Religion i klasserommet

Ofte brukt i lærebøker. Dette fører ofte til at viktige trekk ved religion blir ignorert.Substansiell religionsdefinisjon handler om hva religion er, kjennetegn på innholdet som må være til stede, religion som noe transcendentEksempelvis: religion er tro på en virkelighet som går utover den vi kan gripe med våre sanser og vår fornuft og praksis og institusjoner som er knyttet til en slik tro 

hva religion gjør, hvilken oppgave religionen tar seg av eller bidrar til. Kan favne så mye, som politikk som kan fylle mye av livet til mennesker Eksempelvis: religion er alle forsøk på å gi livet mening, særlig stilt overfor vanskelige forhold som lidelse og død Negativt: En funksjonell religionsdefinisjon samsvarer dårlig med hverdagsspråket og kan fremmedgjøre forskning og skape misforståelser. Når sekulære og tradisjonelle religiøse livssyn passer inn i religionsbegrepet mister sekularisering sin mening Positivt: En fordel med funksjonell religionsdefinisjon er at den kan utformes mindre etnosentrisk og kan gjøre forskeren mer sensitiv overfor religiøse aspekter ved miljøer og handlinger vi ikke umiddelbar forbinder med religion, og motvirker at vi retter blikket for snevert inn mot organisert religiøst liv i en tid hvor religiøsitet utfolder seg utenfor institusjoner 

Religionssosiologien undersøker vekselspillet mellom religiøst liv og samfunnslivet generelt, hvordan samfunnet påvirker religionen og hvordan religionen påvirker samfunnet Samfunn og religion er ikke størrelser som ligger avgrenset, men er i et samspill Religionsvitenskap og religionssosiologien har forskjellige utgangspunkt Religionsvitenskapen er mer interessert i alle aspekter ved religionen, og forholdet mellom religion og samfunn er bare ett tema Sosiologens interesse er mer begrenset til de tilfellene der en kan påvise at slike innholdsmessige trekk ved religionen har en samfunnsmessig bakgrunn, eller får interessante samfunnsmessige konsekvenser

Feks USA:tro og praksiser knyttet til fortiden, nåtiden og/eller fremtiden for folket i en nasjon. Sivil religion uttrykker ofte samholdet og enheten i et samfunn. En slags “fellesreligion”. Prestlig sivil religion (elske usa som der er, ligner nasjonalisme)Profetisk sivil religion (vil forandre til det bedre)

Veda og den eldre hinduismenVeda og brahmanisk hinduismeEpisk og puranisk hinduismeYngre hinduismePost-episk hinduismeVishnuismen ShivaismenHinduismen i det 19. og 20. århundreDeles videre inn i 13 deler:2600-1600 f.v.t. Indussivilisasjonen.Fra 1200 f.v.t. Innvandring av grupper som kalte seg arya, “de edle” til India; utvikling av Veda-Tekstene.Fra 600 f.v.t. De eldste Upanishadene.200 f.v.t. Bhagavadgita. Fra det 4. århundre f.v.t. til 2. århundre e.v.t. Utvikling av Ramayana.Fra det 4. århundre f.v.t. til 4. århundre e.v.t. Utvikling av Mahabharata. Fra det 2. århundre til 6. århundre e.v.t. Spredning av hinduismen til Sørøst Asia.320 til 5. århundre e.v.t. Gupta-dynastiet.3. til 5. århundre e.v.t. Vishnu-purana.7. århundre. Blomstring av Vedanta8.århundre. Samhita-litteraturen. PancarantraEtter 7. århundre. Bhakti-bevegelsen begynner7. til 9. århundre. Brahminsk rekonstruksjon

Unngår forkynnelseEnklere å måleEnklere å unngå feilMindre synsing og sansing

Danning vs. kunnskap (hva er faget til for?)Målet med det man lærer... er hva?OverflatekunnskapEt vestlig perspektiv på en østlig religion