1.Verdskrig

Ubåtar blei brukt til å senke både millitære og sivile skip.

Det var det våpenet tyskland brukte mest under krigen.

Dei greide nesten å oppnå eit av måla sine. Å knuse den britiske handelsflåten.

Tyskland starta å skyte ned alle skip på havet som ikkje var deira eigene, inkludert skipa Noreg prøvde å transporte til Storbritannia og alle skipa dei såg i Atlanterhavet. Det var slik U.S.A kom med i krigen. Fordi dei mista sivile handelsskip.

Eit av dei mest ffektive våpna

Fly var ein ny teknologi som blei teken i bruk. Til å byrje med blei dei brukt til å spionere med, men etterkvart blei dei utstyrt med våpen. Å vere jagerpilot var farleg og heiderleg.

Den røde Baron

Malte flyet sitt raudt

Sa at vist eg overlev krigen er det pågrunn av flaks og ikkje fornuft.

Greven manfred Richtofen

Født i Mai 1891, død 21. April 1918

Tanks/stridsvogn

I 1916 blei en dødbringande maskinen med i krigen. Stridsvogner eller tanks var ein maskin som kunne flytte seg i alt slags treng og under alle vær forhald, det som var bra med tanks var at dei kunne bryte ned piggtrådsperringar og trasse kuleregn.

Andre nye våpen som blei oppfunnet under 1. verdenskrig

Giftgass

Tåregass og sennepgass var dei mest vanlige gassane

krigsfly

Var ikkje det mest effektive våpenet på slagmarken

flammekaster

oppfinneren heiter Richard Fiedler

Maskingerær

Det tyngste tyske geværet kunne skyte 600 kuler i minuttet.

Var uten tvil det mest uvurdelige våpenet i skyttergravkrigen.

Kjelde: Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 56, 57 og 63

Nasjonalisme

Folkeslag ville ha eigene landområder

Det tyrkiske Ottomanske rike blei oppløyst. Da blei det eit stort ledig landområde som mange land i Europa ville ha. Blandt anna ville Serbia ha eit stort Serbia, men mange serberar budde innanfor grensene av Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn såg derfor på eit stort Serbia som ein trussel. Russland ville også få kontroll over Balkan, dei ville ha kontroll ovr dei viktige handelsrutene mellom Svartehavet og Middelhavet så derfor lova Russland at vist dei fekk hjelp av eit land til å ta over Balkan kom Russland til å hjelpe det landet i krig vist dei blei angrepe.

Tyskland som hadde tjent mykje peng innanfor stålindustrien, dei hadde no moglegheit til å delta i kampe om koloniane. Dette likte verken Storbritannia eller Frankrike som hadde vert stormakter i Europa.

Imperalisme

Landa i europa kjempa om å få flest moglege koloniar.

Dette førte til militær opprusting som berre gjorde spenninga mellom landa større. Tyskland ønska å byggje ein jernbane mellom Berlin og Bagdad. Dette gjorde britane urolege. På den var dei på sitt største, hadde koloniar i dei fleste verdensdeler i tillegg til at dei hadde kontroll over handelsruter både til lands og havs. Den tyske-tyrkiske jernbanen kunne derfor true makta deira.

Allianser

Sidan det var så mange alliansar rundt omkring i Europa, blei spenninga større og større for at det skulle utløst ein krig. Når krigen brøyt ut kom alle landa til å slost mot kvarandre.

Tyskland, østerike-ungarn og italia danna trippelalliansen

Russland, Storbiritannia og Frankrike danna trippelententetmaktene.

Den største grunnen til at første verdenskrig blei så stor var fordi det var så mange alliansar. Når trippelalliansen angreip Serbia tenkte dei at det skulle bli ein enkel krig. Men dei gløymte at Serbia hadde Russland med seg fordi Serbia hjalp Russland med å ta kontroll over Balkan. Rusland igjen hadde Storbritannia og Frankrike med seg.

Militarisme

Økonomisk vekst som gjorde at Tyskland fekk auka militær.

Dette gjorde Frankrike og spessielt Storbritania urolige.

Tyskland hadde tjent mykje peng innanfor stålindustrien. Dei ville lage ein tysk flåte som virket truende for mange land, særleg Storbritannia. Itilegg vaks militæret veldig.

Under 1. verdenskrig trudde folk at det var best vist du angrip først.

Kjelde: Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 49

Skota i Sarajevo

Østerrike-Ungarn hadde nettopp okkupert Bosnia. Dette var ikkje dei Bosniske innbyggjaren fornøgd med så nasjonalismen i Bosnia begynte å vokse. Kronprinsparet drog derfor ned på besøk for å prøve å roe ned temperamentet til innbyggjarane. Det som var dumt for dei var at dei køyrde ein flott, open bil langs hovudgata. Dette gjorde dei til eit enkelt mål. I folkemengda venta det seks unge med pistolar. Idet bilen køyrde forbi sprang ein ung mann fram og skyt både kronprins Frans Ferdinand og prinsesse Sofie.

Drapsmannen heiter Gavriolo Princip, han var ein 19 år gammal student som høyrte til den Serbiske nasjonalistiske gruppa "Den svarte handa".

Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 48

Sjølv om dei ikkje deltok i krigen direkte var det mange som meldte seg frivillig som våpenproduksjon-medarbeidar. Det var takket være kvinnene at mennene fekk det ustyret dei trengte. Itilegg til detta var det også kvinnene som køyrde forsyningar og utstyr.

Kvinnene fekk mykje inspirasjon under krigen. Mange meldte seg frivillig til sanitetstenesta, som sjukepleiar og ambulansekøyrar. Nokre kvinner var tilsette som kokker, andre i fabrikkar og anleggsverksemd.

Mange kvinner utførde arbeidet utan og få betaling.

Nokre kvinner fekk litt lønn, men ikkje på næret så mykje som mennene.

Dette var eit stort steg for kvinnene. Dei fekk mykje inspirasjon av å kunne oppleve økonomisk fridom, men mange fekk også innsyn i typiske mannestyrker.

Etter krigen måtte mange kvinner gi frå seg plassen sin, men dei hadde to fått ende meire inspirasjon til kvinnekampen og krav om likestilling.

Kjelde: Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 60

I krigen holdt Noreg seg nøytral som som resten av Skandinavia.

Noreg forhandla med både Tyskland og Storbritannia før krigen. Men når det viste seg at dei to landa blei bittre fiendar kunne vi berre forhandle med eit av landa. Noreg valte Storbritannia fordi det var det landet som var det einaste som transporterte kull og olje til Noreg, detta likte ikkje tyskarane, så dei bestemte seg for å torpedere ned alle norske handelsskip.

Over 2000 nordmenn omkom hjelpeløst under krigen på havet.

Kjelde: Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 62 og 63

Våpenkvile

Den 6. oktober 1918 blir Tyskland blir hardt pressa, dei slit med matmangel i tillegg til at Tyskland er det landet som har kriga lengst så militæret er slitne og ressursane begynner å minke. I tilegg til det rasar spanskesjuka med ein hard influensa som ein rekner med tok livet av 18-20 millionar menneske i Europa. Derfor må Tyskland inngå våpenkvile med USA, Russland har allerede trekt seg pågrunn av den russiske revolusjonen. Nokre veker seinare, 11.11 1918 klokka 11.00 er det våpenkvile på vestfronten. Krigen er endelig slutt etter 4 lange år.

Tapstall

15 millionar døde og 22 millionar er såra. Sirka 6000 skip ligg på havbotnen og rundt ein million hestar er blitt drepen på slagmarka. Dyrkbar jord er blitt øydelagt i lang tid framover, fabrikkar låg i ruinar, byar og landsbyar var brende ned til grunnen.

Fredsavtalen

Sommaren 1919 møtast dei europeiske statshovuda i Versailles for å underteikne fredsavtalen. Tyskland fekk ikkje lov til å komme. Det blei bestemt at Tyskland hadde all skyld for krigen og for det måtte landet straffast. Det måtte betale store krigserstatningar. Gi frå seg nokre av landområda sine i tillegg til alle koloniane sine. Dette resulterte i at europakratet såg mykje meir an Dei måtte også gi frå seg krigsflåten sin og fekk ikkje lov til å ha eit større militær enn på 10 000 menn. Denne avtalen skulle vare i 20 år.

Kjelde: Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 67 og Eldrid sin presentasjon.

trippelaliansen

Tyskland, østerike-ungarn og italia

Seinare i krigen gjekk Italia over til trippelententetmaktene si side

Fekk med seg det osmanske riket og i 1914 og Bulgaria i 1915

trippelententetmaktene

Russland, Storbiritannia og Frankrike

Hadde også med seg land som Serbia, Belgia, Japan og Montenegro i løpet av dei første måndane.

Seinare fekk dei med USA i 1917, Hellas, Portugal og Romania i 1916.

Tyskland var omringet under krigen. I øst måtte dei kjempe mot Russland, mot vest måtte dei kjempe mot Storbritannia og Frankrike

Kampane i øst blei kjempa på østfronten

Kampane i vest blei kjempa på vestfronten

Kjelde: Kjelde: Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 48

Nikolaij Tsar

Fram til 1917 hadde tsaren all makta i Russland som på den tida blei kalla Sovjetunionen. Familien hans levde i stor luksus menst mange andre familiar levde i fattigdom og var undertrykte. I 1905 prøvde det russiske folket å få tsaren til å gå med på å gi ei grunnlov til landet, men ingen ting skjedde.

Seinare blei det dannet ei gruppe med sosialistiske russere. Dei var inspirert av marxismen og meinte at arbeidarar skulle ta kontroll over produksjonen. Gruppa blei kalla Bolsjevikane og leiaren heiter Vladimir Lenin.

Februarrevulusjonen

Det er 8. mars 1917. I Moskva er det fult av demonstrasjonar. Folk begynner å gå tom for mat og brensel, itilegg til at dei er ufornøgd med lederskapet i landet. Russland har tapt mange kamper dei siste tre krigsåra. Millioner av russiske soldatar er blitt drepen. Politiet prøver å slå hardt ned på demonstrantane, men til ingen nytte. Store grupper går til streik og det er så kaotisk i Russland at millitæravdelingar blir innkalla for å prøve å roe ned folket.

I spissen for revolusjonen står ein borgarleg-radikalgruppe. Dei sei; "den gamle regjeringa må knusast fullstendig, og det må bannast veg for ei folkeregjering. dette er den einaste måten å redde Russland. For å kunne føre denne kampen til siger for demokratiet må folk velje sitt eiget revolusjonsorgan. Målet så langt i revolusjonen var å få eit demokratisk samfunn, men revolusjonen var enno ikkje slutt så det kunne komme mange endringar i vente.

Den russiske revolusjonen sett krigen på pause for Russland. Dei har ikkje moglegheit til å være delaktig i ein stor krig itilegg til å ha ein revolusjon. Når Tsar som nektar og gå med på krav frå dumaen som er den russiske nasjonalforsamlinga om raske endringar beordrar han dei til å gå av, men dumaen nektar. No skjer det mykje i Russland, den 12. mars 1917 møtest arbeidarar, radikale politikarar og streikeleiarar for å danne eit felles råd, dette rådet blir kalla sovjetrådet. To dagar seinare dannar dumaen eit mellombels styre. Ingen av dei to gruppene godtek den andre si makt. Kaoset spreiar seg til resten av Russland og presset mot tsaren om å gå av aukar. Den 15. mars går Nikolaj av.

Nå som Tsaren ikkje lenger har makta vil mange prøve å ta den. Vladimir Lenin kjem tilbake etter å ha vært ute i eksil i utlandet. 6-7 november gjennomfører bolsjevikane eit vellykka kupp mot dumaen og tek dermed makta. Denne revolusjonen blir kalla Oktoberrevolusjonen. Russland blir erklært republikk og dannar eit kommunistisk styre med Lenin som leiar. Nå som Russland har fått etablert seg begynner dei å forhandle med Tyskland om våpenkvile. Dei må gi frå seg mange landområde. Dei baltiske landa Latvia, Litauen og Estland blir sjølvstendige. Det same blir Finnland og Polen.

Kjelde: Kjelde: Ingvaldsen, Bjørn: Makt og menneske Historie 9 s. 64, 65 og 66