sammenheng mellom ordforråd og leseforståelse/skolesuksess
faste rytmer
øve på å følge instruksjon
Språkleker og rimord
sammenligne ord, finne ord som rimer
klappe rytmer
lære dikt utenat
ligg til grunn for det skriftlige
?
”det språket elevene til enhver tid behersker på veien til å bli god nok i norsk”
den minoritetsspråklege elevens variant av norsk
magebarn
fotfingre
Avansert
Likestilt med norsk
Selvstendig
svakt ordforråd, viktig å konkretisere, bruk bilder
Elementær
Kan få ord, bruker kroppsspråk/mimikk, har bruk for morsmålsopplæring
aksent kan føre til negative reaksjoner
Opptatt av hvordan elevene lærer gjennom observasjon, hukommelse og analyse som gir dem erfaringsbasert og fornuftsbestemt kunnskap.
Vektlegger pugging og hukommelsestrening.
Bandura: Observasjon, etterligning, selvtillit
Opptatt av hvordan elevene gjennom dialektisk samhandling med omgivelsene konstruerer sin egen læring.
Vektlegger problembasert læring, aktivisere egne tanker i oppgaveløsning
Metakognisjon: Refleksjon sammen med andre vesentlig for læring og forståelse.
Snakke om hva vi skal lære(lærestoffet), og hvordan vi best lærer(læringsstrategier, arbeidsmåter).
Freud, Eriksson: Personlighetsteorier
6-åringen er i en overgangsfase mellom barndom og skolealder
Leken et uttrykksmiddel for barns føelser, utløp for frustrasjon, leke tannlege.
Mead: Selvoppfatning
6-åringen: Behov for positiv selvoppfatning
Forstår oss selv gjennom å speile oss i andre
Signifikante andre - reaksjoner - endring
Bruner: Stillasbygging
Støttende læring:
-Tilpasse stoff og problemer til elevenes nivå
-Demonstrere tankeprosesser for elevene
-veilede trinnvis gjennom problemet
-gi detaljerte tilbakemeldinger, og la elevene prøve på nytt.
-stille spørsmål som gjør elevene oppmerksom på nye innfallsvinkler.
Støttende stillas kan være å legge til stemme når man prøver å lese innvendig.
kompetente jevnaldrende, opptatt av språket.
Vygotskij: Språket er tankens verktøy, konstruerer kunnskap i samhandling med andre, miljøorientert teori
Læring er en aktiv prosess
Læring ikke bare en individuell prosess, proksimal utv.sone("det barnet får til idag med litt hjelp, klarer det alene imorgen")
Piaget: Kognitive teorier
Aktiv læring gjennom konkrete erfaringer
6-åringen er i en overgangsperiode mellom preoperasjonelt og konkretoperasjonelt stadie
Barns intellektuelle utvikling skjer i et samspill mellom individ og miljø
Barn utvikler seg i stadier, og lærer gjennom prosesser: Assimilasjon(hva kan jeg fra før..) og akkomodasjon(tilpasse, hvordan løse oppg.) God undervisning veksler mellom disse
Dewey: Learning by doing & reflection
Reflection
Å snakke hjelper oss å klargjøre hva vi vet. Å høre andre utdype tankene våre gir oss mulighet til å forstå bedre.
Læring gjennom erfaringer er sentralt både i norsk og matte. Lære noe som vi ser på som så viktig at vi bruker det også når undervisningen er slutt(skriving, lesing ok. - ikke alltid slik med matte -> LK06: matte skal gi elevene RIKE ERFARINGER!)
Elev som bare har sett kvadrater i standardposisjon kan ha vanskeligheter med å kjenne igjen dette i andre posisjoner. Konkreter kan gi såkalla "rike erfaringer" figurene i bok og på tavle ikke gir.
