Kapittel 1: Dei tidlegaste menneske og samfunn
Kompetansemål
Jordbruksrevolusjonen
For omtrent 12 000 år sidan begynte den endringa som framleis i dag vert rekna som ei av dei aller viktigaste i menneska si historie.
På same måte som folk begynte å dyrke jorda, begynte dei og å ta kontroll over dyr. I utgangspunktet var naturlegvis alle dyr ville. Men dyra kunne gjerdast inn og temjast, og sikre tilgangen på kjøt og mjølk til mat, og hud til klede og utstyr.
Beinrestar viser at sauer og geiter vart haldne som tamdyr for om lag 10 000 år sidan. Kveg, vassbøffel og lama var andre dyr som vart temde.
Det første jordbruket
Jordbruket starta i området vi kallar «den fruktbare halvmåne » for ca. 10 000 år sidan, men nådde ikkje Nord-Europa før 6000 år seinare.
Kva var årsaken til overgangen frå eit jeger og samlarsamfunn til eit jordbrukssamfunn?
Flokker av jegarar og samlarar slo seg ned i "den fruktbare halvmåne" i Midtausten. Her var det fjell og skog fulle vav ville sauer, geiter, griser og kyr. Langs elveslettene fann menneska viltvoksande kveite, rug og bygg. Behovet for å flytte vidare vart mindre.
Ein opplevde også at jakt på store landpattedyr var vanskelegare pga overjakting.
Menneksa starta å gripe inn og forme naturen. I staden for å hauste frå det som vakste vilt, tok dei frø av dei ville kornslaga og planta dei nær busetningane.
Menneska lærte seg metodar for å dyrke jorda. Åkerbruk i næringsrik aske på avsvidde skogs- og buskområde ga større avlingar enn det ein kunne hente i utmarka. Kunstige vanningssystem utvida areala for dyrkbar jord og førte til større forutsigbarheit i matproduksjonen.
Menneska lærte å domestisere ville dyr. Ved å temme og gjerde inne griser, sauer, geiter og kveg fekk ein viktige ressurssar som kjøt, melk, ull og skinn. Hundar (temma ulvar) kunne bli brukt til jakt, vakthald og som kjæledyr. Bøfler og hestar ga muskelkraft til pløying og transport.
Domestisere: prosess der eigenskapane til dyr og planter blir endra og tilpassast det menneskelege miljø, feks som hysdyr eller nytteplanter.
Kva var konsekvensen av jordbrukssamfunnet?
Jordbruket gjorde at folk kunne slutte å flytte rundt for å sanke nyttevekstane dei trengde, og heller dyrke det der dei budde.
Menneska kunne nå bygge opp en identitet knyttet til gården og lokalsamfunnet de bodde i. Overgangen til jordbruk gjorde også at folk kunne samle opp mye mer eiendom enn tidligere. Tidligere kunne ikke en stamme eie mer enn de kunne frakte med seg.
Film på 2:17
Dybdelæring
Hugsar du?
Oltida
Dei første sivilisasjonane
Mesopotamia
For om lag 5500 år sidan voks dei første sivilisasjonane i verda fram på elveslettene ved Eurfat og Tigris i det noverande Irak.
Folket her vart kalla sumererne. I dag er lite eller ingenting igjen av denne berømte sivilisasjonen, sett bort frå enkelte ruinar, nokre gjenstandar og nokre tekstar.
Kunsten til sumererne var brukt til å forbetre forholdet mellom dei og gudane deira. Sumererne risset ting inn i leire og stein.
Mesopotamia tyder "landet mellom elvene". Ved hjelp av kanalar førte ein vatnet frå dei store elevene utpå markene. Dette gjorde det mogleg å dyrke mat i det tørre ørkenlandskapet.
Det er vanleg å bruke ordet "sivilisasjon" om tidlege samfunn som hadde oppnådd eit visst nivå av spesialisering og ein viss storleik.
Jordbruksoverskuddet åpnet for at noen i samfunnet kunne spesialisere seg. I stedet for å produsere mat selv, kunne noen ha lønnet arbeid og bruke lønna til å forsørge seg. Jordbruksoverskuddet la dermed også grunnlaget for yrker og en pengeøkonomi.
Oppgåve
Ein fekk yrke, som handverkarar, handelsmenn, prestar, kunstnarar, offentlege tenestemenn osv.
Potter
Slik forandra Mesopotamia verda
Mesopotamias byfolk er de første vi kjenner til som brukte tallet 60 som grunnlag for måling av tid. Det la grunnlaget for at vi har et minutt som varer i 60 sekunder og en time som varer i 60 minutter.
I Mesopotamias ble legekunsten mer systematisk. Sykdommer ble behandlet med både religiøse ritualer og vitenskapelige metoder. Behandlingene omfattet blant annet bruk av skilpaddeskall, slangeskinn, fiken og frø.
Hjulet
Det eldste funnet av hjulet er gjort i Mesopotamia og kan dateres til 3500 f.Kr. Men hjulet ble antagelig oppfunnet i flere kulturer samtidig. Hjulet ga store transportmessige fordeler, da de først klarte å lage en helt rund form.
Mynter i metall ble for første gang brukt som betalingsmiddel i Mesopotamia. De ble kalt shekel, og én måneds arbeid var verdt en shekel. Tidligere var leireklumper i ulike størrelser og fasonger brukt til handel og byttehandel.
Spesialiseringa førte til sosial lagdeling, dvs større skilnadar mellom høg og låg i samfunnet
Oppgåve
Oppgåve
Meir organiserte samfunn
Alle menneskelege samfunn treng nokre felles reglar for å kunne fungere, og med fleire menneske kjem behovet for ei sentralmakt som organiserer fellesoppgåver.
Det var nødvendig å grave ut kanalar for å gi plantene nok vatn om våren, og det måtte byggjast dike som verna mot flaum.
For å forsvare byane og for å utvide territoriet gjennom krig vart det bygd bymurar og oppretta hærstyrkar. Kontroll over hær og politi var eit viktig maktgrunnlag for dei som sat på toppen av samfunnet, ettersom desse styrkane også kunne setjast inn mot vanlege folk dersom dei uttrykte misnøye eller gjorde opprør.
Bystatar
For om lag 5000 år sidan herska bystatar som Ur og Uruk i Mesopotamia over store område utanfor sine eigne bykjernar, og dei kunne ha opptil 50 000 innbyggjarar.
Ur
Omkring 2200 f.Kr mista dei sumeriske byane sin sjølvstende og vart innlemma i Babylonia.
Religion
I dei første sivilisasjonane brukte leiarane ofte religionen som grunnlag for utøving av makt. Ved å stå fram som slektning eller venn av gudane kunne dei som sat på toppen av samfunnet, hevde at avgjerdene eigentleg var viljen til gudane.
Skriftspråk
Den første skrifta vi kjenner til, er kalla bildeskrift fordi ho bestod av teikningar, ikkje bokstavar. Kvart teikn gav oftast att eit ord, ikkje ein enkelt lyd, slik som i alfabetet vårt.
Kileskrift og hieroglyfar er døme på skriftspråk som har utvikla seg frå biletskrift, der teikna representerer både ord, stavingar og lydar. Begge er om lag 5000 år gamle. Kileskrifta stammar frå den sumeriske befolkninga i Sør-Mesopotamia. Namnet på skrifta heng saman med at skriftteikna vart pressa inn i fuktig leire med ein pinne og såg ut som kilar
Kileskrift
Hieroglyfar
Hieroglyfane stammar frå Egypt, og dei kan ein studere gjennom funn av tusenvis av gamle rullar. Bokstavskrifta, der kvart teikn står for ein enkelt lyd, vart utvikla for om lag 3500 år sidan
Oppgåve
Egypt - Faraones land
Av alle oltidens sivilisasjoner har egypterne etterlatt seg de mest spektakulære historiske levninger.
Pyramidene 5.min
De eldste sporene fra denne sivilisasjonen er fra ca 3500 f.kr
Den egyptiske sivilisasjonen har spesielt en ting felles med den mesopotamiske: avhengigheten av elvevann.
Hver år flommet Nilen over og la igjen et næringsrikt lag med slam som egnet seg godt for jorbruk
Faraoen stod øverst i den egytiske sivilisasjonen. Han ble sett på som en gudommelig konge.
Elverika - 5min
Hugsar du? s. 43
Dei første menneska
Ut frå skjelettrestar meiner fleire forskarar at menneska skilde lag frå apene for rundt fem millionar år sidan.
Australopithecus
For tre-fire millionar år sidan, levde ei menneskeliknande ape, som vi kallar Australopithecus i Aust-Afrika. Mange reknar den som ein forfar til menneskearten.
Homo habilis
Homo habilis levde for ca. 2,5 millionar år sidan, og er den første som vert omtala som menneske. «Homo» betyr menneske på latin, og homo habilis betyr «det dyktige mennesket».
Forskarane meiner at denne arten var i stand til å lage enkle steinreiskapar, og hadde eit hjernevolum på rundt halvparten av det menneksa i dag er utstyrt med.
Homo erectus
Ein seinare art vert kalla Homo erectus, det oppreiste mennesket. Funna tyder på at homo erectus kunne gjere opp eld og bruke reiskapar av bein.
Homo sapiens
Frå 600 000 til 200 000 år sidan er det både i Afrika og Europa gjort funn som vitnar om ein ny art, kalla Homo sapiens - "det forstandige mennesket". Homo sapiens er forfar til både Neandertalmennesket og oss, Homo sapiens sapiens, omsett til det moderne mennesket
Neandertalarane
Neandertalarane var ein kraftig, fysisk veltilpassa art, men mindre dyktig til å bruke reiskapar enn det moderne mennesket. Nyare forsking tyder på at neandertalar-menneska og dei moderne menneska levde side om side i omtrent 20.000 år, før neandertalarane vart borte. Og det ser også ut til å ha vore ei viss genetisk utveksling mellom dei to.Dermed er det kanskje ikkje rett å seie at neandertalarane døydde ut. Kanskje lever dei vidare i oss?
Kort film om utviklinga til mennesket
Jegerar og sankarar
Menneska har levd som jegarar og sankarar fra til dei begynte å dyrke jorda ca. 10 000 år f.Kr. Dvs over 95 % av Homo sapiens tid på jorda.
Før jordbruket levde menneska av jakt, fiske, frukt, bær, nøtter og planter. Reiskapane var av stein, tre og bein; kleda var laga av skinn
Jegerane og samlarane hadde inngåande kjenneskap til naturen. Dei hadde kunnskap dyretrekk og spor, kva planter som var giftige osv.
Arkeologiske funn har vist at buplassane deira var holer, enkle telt eller hytter. Det var sjeldan at det levde fleire enn 100 menneske saman.
Holer
Forskarane er usikker på kor lenge dei levde. Nokre seier at snittalderen var 20 år, andre seier 30 og 40 år.
Høg barnedødlegheit, vart ein sjuk fanst det ikkje noko effektiv behandling. Gruppene var stadig på vandring og barn, eldre og sjuke risikerte å bli etterlatt eller drepne om dei utgjorde ein ekstra belastning.
Menneska kunne ikkje bu ein fast stad, men måtte flytte etter matressursane. Det kan ha vore vanleg at dei følgde etter flokkar av dyr, som også var på årvisse, sesongbestemte vandringar.
Nomadar vert brukt som omgrep på folkegrupper som flytter frå stad til stad.
Hulemaleriene i Lascaux
Venus of Willendorf
Jakta kunne gå hardt ut over somme dyreartar. Det er grunn til å tru at mammuten vart utrydda pga menneksa si overjakt.
Mammutjakt