Celler
Transport
Membran
Tar imot signaler, tolker dem og forteller cella hva den skal gjøre
Selektiv permeabel
Permeabel (gjennomtrengelig) for små ikke-polare molekyler som O2 og CO2 og svært små polare molekyler som vann
Impermeabel (ugjennomtrengelig) for store vannløselige molekyler og ioner.
Helt eller delvis permeabel for fettløselige forbindelser
Passiv transport
Diffusjon, f.eks. osmose
Cella bruker ikke energi for å gjennomføre transporten
Skjer med konstentrasjonsgradient
Aktiv transport
Koblet til en metabolsk energikilde
Mot sin konsentrasjonsgradient
Kotransport: transport av molekyler eller ioner ved hjelp av bæreproteiner.
ionepumper
Transportproteiner
Bæreproteiner
Binder spesifikke proteiner og endrer form, slik sat det lr seg transportere gjennom membranen.
Kan skje passivt eller aktivt
Deles i tre:
Symporter
Antiporter
Uniporter
Kanaler
Porer i membranen
Skjer raskere enn ved bruk av bæreproteiner
Underemne
Endocytose og eksocytose
Membranpotensial
Forskjellen i elektrisk ladning i og utenfor en celle
Prokaryote celler
Encellede eller kolonidannende organismer
Bakterier
Struktur
Fra 1 - 5 mikrometer
3 former
Kuler (kokker) Er sirkulære, og kan forekomme enkeltvis, i par eller i kjeder av mange celler.
Staver (basiller): Er sylinderformet, er vanligvis solitære og kan forekomme i par.
Spiraler: Inkluderer spiriller som kan være alt fra kommalignende til lange spiralformede kveiler eller korketrekkerformet.
DNA ligger i en lukket sløyfe
Kan ha plasmider
Cellevegg
Opprettholder formen i ulike og hindrer cella fra å sprekke
Hypotont miljø: Celle inneholder flere oppløste partikler enn miljøet
Hypertont miljø: Miljøet inneholder flere oppløste partikler enn cella.
Sørger for fysisk beskyttelse
Laget av peptidglykan
Hos arkebakterier er celleveggen laget av polysakkarider og proteiner.
Annerledes enn hos eukaryote celler
Kapsid
Evt. fimbrier og flagell
Funksjon
Nedbryting
Nitrogensyklus
Symbiose
Gunstige og skadelige for mennesker
Fremstilling av mat
Brukes i forskning
Deles inn etter levemåte
Saprofytter: Nedbrytere, lever av dødt materiale
Parasitter: Snylter på andre levende organismer
Mutualister: Lever i et gjensidig nytteforhold med andre organismer
Autotrofe: Er selvforsynt med energi ved hjelp av kjemo- eller fotosyntese
Reproduksjon
Binær fisjon (todeling)
Ukjønnet
Avkommet er genetisk lik forelderen
Alle cellekomponentene fordobles, så dattercella får egne identisk like celler.
Bakterier i en koloni er identisk like
Kan skje mutasjoner, slik at det blir genetisk variasjon.
Genetisk rekombinasjon: Dannelse av nye genkombinasjoner ved at DNA fra to individer settes sammen. Kan skje på tre måter
Transformasjon: DNA tas opp fra omgivelsene
Transduksjon: Virus overfører bakteriegener fra én bakterie til en annen
Konjugasjon: En bakterie sender ut en pilus, en tynn utvekst som fører DNA til en annen bakterie. Mottakeren må ha en F-plasmid for å kunne motta DNA. (Horisontal genoverføring)
Egenskaper
Fra 0,1 - 10 mikrometer
Ingen kjerne eller kjernemembran
Ingen organeller
Virus
Har arvematerial
Sirkulært eller lineært arvematerial
Omgitt av proteinkappe (kapsid)
Dobbelttrådet eller enkelttrådet
Består av DNA og/eller RNA
Inneholder noen få eller flere hundre gener
Mangler evne til stoffskifte
Kan ha membran
Fra 0,02 - 0,3 mikrometer
Kan infisere alle typer organismer
Avhengig av vertscelle for reproduksjon
Intracellulær tilstand:
Ekstracellulær tilstand: Virus kalles viron, og viruset kan overføres til en ny vert og trenge inn i vertscellen for reproduksjon. Arvemateriale blir overført, verten kopiererarvematerialet og danner nye proteinkapper. Kan føre til sykdom.
Kan ikke bekjempes med antibiotika.
Den enkleste av alle genetiske systemer
Mobile genetiske elementer, fordi de ikke har eget stoffskifte. De er dermed ikke celler og ikke liv.
Klassesystem
DNA-virus
Dobbelttrådet DNA
Enkelttrådet DNA
Vert: dyreceller
RNA-virus
Dobbelttrådet RNA
Enkelttrådet RNA (virker som mRNA)
Vert: Planteceller
Enkelttrådet RNA (oppskrift for mRNA)
Enkelttrådet RNA (oppskrift for DNA)
Vert: dyreceller (bortsett fra enkelttrådet RNA (virker som mRNA)
Kommunikasjon
Mottakelse av signaler
Signalmolekyl bindes til reseptor i PM, cytosol eller kjernen (protein). Reseptoren endrer form og sender signalet videre.
Signaloverføring
Lokalt
Gjennom plasmodesmata
Lengre avstander
Hormoner
Langstrakte nerveceller (hos dyr)
Proteiner endrer form, fosforylering eller defosforylering
Ioner fungerer som sekundære budbringere
Aktivering av respons
Aktiverer enzym som enten regulerer aktiviteter i cytoplasma eller aktiverer transkripsjonsfaktorer som skrur gener av og på.
Eukaryote celler
Dyrecelle
Forskjell fra plantecelle
Lysosom
Ekstracellulær matriks
Flagell
Plantecelle
Forskjell fra dyrecelle
Cellevegg
Vakuole
Kloroplast
Plasmodesmata
Egenskaper
Har kjerne med kjernemembran
Har organeller med membran
Fra 10 - 100 mikrometer
DNAet er innenfor kjernemembran
Cellens bestanddeler
Cellekjernen
Kromatin
Innenfor kjernemembran
DNA, organisert i kromosmer
Inneholder det meste av DNA i en celle
Nukleos
Her skjer ribosomsyntese
Kjernemembran
Dobbeltmembran
Kjernepore
I kjernemembran
Plass til at mRNA kan trenge gjennom
Celleoverflaten
Plasmamembran
Bygget opp av lipider, mest fosfolipider. Mye kolesterol i dyreceller.
(hydrofil og hydrofob ende)
Kontrollerer transport med en selektiv permeabel
Underemne
Proteiner med mange oppgaver
Cellevegg (P)
Opprettholder form
Ekstracellulær matriks (D)
Glykoproteiner, kollagen
Mekanisk støtte og viktig i immunsystemet
Kanaler
Desmosomer
Tette forbindelser
Åpne forbindelser
Endomembransystemet
Golgiapparatet
Fabrikasjon, lagring, sortering og eksport av makromolekyler
Flate membransekker stablet som pitabrød
Cis: Tar imot vesikler fra ER
Trans: Nye vesikler produseres og sendes videre.
Transportvesikler transporterer produkter ut av cella.
Kan produsere makromolekyler
Endosom
Cellas lagerrom
Vesikler lagrer og bryter ned makromolekyler fra omgivelsene
Bruker enzym sendt fra GA til å bryte ned. Fortsetter nedbrytingen i lysosomene.
Endoplasmatisk retikulum
Glatt: Har ikke ribosomer på overflaten
Deltar i metabolske prosesser, produserer lipider, oljer, steroider osv. Mye i testikler og eggstokker.
Kornet: Har ribosomer på overflaten
Syntetiserer proteiner for transport ut av cella
Biosyntesefabrikken
Lysosom (D)
Renovasjonsavdeling
Finnes i alle dyreceller og i noen planteceller
Fordøyer makromolekyler og resirkulerer cellas eget materiale
Membrenomslutta sekker
Vakuole (P)
Membranomslutta vesikler, saftrom
Renovasjon hos planter og sopp som mangler lysosomer.
Sørger for stivheten til cella
Lagrer giftstoffer, ioner, pigmenter og andre makromolekyler
Også vanlig hos ferskvannsprotister
Vannregulator
Cytoskjellettet
Mikrotubuli
En del av reisverket som holder cellen oppe og som er dynamisk
Hule, tykke rør.
transport av vesikler
Intermediære filamenter
De tynneste fibrene.
Oppretthoder form, muskelsammentrekning, cytoplasmastrømning, cellebevegelse og celledeling.
Mikrofilamenter
Mellomtykke fibre
Det sterkeste i cytoskjellettet
Ankrer fast cellekjernen
Andre ting
Ribosom
Proteinfabrikk - proteinsyntesen (mRNA bindes)
Består av rRNA og en stor og en liten enhet og proteiner
Blir satt sammen til ribosom i cytoplasma
Kan flyte fritt i cytoplasma eller være bundet til kjernen eller ER
Mitokondrium
Energistasjon/kraftverk
Her skjer celleånding
Tusenvis per celle
Flest i muskelceller
Enzymer i mitokondriematriks deltar i Krebssyklus
Inneholder eget DNA og ribosomer, og kan produsere noeon proteiner selv. Resten som mitokondriumet trenger, transporteres fra kjerne-DNA.
Cytosol
Væsken som organellene flyter rundt i
Cytoplasma = alt celleinnhold utenom cellekjernen
Peroksisom
Produksjonshall
Metabolisme
Nedbryting av fett og detoksifisering
Isolerer giftig H2O2
Plasmodesmata (P)
Kanaler i celleveggen
Kloroplast (P)
Cellas solcelleplanel
Fotosyntese
Ineholdet tylakoidmembran som er organisert i granum. Stroma er væska utenfor.
Flagell (D)
Satt sammen av mikrotubuli