Teoretisk grunnlag for læreres profesjonsutøvelse

Profesjonelt skjønn:
Skjønn i et strukturelt aspekt handler om hvordan rammer i form av lover og regelverk kan virke avklarende og berense skjønnsutøvelse.
Epistemisk skjønn handler om skjønnsmessig resonnering som henger sammen med hvordan praksis utøves og begrunnes, som kan endres og utvikles ut fra erfaringer og tilbakemeldinger fra andre.

Lærerrollens tre hovedområder

Læreren i møte med elevene

Læreren som del av et profesjonelt fellesskap

Læreren i møte med foreldre og andre samarbeidspartnere

Skumringstimen:
I situasjoner som oppstår med elever handler det om at man som lærer må utøve skjønn og handle med klokskap. Det er ikke alltid man har tid til å drive med overveielser og vurdering, slik at det først er i ettertid man kan tenke over det som har skjedd. Denne ettertiden kalles for "skumringstimen", der man får reflektert over utført handling. (Gilje, 2020)

Mangfold av kunnskaper en lærer skal ha: Fagdidaktikk, relasjonskompetanse, emosjonell kompetanse, disiplinkunnskap, pedagogikk, praktisk undervisningserfaring, ferdigheter i klasseledelse, utviklingspsykologi og læringsteorier. (Hermansen, 2018)

Hvor langt skal man gå for elevene?
Noen ganger går man for langt i det å ta ansvar, og andre ganger kanskje for kort. Det er ikke noe man blir ferdig utlært i, og det handler ofte om erfaring og bli bevisst sin utvikling av credo. Det er viktig at man som lærer utnytter andre yrkesgrupper som har spisskompetanse til å håndtere komplekse elevsituasjoner.

Profesjonsutøvers skjønn: Vektlegging av forskningsbasert kunnskap kan være en konsekvens av evidensbaseringens inntog i andre profesjoner (Sykepleie etc.). Dette igjen pga. økende mistillit til profesjonsutøveres kunnskap i samfunnet mer generelt (Hermansen, 2018).

Mye skal huskes på når man er lærer. Må kunne utøve profesjonelt skjønn i alle situasjoner; tilpasse seg ulike relasjoner og medaktører; godta at man vil feile, men må bare lære av alle erfaringer man får; forstå at læreplaner vil endre seg og det samme vil samfunnets forventninger til deg.

Alt i alt, så må man gå inn i seg selv, reflektere over egen praksis og hvem man vil være som profesjonell lærer.

Posisjonering: En lærer kan endre posisjon for å være fleksible og dynamiske uten at de endrer det jeg-et de har. Hjelper å danne ulike relasjoner og delta i alle situasjoner (Wittek, 2018).

Deltakelse for å utvikle identitet: Når man møter foreldre, elever og kollegaer er det reaksjonene deres på hva vi gjør som videreutvikler vår profesjonelle identitet som
lærer (Wittek, 2018).

Flere identiteter: Vi har muligheten til å være selvoppfyllende profetier. Vær den læreren du ønsker å være, selv om du ikke alltid føler deg slik - fake it till you make it (Wittek, 2018).

"Praktiske synteser" (Grimen, XX): Det er gjennom praktiske handlinger at kunnskap kombineres og settes i sammenheng i profesjonelt arbeid

Lærercredo: Gilje (2020) skriver om begrepet credo som er knyttet til den enkeltes grunnsyn, verdier, holdninger og selvforståelse. Her er det personlige og profesjonelle vevd sammen for å skape lærers profesjonelle identitet.

"Pedagogical content knowledge" av Shulman (1987):
Fagkunnskap, pedagogikk og didaktikk må sees i sammenheng og ikke hver for seg. Nøkkelreferanser for å forstå hvilke kunnskapsformer som er viktig for lærerarbeidet. Begreper skiller mellom læreres kunnskap fra ordinær disiplinkunnskap for å beskrive den særskilte kunnskapen lærere benytter i undervisningsarbeidet. (Hermansen, 2018)

Hvordan skal vi forstå "teori" og "praksis"? Det er ikke et motsetningsforhold mellom verdsetting av teori og praktiske ferdigheter. Det er vanskelig å forstå praksis som noe fullstendig frakoblet teori (Hermansen, 2018)

Læreren som håndverker versus læreren som vitenskapelig fagperson. Disse aspektene ved lærerrollen må kunne ses i sammenheng og fungere i et samspill.

Debatt om mastergrad

Forskningsbasert profesjonsutøvelse:
I Norge har det blitt mer forskning innenfor skolen som formativ vurdering, leseopplæring, bruk av læringsstrategier og utforskende undervisningsmetoder.

Vi lever i en samtid der forskningsbasering anses som et viktig kvalitetskriterium for profesjonelt arbeid (Hermansen, 2018)

Lærerens kunnskap omtales på grunnlag av sosiale og historiske kontekster. (Hermansen, 2018)

Mye utdanningssforskning er ikke godt egnet for læreres arbeid . Får kritikk for å ikke være nok praksisnær.

Vektlegging av forskningsbasert kunnskap er relatert til internasjonale trender , der en tettere politisk oppfølging av elveresultater har ført til søken etter ny kunnskap som kan styrke elevers læringsutbytte.