arabera Hanna Ustad 4 years ago
444
Honelako gehiago
-i det punktet på netthinna der synsnerven går ut bak øyet, finnes det ingen sanseceller (dette punktet kalles den blinde flekken)
-to typer sanseceller i netthinna:
.-tappene=følsomme og nøyaktig
-stavene er fordelt rundt på netthinna
-de fleste tappene er konsentrert rundt et bestemt punkt på netthinna (kalles den gule flekken, plassert rett bakenfor pupillen)
-stavene oppfatter sidene av synsfeltet, derfor ikke så godt fargesyn ut mot sidene
-ligger bakerst i øyet
-her fokuseres lysstrålene til et skarpt bilde
-består av tusenvis av sanseceller
-sansecellene står i forbindelse med nerveceller som samles bakerst i øyet (danner synsnerven)
-laserlyset=består av bølger med bare en bestemt bølgelengde
-brukes til øyeoperasjoner
-den energirike laserstrålen fordamper bort noe av vevet i hornhinnna
-laserstrålen "sveiser" igjen blodkarene mens en skjærer, slik at det ikke begynner å blø
-den høye temperaturen dreper bakterier, derfor liten fare for infeksjon
-hvis man ikke klarer å skape et skarpt bilde på netthinna, må man hjelpe øyet med en ekstra linse (brille eller kontaktlinse)
-ser skarpt før det når fram til netthinna, og er lettere å se skarpt nært enn langt unna=nærsynte
-for å hjelpe øyet med å flytte bildet litt bakover i øyet bruker vi konkave linser som sprer lysstrålene slik at det dannes et skarpt bilde på netthinna (slike briller kalles minusbriller)
-ser skarpt langt bak i øyet, bakenfor netthinna, og er lettere å se skarpt langt unna enn nært=langsynte
-for å hjelpe øyet med å flytte bildet framover i øyet bruker vi konvekse linser som samler lysstrålene (slike briller kalles plussbriller)
-lyset som kommer inn i øyet, blir brutt i hornhinna og i væskerommet bak hornhinna
-passert pupillen-->øyelinsen
-øyelinsen=en konveks linse som samler lysstrålene til et bilde bakerst i øyet, på netthinna
-linsen fokuserer på lysstrålene, slik at bilde blir skarpt
-linsen er festet med mange tynne tråder til en ringmuskel
-regulerer linsen ved å stramme og slakke disse trådene
-ser noe langt unna=linsen ganske flat
-ser noe nærme=rundere form, for å gi et skarpt bilde på netthinna
-bestemmer hvor mye lys som slipper inn i øyet
-sterkt sollys=pupillen liten og slipper inn bare litt lys
-mørkt=pupillen stor, slipper inn så mye som mulig
-reguleres automatisk
-lysstrålene endrer retning når de går fra et stoff til et annet (f.eks luft til vann)
-korteste veien er ikke alltid den korteste
-lyset går saktere i vann enn i luft=lyset blir brutt
-fra luft til vann, blir lyset brutt mot innfallsloddet (vinkelen minsker), betyr at brytningsvinkelen er mindre enn innfallsvinkelen
-fra vann til luft, vinkelen øker, brytningsvinkelen er større enn innfallsvinkelen
-på en solskinnsdag kan et forstørrelses glass få papir til å brenne ved å holde det på et spesielt punkt (brennvidden), kalles brennglass
KONVEKSE LINSER
-samler lysstrålene
-glasset er tykkest på midten
-lysstrålene fra sola er parallelle, den konvekse linsen samler lysstrålene i ett punkt (brennpunkt)
KONKAVE LINSER
-sprer lysstrålene
-tynnest på midten
-ser gjennom en slik linse, ser vi et forminsket bilde
-hvis innfallsvinkelen er større enn omtrent 50grader, kommer ikke lysstrålen opp av vannet, den blir bare reflektert fra vannoverflaten ned i vannet igjen=totalrefleksjon
-glass og luft blir en lysstråle totalreflektert hvis innfallsvinkelen er større enn 42grader (optiske fibre)
-brukes til å overføre blant annet datasignaler, telefonsamtaler og fjernsynssignaler
-kan overføre langt flere telefonsamtaler enn de gamle, tykke kobberledningene
-lyset treffer en ujevn overflate, blir lysstrålene reflektert i alle retninger
-lyset treffer en jevn overflate (plant speil), blir lysstrålene reflektert på en spesiell måte, lysstrålene treffer speilflaten med en bestemt vinkel og blir sendt ut igjen med en like stor vinkel (refleksjonsvinkelen=innfallsvinkelen)
-speil som har form som innsiden av en ball
-forstørrer bildet
-speil som har form som utsiden av en ball
-forminsker bildet, får mer i speilbildet enn om det er plant
-hvis vi sender sollyset inn mot et glassprisme, får vi fram fargene i regnbuen=solspektertet
-fargene i solspektert:rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett, som lager ordet ROGGBIF (enklere å huske)
-sollys skinner på en genser, reflekteres noe av lyset, som bestemmer fargen på genseren
-mye av sollyset reflekteres ikke tilbake=genseren absorberer noe av sollyset
-energien blir igjen i genseren, fører til at temperaturen øker
-rød genser=reflekterer rødt lys, og absorberer resten tilbake, derfor rød
-hvit genser=reflekterer alle fargene like godt, og absorberer det meste av lyset tilbake, derfor hvit
-svart genser=reflekterer nesten ikke noe lys, derfor svart
-innendørs har vi andre lyskilder enn sola
-oppstår ved at det blir brutt i et glassprisme
-vi er vanligvis regnbuen når været skifter fra sol og regn
-når solstrålene treffer vanndråpene i lufte, blir lyset brutt inni dråpene
-vender oss mot regnbuen=sola alltid bak oss
-gjenstander som sender ut sitt eget lys, kalles ekte lyskilder (sola)
-andre gjenstander lyser bare fordi de sender tilbake lys når lyset fra en lyskilde treffer dem og blir reflektert (månen)
-når lyset treffer en gjenstand og kastes tilbake, sier vi at lyset blir reflektert
-tre typer tapper på netthinna, som er knyttet til hver sin farge:
-når alle typene tapper blir stimulert av lys samtidig, oppfatter vi lyset som hvitt
-hvis vi stirrer intenst på en bestemt farge, stimulerer vi noen av -tappene spesielt mye
-hvis vi da flytter blikket på en hvit flate, blir alle tappene stimuleret
-de tappene som har vært aktiv en stund , virker ikke like godt med en gang
-da lager de tappene som ikke har vært i bruk et bilde av den opprinnelige gjenstanden, men med andre farger enn dem gjenstanden har
-et slikt bilde kalles et etterbilde
-hvis vi mangler en av de tre typene tapper, er man fargeblind
-den vanligste formen for nedsatt fargesyn er rødgrønn-fargeblindhet, som er arvelig og rammer flere menn enn kvinner
