Etikk
8. Identitet og kultur
Kulturell appropriasjon
Organisisme
Kosmopolitanisme
Alle aspekter ved hver kultur kan skilles fra hverandre
Alle kulturer utgjør en organisk helhet, hver del har sin rolle
Essensialisme (?)
"Det europeiske"
"vesten" stammer fra en kristen og europeisk utvikling
individualistisk, demokratisk, liberal, tolerant, rasjonell, vitenskapelig
To måter å tenke kultur
Appiah mener vi bør gi opp ideen om vestlig sivilisasjon
Edward Burnett Taylor: "Den komplekse helheten som omfatter kunnskap, tro, kunst, moral, lov, skikker og andre vaner og evner menneske har tilegnet seg som samfunnsmedlem
Matthew Arnold: Idealet om "kulturmennesket" til forskjell fra primitiv kultur
6. Alternativ til samfunnskontrakten
Makt (definisjoner)
tar ofte utgangspunkt i et individualistisk, økonomisk menneskesyn
Lagt mye av grunnlaget for hvordan vi mer statlige institusjoner skal fungere
Samfunnskontraktsteori oppsto i en tid med krig og usikkerhet
Morskap
Menneskelige relasjoner er basert på tillit
Asymmetrisk
Ikke en kontrakt mellom barn og foreldre
Arbeidsteori
Karl Marx: Arbeidere produserer ting som har bruksverdi og bytteverdi. kapitalister utnytter de
Adam Smith: Bytteverdi representerer arbeidede som har gått med i å produsere en vare
Locke: vi tilegner oss eiendom ved arbeid
Kvinner og barn sett på som utenfor samfunnet, tilhører naturen
Teori basert på idealiserte kjønnsroller
Det egoistiske mennesket
Homo oeconomicus
Nyttemaksimerende
Rasjonelt
Det økonomiske mennesket
Opplysning
Eneste vi trenger for opplysning er frihet til offentlig bruk av fornuft
Grunn til at i mangler opplysning er slapphet og feighet
Kant: Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte myndighet
Fornuft
ingen garanti for lykke
Lar oss handle fritt fra instinkt
Postmodernisme
Kritikk på synet på mennesket som rasjonelt og egoistisk
stiller spørsmål ved det moderne samfunnet
4. Er moral objektivt?
Sharon Street (1973-)
Ting betyr noe fordi vi er utvikla til å tro det
Evolusjon gjort det mulig med moralske vurderinger
Moral avhenger av sinnet
Darwinisme og nydarwinisme
Hva er det gode?
Moralen vår er produkt av historieksutvikling og interessekamp
Kristendom ser på det sterke som noe dårlig
Slavemoral: Godt og vondt
Herremoral: godt og slett
Moralsk...
Skeptisisme:
Vi kjenner ikke til moralske fakta
Nihilisme
Nietzsche: Kristendom fører til Nihilisme
Dostojevskij: Ikke tro på Gud leder til Nihilisme
Moralsk fakta finnes ikke
Relativisme:
Moral varierer med kultur
Antirealisme:
Moral avhenger av menneskesinnet
Realisme:
Moral er uavhengig av menneskesinnet
Tre nivåer i etikk
Anvendt etikk
Minst abstrakt, bruk av etiske teorier og handlingsregler i konkrete tilfeller
Normativ etikk
Ulike etiske teorier, "Hva prinsipp bør en handle etter"
Metaetikk
Mest abstrakt, "Hva er godt"
2. Pliktetikk
Maria von Herbert og Kant
Mye smerte etter å handle i tråd med moral
Ingenkobling mellom moral og umiddelbar lykke
Bare en ting kan være fullstendig godt: Viljen
Viljen er god i seg selv
En handling er bare god om den er i tråd med morallov
Moral er i fornuft (ikke empirisk/sansemessig)
Underemne
Morallov må være absolutt. Skal ikke trenge brytes moralsk
Hva bør vi gjøre?
Vi bør alltid handle ut fra plikt, men mislykkes ofte
Morallova er universell
Kategorisk imperativ
Utgangspunkt i universalitet, humanitet og autonomi (se pwp)
Kant: I fornuften
Det vi bør gjøre, uavhengig av mål
Hypotetisk imperativ
Det vi bør gjøre for å oppnå et gitt mål
Nøkkelbegrep
Plikt
Autonomi
Mennesker er frie fordi vi har fornuft
Universialitet
Alle deler samme fornuft -> samme morallover
Fornuft gjør at vi ikke handler av naturlig instinkt
Trenger øvelse
Vi er frie i den forstand at vi har fornuft. Fornuft lar oss måle handlingene våre mot det universelle moralske imperative
Må skille praktiske spørsmål som er moralske fra praktiske spørsmål som ikke er moralske
Plikt og fornuft
Emmanuel Kant og J. David Velleman
Velleman: Rett til å avslutte eget liv?
Bør ikke strebe etter lykke, men å handle moralsk
Verdien til et menneske > enkeltindividet
Kant:
Moral er å handle i tråd med plikt
Moral har sete i fornuft
7. Dyre- og miljøetikk
Miljøetikk
Vesten: Menneske er fritt til å gjøre hva de vil med naturen
Økosofi
Vi er kobla sammen med hele verden
Avviser bildet "mennesket i verden"
Arne Næss
Utvikla økosofien
logisk positivisme i mellomkrigsåra
Empirisk filosofisk retning
rydde vekk meningsløse påstander
Verden består av sammenkoble faktorer
Feedback loops og tilpassing
gjensidig forhold mellom system og miljø
1960 -> voksende økologisk bevissthet
Antropocen
Foreslått geologisk epoke der mennesket har påvirka det globale klimaet
Antroposentrisme
Vestlig kultur ofte kritisert for å være antroposentrisk av miljøforkjempere og miljøfilosofer
mennesket er den viktigste arten i universet
Demokrati og klimakrise
Moralsk status
Noen vesen høyere moralsk status?
Moral over ikke-menneskelig liv?
Personlig/kollektivt ansvar?
opp til hver og en eller politisk organisering?
Sivil ulydighet
5. Samfunnskontrakten
Samfunnet bygd på menneskeskapte (positive9 lover. Forbrytere straffa med disse lovene
Vilje
Alle må gi samtykke
Handlekraft i fellesskap
Flertall bestemmer
Eiendom
Eiendommen til den enkelte beskytta
Når vi skaffer oss eiendom tar vi vekk noe av den naturlige retten andre har
Frihet
Alle gir fra seg litt for en stemme i samfunnsdebatten
Ingen kan gi fra seg livet til noen andre, strider mot Gud
Locke: er ikke å være underlagt usikre, ukjente og vilkårlige lover
Filmer: gjøre hva man vil
under en lovgivende makt etablert med samtykke
Utgangspunkt ingen verdslig makt som kan skape fred. Derfor inngår vi samfunnskontrakt
Den som vil underlegge seg andre går inn i krigstilstand
Rett til å drepe en angriper
Kan oppstå i naturtilstanden
Ingen kan styre over andre uten samtykke
Foreldre eier ikke barna sine
Alle mennesker like mye verdt fordi alle er skapt v Gud
Naturrett og naturlov
Positive lover er lover mennesket har skapt for seg selv
Naturloven setter grenser for menneske sine handlinger, og svarer til Guds naturrett
Gud har skapt alt, og har den naturlige rett til skaperverket
Evolusjonær forklaring:
Mennesket styrt av gen
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)
Samfunnskontrakten skal løse problemet å finne en styreform som forsvarer individet
Ikke krig mellom individ i naturtilstanden, krig oppstår mellom stater
John Locke (1632-1704)
Autokratisk styresett ikke tillat
Naturtilstanden er tilstand der alle er frie innen Gud sine gre
Thomas Hobbes (1588-1679)
Samfunnet bør være basert på avtale mellom suveren og folket
Livet i naturtilstand er kort og brutalt
I praksis
Nedstenging av samfunnet for å sikre folkehelsa
Uavhengig domstol
politiet har voldsmonopol og håndhever lover
Makt utgår fra folkeviljen
Maktfordeling
Konstitusjonalisme
Politisk makt basert på kontrakt mellom folket og en suveren
Viktig innen vestlig politisk filosofi
3.Utilitarianisme
Polyannaism: Mennesket har tendens til å huske gode erfaringer, og nedtone negative
To perspektiv
Sub specie humanitatis: Komparativ standard ang hva et menneske rimelig kan forvente av livet
Sub specie aeternitatis: Absolutt standard for lykke
David Benatar
Livet er nødvendigvis smertefullt
Vil gjøre mer skade enn nytte å skape nytt liv
To argument
Asymmetri-prinsippet
Livskvalitetsargumentet
Asymmetriprinsipper
1) Smerte er av det vonde
2) Nytelse er av det gode
3) Fravær av smerte er godt, selv om ingen opplever det sånn
4) Fravær av nytelse er ikke vondt, ved mindre noen opplever fraværet
Filosofisk pessimisme
Livet har ingen iboende mening
Kritikk
Instrumentell rasjonalitet (?)
Lite respekt for iboende menneskelig verdighet
Mill: Nytteprinsippet gjør det mulig å veie ulike utfall mot hverandre
Mer vekt på formål enn hva som er godt
Lykke ikke konstant følelse av velbehag
Ikke vær egoistisk
mer enn materielle behov
For å bli lykkelige må vi kultivere oss selv til å nyte de høyeste gledene
intuisjonisme og induktivisme ofte enige om moralske regler vi bør følge
Induktivisme: Vi finner rett og galt gjennom observasjon og erfaring
Intuisjonisme:
Sinnet sine lover er i samsvar med natur
Etiske valg bør baseres på rasjonalitet, ikke religion, eller a priori lover osv.
Handlingsutilitarisme og regelutilitarisme
Det moralsk beste skaper mest lykke
Mest mulig lykke for flest mulig
John Stuart Mill og David Benatar
Mill:
Kant har ikke bevist at fornuft ikke vil tillate lover som vil føre til forferdelige resultat
1. Dydsetikk
Om noe er godt eller vondt må vurderes fra fler faktorer enn konkrete konsekvenser av en handling
To dyder
Barmhjertighet
Dyd som knytter seg til andres gode
rettferdighet
Det vi skylder hverandre
Eutanasi
"Sacro pod"
Gyllen middelvei
Noe er aldri godt: skadefryd, mord
gode er å finne den gylne middelvei
Dyd er handling
Gode vaner
Ingenting godt eller ondt i seg selv, men ikke ha for lite/for mye
Må trenes
Dyd
to typer
Karakterdyd
Oppstår ved vane, fåes ikke fra natur
Intellektuell dyd
Oppstår ved læring
Liv
Menneskeliv:
Dyd, lykke og "det gode"
Dyreliv:
Smerte og nytelse
Planteliv:
Næring og vekst
Lykke
Alle tings mål
Ikke nødvendigvis umiddelbar, kan ta et liv
Aristoteles, "det gode"
Den gylne middelvei
Alt retter seg mot det gode, og vice versa
Hva er det gode, hva vil det si å være dydig?
For å bli lykkelig må vi rette oss mot den gylne middelvei i alle deler av livet
Karakter og det gode liv
Aristoteles og Philippa Foot
Phillipa foot: Grunnlegger av moderne dydsetikk