Forvandling
Forvandlingstenking
Hva om det er slik at måten vi setter pris på det individuelle i dagens vestlige samfunn, er et produkt av bildemedier som ustanselig fokuserer på enkeltpersoners reaksjoner, opplevelser og følelser. Vi tror vi skaper kommunikasjonsteknologiene, at de er våre redskaper for å sende og motta budskap. Men kanskje er det de som skaper oss?
forskjellen som mediet gjør
Marshall Mcluhan
Det parasosiale
mediert kommunikasjon kan gjerne ses på som en avledet variant av ansikt til ansikt kommunikasjon
Eksempel: portrettintervju er hentet fra ansikt til ansikt samtalen
Fortellinger i medienes fiksjonssjanere
sterotypier blir opheiset
Forholdet mellom frontfigur og publikum
identifisere seg med
Frontfigurer og mediers publikum engasjerer seg i en form for gjensidig tilpasning til hverandre
Horton og Wohl - parasosial interaksjon
en illusjon som partene ser ut til å tro på samtidig som de gjennomskuer den
Å akseprere på foreløpig basis de forskjellige rollene man blir tilbudt gjennom mediet - som mottaker om ømme følelser npr man blir tiltalt av en eller annen romeo på skjermen, eller om konsument når man blir tiltat av en selger i en reklame
Persona
En væremåte som gjør mediers sjerner i stand til å oppnå fortrolighet med seerne på et personlig plan
Figurerer jevnlig i mediene, slik at publikum etter hvert opplever dem som en de lever med over tid
Jakten på den gode samtale
refleksivitet
Sammenligne andre verdener med sin egen
Gir en impuls til stadig endring
kontrast til medieverdens overfladiskhet
Ansikt til ansikt
Samling for ros og trøst
Familie og venner
Offentlig samtale
gode samtale er ideal for den offentlige også
Politikere kommer ikke i møte med folket fordi de ikke kommer i møte med hverandre
Micheal Schudson
orientere seg om å løse problemer, ikke trives sammen
Mediene har gjort det mulig å operere med samtaleidealet
Ikke et demokratisk felleskap uten mediene
Mediene låner den gode samtalen
(skeptikere - for underholdning og for å tjene penger)
Mediet former samfunnet
mediesamfunn og informasjonssamfunn
mediumsentrerte teorien prøver å fortelle hvordan medier har en samfunnsformende effekt
Visse kommunikasjonsteknologier favoritiserer forskjellige personer og grupper i samfunnet som forvaltere av kunnskapen
Harold Innis - en bias eller vridning i kommunikasjonen
Teknologien vrir kommunikasjonen mot visse kunnskaper og mot visse samfunnstrukturer og kunnskapsforvaltere
Overgang fra trykkmediene til elektroniske mediers tid
TV og dataspill kan foråsake "bokas død"
Ødelegger barnas leselyst
Kausal tenking --> additiv tenking
Skriftmediene forutsetter en distanse mellom mennekse og verden - som gir rom for rasjonell tenking som evnen til å reflektere og beskrive
Neil Postman - svart på hvitt er ikke interessant i seg selv og derfor leder de oss inn mot innholdet
Borte-titt-deg verden - der følelsesmessig intenistet og umiddelbar tilfredstillelse har tatt over
elekroniske bildemedier krever mindre konsentrasjon, men gir mye magrere innsikt
Joshua Meyrowitz
No sense of place
Tv kan forstås til og med av en toåring
Nye medier har lavere terskel enn trykkmediene
Det å forstå visuelle budskap har intet å gjøre med tolkningskompetanse
Allmenn tilgjengelighet
jevner ut ulikheter i makt og autoritet
ansikt til ansikt kommunikasjonen er full av slike skiller for informasjonen
Noen medier støtter opp slike skiller: lærerbøker for elever, fagbøker for lærere
Elektroniske medier river ned skillene
foreldre kan ikke snakke som de gjør om barna på soverommet sitt dersom det manglet vegger inn til barnerommet
Foreldre og lærere vil være ungdommelige og kule, mens barn og elever blir stadig tidligere innvridd i voksenlivet
effekter av de elektroniske medienes innmarsj i samfunnet
ansikt til ansikt preget idealer av kommunikasjon
Tale mangler varighet
Er ord uttalt er det borte med en gang
Det man vet er det man husker
En bok sier det samme uansett hvem som oppsøker den
Walter Ong
radio - er mer planlagt, mer kontrollert og mer kompetent
Elektroniske mediers virkning betydelig, men også komplekse