Læringsteorier

I et sosiokulturelt perspektiv betraktes læring som en integrert del av ulike praksiser vi deltar i, både i og utenfor skolen. (Lillejord et al. 2022) s. 196Språk er viktig i et sosiokulturelt perspektiv-Høre hva andre mener om verden. Se fra andres perspektiver, noe som kan endre, eller justere våre egen forståelse.Læring og utvikling som sosialt samspill. Kunnskap er et resultat av menneskelige handlinger og aktiviteter (Lillejord et al. 2022) s. 200

Vygotskij 1896-1934Han var mer opptatt av å undersøke hvordan barn lærer enn å observere dyrs adferd.Barn er født sosiale og utvikler seg kontinuerlig med sine sosiale omgivelser.Han var opptatt av vekselspill mellom "indre" og "ytre" aktiviteter som danner grunnlaget for menneskers læring. (Lillejord et al., 2022) s. 211

Figur 1. (Säljö, 2016 s. 119)

Dewey 1859-1952Utdanning til medborgerskap for å bli demokratiske og selvstendige samfunnsdeltagere.Pedagogisk praksis måtte inkludere mer kunnskapen om hvordan menneskene lærer. (Lillejord et al., 2022) s.213

Oppstod på slutten av 1800-talletTeori om handling og konsekvensene av våre handlinger.Finne praktiske løsninger på samfunssutfordringerHandlingsorientert innstilling til kunnskap ( gjøre livet bedre for folk)Utdanne til medborgerskap eller demokratiske samfunnsdeltagereElevene skulle utvikle dømmekraft og vurderingsevne(Lillejord et al., 2022) s. 215

Jerome Bruner 1915-2016Bruner var særlig opptatt av hvordan motivasjon og lærelyst kunne stimuleres.Figur 2.(https://levvygotskyblog.files.wordpress.com//2012/11/rawscaffolds.jpg)1.10.22

Stillasbygging: Elev kommer videre i sin læringsprosess ved at lærer er med og veileder og viser.

Konstruktivisme mennesket tar aktivt del i prosessen med å skape kunnskap, Konstruktivisme er ikke en læringsteori, men sosiokulturelle læringsteorier forutsetter et konstruktivistisk syn på kunnskap (Lillejord et al. 2022)Eleven lærer ved å sortere og organisere kunnskapen og utvikle kunnskapsstrukturer.

Eksempel sosiokulturelle læringsteori:Elever lærer ikke bare fag i skolen, men hvordan det arbeides med de forskjellige fagene.Mennesker lærer når det arbeider med kunnskap i en sosial sammenheng. (Lillejord et al., 2022)elevenes totale:læringsopplevelsemestringsfølelsemotivasjonKollektive læringsaktiviteter kan være:ProsjektarbeidTverrfaglig undersøkende arbeiddybdelæring, koble til ny kunnskap til det de haruteskole, konkretisere arbeidsstoff og gjøre det relevant.(hentet fra notater ved muntlig seminartime med Esther Tamara Canrinus UIA 25.08.22)

Adferdsteoretiske læringsstrategierLæring er er et resultat av ytre stimuli og adferdsenringStimuli-respons.Behaviorismen er opptatt av psykologi knyttet til adferd. Det man fysisk kan se, observere, og registrere. Eleven lærer ved konsekvenser av sine handlingerNår det ved gjentatte forsøk utvikler seg en stabil sammenheng mellom en stimulus og en reaksjon på denne stimulus- en respons har man kjernen i behavioristisk teori, "stimuli-respons-forbindelse. (Jensen et al. 2019)

Klassisk betinging 1. eksempel Pavlov og hunden.Figur 6.https://estudie.no//klassisk-betinging/ 1.10.22Utviklet av Pavlov på starten av 1900-tallet.Pavlov utførte eksperiment med hunder. Testen gikk ut på aten automatisk refleks (spyttsekresjon ved syn av mat) kunne bli utløst av et annet stimuli f. eks en ringeklokke, ved at man gjentatte ganger ringte i en klokke før hunden fikk mat. Når denne klokken senere ringte forbandt hunden så lyden med mat.(Gunn Imsen, elevens verden s. 76)

Figur 5.(https://hunomhund.no/fagstoff-og-tips/operant-betinging-en-innforing/ 1.10.22)

1.eksempel: tar bort hjemmeleksene hvis elevene følger godt med i timen.2.eksempel: Slippe å ta oppvasken om man spiser opp.

eksempel 1. Elev kan få en "premie" eks Karamell om den rekker opp handa.Behavioristene mener at positiv forsterkning fungerer bedre enn straff når man vil øke motivasjonen hos eleven.

eksempel: Ved prat i timen, så kan lærer fjerne et gode, en belønning som ble lovet, da fjerner man stimuli.

1.eksempel: Mye prat i timen kan fører til at elevene får flere lekser. -Tilfører stimuli

eks.: Det som skjer INNI hodet, INNI mennesket, informasjonsprosessering.Kognitive teorier legger vekt på å utforske og forstå de interne tankemessige prosesser som foregår i forbindelse med læring. Hva er forståelse,hvordan forstår man?og hva det egentlig å ha forstått? ( Jensen et al. 2019) s, 28

Jerome Bruner 1915-2016Bidratt mye til utviklingen av kognitiv læringsteori. Læren om hvordan tilegne seg og bruke kunnskap.Sosial kognisjon: hvordan å forstå og forklare egne og andres adferd.

Figur 4.(Gunn Imsen, elevens verden 5.utg. 2, opplag) s. 171)Bruners berømte tese fra 1959:«Et hvilket som helst fag kan undervises effektivt på en intellektuelt redelig måte til et hvilket som helst barn på et hvilket som helst utviklingstrinn». (Bruner, 1960 s. 33)Målet er å hjelpe eleven med utdype kunnskapen sin gradvis.Læring på en måte hvor eleven kan gå fra generell kunnskap til spesialisert kunnskap. Måten han oppnår det på er ved kontinuerlig læring, da det forhindrer at konsepter lett faller i glemmeboken.For å oppnå dette begynner spiralprinsippet med veldig enkle konsepter som vil bli kompliserte når elevene gjør fremskritt i læringen sin. (Lillejord et.al. 2022) Spiralprinsippet – hva er denne undervisningsmetoden? - Utforsk Sinnet

Albert Bandura(1925-2021)Læring foregår i sosiale sammenhenger. Man kan observere andre, lagre informasjon om det kognitivt og så handle etterpå.Modellæring:Man ser på andre og "kopierer" deres handlinger, noe bandura kaller modellæring.(Jensen et al., 2019) s. 27

JEAN PIAGET (1896-1980) Jean Piaget – Store norske leksikon (snl.no)https://snl.no//Jean_Piaget (1.10.22)Han er opptatt av hvordan kunnskap skapes eller konstrueres og om hvordan barnet oppfatter verden omkring seg og hvordan det tilpasser seg nye situasjoner og utfordringer. (Jensen et al. 2019) s. 28Læring= et resultat av hva en gjør med stimuleringen.

Stadier:Piaget beskriver det som skjer mentalt hos barnet og som styrer vår forståelse av det som skjer rundt oss ved å bruke skjemaer.Skjemaer der elementer av kunnskap kobles sammen til sammenhenger og systemer og danner skjemaer som hele tiden er i utvikling fra fødselen av.Når det er samsvar mellom skjemaer og omgivelsene kaller Piaget det : Ekvilibrium.Når denne balansen forstyrres må vi tilpasse forståelse via assimilasjon (forklare det nye ved hjelp av allerede etablert kunnskap) og akkomodasjon (gamle skjemaer og kunnskap er ikke tilstrekkelige eller gjør slik at man ikke forstår noe nytt eller nye utfordringer. Da må skjemaene reorganiseres/ endres.)(Jensen et al. 2019) s. 28

barnet er utstyrt med enkle motoriske reflekserutvikler medfødte reflekserutvikler organiserte adferdsmønstre som eks. gripe, sutte imitasjonObjektpermanens er forståelsen av at objekter fortsetter å eksistere selv når de ikke kan sanses.

Figur 3https://no.brainmain.net/10493004-the-preoperational-stage-of-cognitive-development 1.10.22Egosentriske= I denne perioden snakker ofte barn til seg selv. Barn snakker kollektivt i monologer med seg selv. Piaget kalte det egosentrisk tale. det har ikke betydning for den kognitive utviklingen hos barnet.Barnet svarer det vi tror det skal svare.Det er ikke mentalt i stand til å snu en tankerekke. aktiv og læringsrik periode.utvikler språk og forståelse.Blir i stad til å late som om en gjenstand er noe annet.(Jensen et al., 2019) s. 30

Den konkret-operasjonelle perioden 7-11 årkonservering av innhold/ mengde(to like glass med lik mengde vann). Det at vannmengden blir den samme når man heller tilbake vann fra to beholdere med ulik form til to glass med identisk form skaper en ubalanse hos barnet og en revisjon av skjemaer er nødvendig.Kan ta andres perspektivKategorisering?trenger konkrete visuelle eksempler for at barnet skal forstå.(Jensen et al., 2019) s. 31

Det formelt operasjonelle stadiet 11 årkan tenke logisk på et abstrakt plan, kan nå rive seg løs fra det konkrete, synlige og visuelle.Barnet kan forestille seg det umuligeformelle operasjoner gjør vitenskapelig tenkemåte muligBarnet kan stille hypoteserbarnet kan vurdere(Jensen et al., 2019) s. 32

ADAPSJON: foregår via to samtidige prosesser-assimilajson og akkomodasjon.

Man forklarer nye ukjente situasjoner, hendelser med eksisterende skjemaer, eller ved hjelp av det man kan fra før.

Når man ikke kan assimilere noe inn i gamle forståelige skjemaer må man reorganisere og utvide; akkomodasjonLæring= forandring av skjema.

Informasjonsprossesering/ informasjonsbearbeiding:I nyere kognitiv psykologi er teorier og forskningsområder opptatt av mentale funksjoner og persepsjon= hvordan vi mottar, «siler» og gir mening til det vi sanser, og hvordan vi opplever og bearbeider alt rundt oss ved å bruke alle sansene våre som hørsel, lukt, syn smak og berøring. Den er opptatt av hvordan hukommelsen fungerer og hvorfor vi glemmer.Informasjonsbearbeidingsteoriene er opptatt av hvordan hjernen vår tar til seg inntrykk og informasjon i ulike deler av hjernen og til slutt lagrer informasjonen i minnet.Mennesket har et mentalt apparat som bearbeider informasjon.Det har tre stasjoner som bearbeider, første trinn: sanseregistrert, 2. trinn: korttidsminnet, og 3. trinn: langtidsminnet. Disse tre deles inn i underavdelinger etter sansemodalitet. (Gunn Imsen, elevens verden s.42,114- 116)