Samfunnsfag

Még több ilyen

aktører i samfunnet

Szerző: Molly Mathilde Solito De Solis Solis

Brukermedvirkning oppsummering kapittel 2.

Szerző: Silje Myhre Tyholdt

livssynshumanismen mindomo

Szerző: Ole Sætra Tønnevold Tønnevold

UNGARN 1956

Szerző: Bonsaksen Bonsaksen

Samfunnsfag

FN

Det er også blitt vedtatt spesialkonvensjoner som er rettet mot bestemte utsatte grupper

Konvensjonen om barnets rettigheter

Konvensjonen om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige starter

Konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff

Konvensjonen om avskaffelse av alle former for kvinnediskriminering

Konvensjonen om avskaffelse av alle former og rasediskriminering

Konvensjonen om flyktningers rettsstilling

I 1966 vedtok FN to konvensjoner slik at menneskerettighetene skulle bli internasjonal lov

Konvensjonen om de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Disse rettighetene handler om retten til å få dekket våre grunnleggende behov, for eksempel retten til tilfredsstillende levestandard, retten til utdanning og retten til arbeid

Konvensjonen om de sivile og politiske rettighetene. Disse rettighetene handler om rettssikkerhet, beskyttelse mot overgrep og rett til å delta politisk i samfunnet. Eksempler er retten til liv, ytringsfrihet og likhet for loven

193 land er medlem i FN i 2016

Hovedoppgaven til FN er kampen om menneskerettigheter

"Verdenserklæring om menneskerettighetene" ble vedtatt av FNs hoved forsamling i 1948

FN ble til for å sikre fred, menneskerettigheter og målrettet fordeling av ressurser i verden

I 1945 den 24. oktober ble FN grunnlagt, denne datoen er markert i mange land

FN står for de forente nasjoner

Ordforklaring

Levestandard: Nivået i økonomisk og materielle forhold for en person eller samfunnsgruppe, forbruksnivå

Ratifisere: Landets nasjonforsamling (I Norge stortinget) vedtar å være en del av avtalen

Konvensjon: En avtale som er juridisk bindene for de landene som har ratifiset den

Juridisk bindene: En avtale gjelder som lovtekst i et land

Erklæring: En tekst som uttrykker noe de som har underskrevet, mener er spesielt viktig

Menneskerettigheter

De to konvensjonene fra 1966 og menneskehetserklæringen fra 1948 kaller vi for "menneskerettighetenes grunnlov"

FNs verdenserklæring om menneskerettighetene var de første menneskerettighetene som gjaldt alle mennesker uten noen unntak

To sentrale prinsipper markeres med verdenserklæringen

Menneskerettighetene er individuelle. Det vil si at de viser rettighetene til hvert enkelt menneske

Menneskerettighetene er universelle. Det vil si at det gjelder for alle, uavhengig av bosted eller bakgrunn

De første skriftene om menneskerettigheter er ikke grunnleggende rettigheter for alle

Kvinner, slaver, svarte, fattige og en del andre grupper kunne bare glemme disse rettighetene

De som fikk rettigheter var "frie menn"

FNs hovedforsamling vedtok den 10. desember 1948 verdenserklæringen om menneskerettighetene

Består av 30 artikler

Når den franske revolusjonserklæringen også kalt den franske menneskerettighetserklæringen skjedde i 1789 ble det slått fast flere ting

Alle mennesker skal beskyttes mot undertrykkelse

Folk er suverent og bestemmer gjennom sine valgte representanter

Ingen kan straffes uten lov og dom

det skal være liket for loven, uavhengig av for eksempel sosial, etnisk eller religiøs bakgrunn

Alle mennesker har tankefrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet

Alle mennesker har like rettigheter

Aristoteles og Platon de greske filosofene mente det skulle være like politiske rettigheter og lik stemmerett

Tanken om at alle mennesker er født med flere grunnleggende rettigheter er ikke noe FN fant på, det er spor etter slik tankegang fra mange år tilbake i tid