Forvaltning og drift

Forvaltning avlandbrukseiendommer

Landbruk som næring

Politiske målsettinger

Produksjonsmålsetting

Landbruks- og matpolitikk

Distriktspolitisk målsetting

Inntekts- og effektivitetsmålsetting

Miljømålsetting

Virkemidler

Jordbruksforhandlinger

Norges Bondelag

Landbruksdepartementet

Internasjonal påvirkning

EØS - Europeisk Økonomisk Samarbeid

WTO - World Trade Organization

Eierformer i landbruket

Enkeltmannsforetak

Samdrift

Delt Ansvar DA

Ansvarlig selskap ANS

Kompaniskap

Forpaktning

Aksjeselskap AS

Omsetning av produkter i landbruket

Samvirke

Felleskjøpet

AL Gartnerhallen

Honningcentralen

Grossister og kjeder

Oasen Hageland

Plantasjen

Blomsterringen

Produsentsammenslutninger

Fabrikk

Findus

Stabburet

Detaljhandel

Kjerland Gardsbutikk

Syse Gard

Kjøp og salg av landbrukseiendommer

Konsesjonslov

Bo og driveplikt

Odelsloven

Jordloven

Jordbruksiendom til salgs

Bedriftsøkonomi

Bedriftsetablering

Etablererguiden

Forretningside

Innovasjon Norge

Forretningsplan - mal

Nyttig.net

Gründertanker.no

Finansiering

Driftsplanlegging

Landbruksregnskap

Regnskapsføring

Regnskapspliktige

Bokføringsloven

§ 2. Bokføringspliktige

Enhver som har regnskapsplikt etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. har bokføringsplikt etter denne loven.

§ 4. Grunnleggende bokføringsprinsipper

Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper:

1. Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas.
2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet.
3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten.
4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig.
5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier.
6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse.
7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering.
8. Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet.
9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap.
10. God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk.

§ 9. Retting av bokførte opplysninger

Bokførte opplysninger skal ikke endres eller slettes etter at fristene som nevnt i § 7 annet ledd er utløpt.

§ 13. Oppbevaring

Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes:

1. årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning,
2. spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i § 5,
3. dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger, dokumentasjon av regnskapssystemet mv. og dokumentasjon av balansen,
4. nummererte brev fra revisor,
5. avtaler som gjelder virksomheten, med unntak av avtaler av mindre betydning,
6. korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon i tilknytning til en bokført opplysning,
7. utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger på papir på leveringstidspunktet,
8. prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller forskrift.

Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt. Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 5 til 8 skal oppbevares i Norge i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være tilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt.

§ 15. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

Regnskapsloven

§ 1-2. Regnskapspliktige

Regnskapspliktige etter denne loven er:

1. aksjeselskaper,
2. allmennaksjeselskaper,
3. statsforetak,
4. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av
- interkommunale selskaper
- selskap som ikke er partrederi og som i året har hatt mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar,
5. finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 1,
6. verdipapirfond,
7. samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har hatt salgsinntekter over to millioner kroner,
8. boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd,
9. andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk,
10. stiftelser,
11. enhver som driver enkeltpersonforetak og som i året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk,
12. andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven.
13. utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,

§ 1-6. Små foretak

Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,
2. balansesum: 35 millioner kroner,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

§ 1-7. Regnskapsåret

Regnskapsåret er kalenderåret.

§ 3-2. Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen.

Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling.

§ 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper

Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:

1. Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet).
2. Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).
3. Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).
4. Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet).
5. Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, jf. første ledd nr. 5.

§ 5-1. Klassifisering av eiendeler

Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler.

Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler.

Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres.

§ 5-2. Omløpsmidler

Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

§ 5-3. Anleggsmidler

Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost.

Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.

Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 5-7. Goodwill

Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3.

§ 8-5. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

Den som for øvrig forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.

Har den som dømmes etter første ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes med inntil det halve. Har den som dømmes etter annet ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes til fengsel inntil seks måneder.

Foreldelsesfristen for straffbare forhold som omfattes av første ledd, løper ikke under konkurs og gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne bestemmelsen.

Ligningsloven

§ 1-1. Lovens virkeområde.

Denne lov gjelder for utligning av

a. skatt på formue og inntekt, og tonnasjeskatt, etter skatteloven og
b. trygdeavgift etter folketrygdloven.

§ 2-1. Ligningsmyndighet i første instans

Skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. Landet er delt i regioner med ett skattekontor i hver region.

Endret ved lover 5 juni 1987 nr. 25, 18 des 1987 nr. 82, 10 jan 1992 nr. 3, 15 des 2000 nr. 92 (ikr. 1 jan 2001), 12 des 2003 nr. 105 (ikr. 1 jan 2004). 15 des 2006 nr. 77 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1371).

§ 2-2. Skatteklagenemnder

1. Det er en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemndenes medlemmer oppnevnes av fylkestingene i vedkommende region.

§ 4-2. Selvangivelsesplikt.

1. Selvangivelse for vedkommende år skal leveres av

a. den som har hatt formue eller inntekt som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven.
b. den som ligningsmyndighetene pålegger å levere selvangivelse.

§ 10-1. Forsinkelsesavgift

1. Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave med vedlegg etter leveringsfristen, men før skatteoppgjøret er sendt skattyter, skal svare en forsinkelsesavgift. Avgiften fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen. Avgiften skal være

a) 1 promille av nettoformuen og
b) 2 promille av nettoinntekten når forsinkelsen ikke er over én måned,
c) 1 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over én måned eller
d) 2 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven § 4-4.

§ 12-1. Skattesvik.

1. For skattesvik straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

a. gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forstår eller bør forstå at dette kan føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller
b. utferdiger uriktig dokument når han forstår eller bør forstå at dokumentet er egnet som legitimasjon for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller
c. - – –
d. på annen måte vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

2. Skattesvik straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Merverdiavgiftsloven

Forskjellige satser. 25% for de fleste varer og tjenester. 8% og 11,11% og 14% er andre satser.

§ 1-1. Saklig virkeområde

(1) Denne loven gjelder merverdiavgift. Merverdiavgift er en avgift til staten som skal beregnes ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester.

(2) Stortinget pålegger merverdiavgiften og fastsetter de satser som skal gjelde, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.

§ 1-2. Geografisk virkeområde

(1) Denne loven får anvendelse i merverdiavgiftsområdet.

(2) Med merverdiavgiftsområdet menes det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller de norske bilandene.

§ 2-1. Registreringsplikt

(1) Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50.000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 140.000 kroner.

§ 2-5. Lottfiske

Ved lottfiske skal den reder, høvedsmann eller fisker som leverer fisken til kjøperen eller som på fartøyets eller fiskerens vegne mottar oppgjøret for fisken, registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

§ 5-2. Næringsmidler

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste.

(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.

(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester og omsetning av næringsmidler.

§ 5-3. Persontransport mv.

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder persontransport og ved formidling av tjenester som gjelder persontransport.

§ 5-4. Transport av kjøretøy på fartøy

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband. Det er et vilkår at kjøretøyet er i bruk som kjøretøy når det tas om bord og settes i land fra fergen. Den reduserte satsen omfatter også varer under transport på kjøretøyet.

(2) Transport på innenlands veisamband foreligger når fergeforbindelsen er etablert for å tjene som bindeledd mellom deler av det innenlandske veinettet.

(3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med kjøretøy i denne paragrafen.

§ 5-5. Romutleie i hotellvirksomhet mv.

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder utleie av

a) rom i hotellvirksomhet og lignende virksomhet
b) fast eiendom til camping
c) hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom

(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved utleie av lokaler til konferanser og møter mv. fra virksomhet som nevnt i første ledd.

(3) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av varer og tjenester som etter sin art ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven og som utgjør et naturlig ledd i utleie som nevnt i første ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen eller tjenesten.

(4) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved formidling av tjenester som nevnt i første og annet ledd.

(5) Departementet kan gi forskrift om fordeling av vederlaget mellom alminnelig sats og redusert sats i virksomheter som nevnt i denne paragrafen.

§ 5-6. Kinoforestillinger

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester i form av rett til å overvære kinoforestilinger.

§ 5-7. Kringkastingsavgiften

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av kringkastingstjenester som er finansiert av kringkastingsavgift, jf. kringkastingsloven § 6-4.

§ 5-8. Råfisk

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet i medhold av råfiskloven. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskesalgslagets formidling eller godkjenning av slik omsetning.

§ 5-9. Museer mv.

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til utstillinger i museer og gallerier.

Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 32 (ikr. 1 juli 2010).

§ 5-10. Fornøyelsesparker mv.

Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 32 (ikr. 1 juli 2010).

§ 5-11. Idrettsarrangementer mv.

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer.

(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved utleie av lokaler i idrettsanlegg til konferanser og møter mv. fra avgiftssubjekter som er registreringspliktige etter § 2-1 annet ledd. Det samme gjelder ved formidling av slike utleietjenester.

Kapittel 6. Fritak for merverdiavgift

§ 6-1. Aviser

§ 6-2. Tidsskrift

§ 6-3. Bøker

§ 6-4. Andre publikasjoner

§ 6-5. Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i Nord-Norge

§ 6-6. Kjøretøy mv.

§ 6-7. Tjenester som gjelder offentlig vei

§ 6-8. Tjenester som gjelder baneanlegg

§ 6-9. Fartøy mv.

§ 6-10. Luftfartøy mv.

§ 6-11. Plattformer, rørledninger mv.

§ 6-12. Oppføring av ambassadebygg

§ 6-13. Internasjonale militære styrker og kommandoenheter

§ 6-14. Overdragelse av virksomhet

§ 6-15. Biologisk materiale

§ 6-16. Begravelsestjenester

§ 15-1. Omsetningsoppgave

(1) Avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave.

(2) Omsetningsoppgaven skal vise

a) samlet omsetning og uttak
b) omsetning og uttak som det etter kapittel 6 ikke skal beregnes merverdiavgift av
c) utgående merverdiavgift, fradragsberettiget inngående merverdiavgift, og
d) avregning av utgående og inngående merverdiavgift

§ 15-2. Alminnelig oppgavetermin

Omsetningsoppgave skal leveres seks ganger i året. Første termin er januar og februar, annen termin er mars og april, tredje termin er mai og juni, fjerde termin er juli og august, femte termin er september og oktober og sjette termin er november og desember.

§ 15-3. Oppgavetermin ved lav omsetning

(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger en million kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen.

§ 15-4. Oppgavetermin for primærnæringer mv.

(1) Avgiftssubjekt innen fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer, skal levere omsetningsoppgave en gang i året. Det samme gjelder avgiftssubjekt som er frivillig registrert etter § 2-3 annet og tredje ledd. Oppgaveterminen er kalenderåret.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/avgiftssatser-2012.html?id=660143

Tabellen viser satser for merverdiavgiften og særavgiftene for 2011 og 2012.
Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,6 pst. fra 2011 til 2012
for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

Avgiftskategori
Satser
2011
Satser 2012
Endring i pst.

Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien 1

Generell sats
25
25
-

Redusert sats
14
15
1

Lav sats
8
8
-

Ligningskontor

Ligningskontor i hver kommune.Fylkesligningskontor i hvert fylke.Finansdepartementet på toppen.Ankeinstans om du er uenig i ligningskontorets avgjørelser er ligningsnemd.Ankeinstans om du er uenig i ligningsnemd er overligningsnemd.

Hvem kan føre regnskap?

Du kan selv føre regnskap, eller du kan ha en egen regnskapsfører. Se lover og regler!

Regnskapsprogrammer

Her er noen regnskapsprogrammer satt opp. Se på de forskjellige. Noen er for små bedrifter, andre er for store bedrifter. Sjekk hva som kan passe for deg.

Økonomix (Bondelaget)

24SevenOffice

Video

UniMicro

Firma i Modalen

Video

Mamut

Mamut-video

Visma

Video

Ajour

Bas21

e-conomic

Video

Duett

Agro Økonomi

SendRegning.no

Mer om regnskap

Altinn - regnskapsguide

Altinn - budsjettguide

Begreper

Variable kostnader

Variable kostnader er knyttet direkte til hvor mye som produseres. Produserer du julestjerner er potter og torv variable kostnader, jo mer du produserer julestjerner, desto mer bruker du potter og torv.

Faste kostnader

Faste kostnader er til en viss grad uavhengig av hvor mye du produserer. Du må ha et veksthus enten du produserer 2000 eller 3000 julestjerner. Avskrivning på ditt veksthus er uavhengig av om veksthuset er halvfullt eller helt fullt av planter.

Regnskap

Regnskap er en HISTORISK oversikt over inntekter og kostnader for en gitt periode (et bestemt år).

Budsjett

Et budsjett derimot er en FREMTIDIG økonomisk plan for inntekter og kostnader. Budsjett handler altså om fremtiden mens regnskap handler om fortiden.

Kreditor

En som du skylder penger

Debitor

En som skylder deg penger

Egenkapital

Egenkapital = Sum eiendeler - gjeld

Driftsmidler

Varige driftsmidler = anleggsmidlereksempel: Bygninger og traktorIkke varige driftsmidler = omløpsmidlerEksempel: varelager og bankinnskudd

Reskontro

Egen regnskapsbok som holder oversikt over kreditorer og debitorer.

Statusbok

Oversikt over balansen (eiendeler, gjeld og egenkapital)

Egenkapitalprosent

Sier noe om hvor stor del av bedriften du eier

Likviditet

Betalingsevne.Viktig med likviditetsbudsjett som viser om du har penger til å betale løpende utgifter.

Skatt og regnskap

Skattekalkulator

Dekningsbidrag

Grunnmodul regnskap

Kontoplan

Standard kontoplan

Regnskapsanalyse

Økologi og biologisk mangfold

Oppgave

Oppgave til klasse 2GA (gjelder ikke deltidskurset):Vi skal en tur ut i naturen og se på økologiske sammenhenger. Vi skal finne nøkkelarter, se på intensiv drift, gjengroing, introduksjon av fremmede arter og fysiske inngrep, og mulig forurensning.

Generell økologi

Økologisk tilpasning

Gi eksempler på nøkkelarter følgende steder:Bunnvegetasjon i granskogHardangervidda over 1200 mUgress i jordbæråkerUgress i singelbelagt vei

Mikroevolusjon

For eksempel mutasjoner, små tilfeldige endringer i arvematerialet.Naturlig seleksjonDarwin

Makroevolusjon

Mikroevolusjon over tid gir makroevolusjon. For eksempel utvikling av nye arter og slekter.

Økologiske sammenhenger

Nøkkelart

Har du eksempler på nøkkelarter her:Gammel granskogTørre rabber på HardangerviddaMyr i kanten til ferskvann

Bærekraftig ressursforvaltning

Bæreevne beskriver et områdets evne til å opprettholde et bestemt antall individer av en art.

Økologisk bærekraft

Eksempel reinsdyrstammen på HardangerviddaHvor mange dyr tåler Hardangervidda?Hvor mange dyr er det mat til?Hvor mange dyr tas av snøras, rovdyr og parasitter?Hvor mange dyr dør av ekstreme værforhold?

Økonomisk bærekraft

Eksempel reinsdyrstammen på HardangerviddaHvor mange dyr kan felles hvert år?Hva er den økonomiske gevinsten?Hvordan kan reinsdyrstammen forvaltes ut fra et økonomisk langtidsperspektiv?Hvilke bedrifter kan bygges opp rundt dette?

Samfunnsmessig bærekraft

Eksempel reinsdyrstammen på HardangerviddaHva er den samfunnsmessige gevinsten av å ha reinsdyr på Hardangervidda?Økt turisme?Hva kan samfunnet bygge ut av veier, jernbaner og kraftlinjer og likevel beholde reinsdyrstammen?

Biologisk mangfold

Artsmangfold

1,8 millioner arter (eller er det mange fler??)Nye arter oppdages hele tidenSærlig innen insekter og sopp/bakterier

Genetisk mangfold

Genetisk variasjon innen en art.En sterk populasjon av en art er en populasjon hvor det genetiske mangfoldet er stort.Eksempel på en svak populasjon er ulvestammen i Norge. Den består av få individer og liten genetisk variasjon.

Habitatmangfold

Nøkkelbiotoper er områder som huser mange arter, og har derfor høy verdi!

Verdi

Kom med eksempler på direkte verdi, indirekte verdi, potensiell verdi og immateriell verdi på følgende:Norddalen i OsaSildefiskerietFjordlandskapet i Hardanger og Sogn

Direkte verdi

Direkte verdi kan oftest måles i kroner.Nyttige planter til legevitenskapenTrevirke til husbyggingDyr til jakt og matFisk til fisking og mat

Indirekte verdi

Indirekte verdi kan ofte ikke måles direkte i kroner, i tilfelle blir regnestykket veldig usikkert (målt i kroner).Bakterier og sopp bryter ned dødt organisk materiale, hva skulle vi gjort om de ikke hadde eksistert?Planter har fotosyntese og produserer oksygen og alt grunnlag for liv.Arter er med i store kretsløp for nitrogen, kalium, kalsium osv.

Potensiell verdi

Potensiell verdi er verdier som ikke er utnyttet eller kjent.Har Hardangervidda en potensiell verdi?

Immateriell verdi

Immaterielle verdier er etisk og moralsk forankret.Rødlistede arter som er i ferd med å forsvinneHar vi et moralsk ansvar for å ta vare på disse artene?Hva er verdien av slike arter?Ta vare på naturen for kommende generasjonerEr dette en verdi?Hvordan verdsette denne?

Alternativ verdisetting

En kan tenke seg en alternativ verdisetting.Nå vurderes alle verdier i kroner.Hva med å sette en verdi økologikroner?En økologikrone = utslipp av 1 kg CO2Handel med økologikroner?Hva med å sette en verdi sosialkroner?En sosialkrone = hjelpe en dame over gaten eller besøke en narkoman i fengsel eller besøke ukjente på gamlehjem.Handel med sosialkroner?Andre eksempler på alternativ verdisetting?

Trusler

Arealendringer

Intensiv drift

Eksempler?

Gjengroing

Eksempler?

Introduksjon av fremmede arter

IberiaskogsneglKanadagåsKongekrabbeGyrodactylus salarisandre?

Fysiske inngrep

Hva kan fysisk inngrep ved bygging av Hardangerbroen ha å si for dyre- og planteliv?Problemer med vindmøllepark til havs?

Jakt

Problemer rundt rypejakt?Eller rundt reinsdyrjakt?

Forurensing

Hvilke forurensninger kan det være i Hardangervidda nasjonalpark?

Overvåking og forvaltning

Stortingsmeldinger

Konvensjoner

Kartlegging og overvåking

Grunneiers rett og plikt

Jordloven

Skogloven

Miljøsertifisering

Kvalitet

Kvalitet er den evnen et produkt har til å tilfredsstille kunden sine behov, ønsker, krav og forventninger.

Kunde og kvalitet

Hva er kvalitet?

Kvalitetskanalen

Lierposten

Kolonihagen og kvalitet

Vurder kvalitet i bedriften KolonihagenDu skal vurdere bedriften Kolonihagen ut fra websiden der de presenterer seg. Bruk følgende stikkord som overskrifter i et lite notat om hvordan du vurderer kvaliteten på bedriften:1) Kvalitet på faglig innsikt2) Kvalitet på markedsføring og kundebehandling3) Kvalitet på bedriftsidé4) Kvalitet på forretningsdrift, priser, økonomiSammenlign gjerne med www.finnegarden.no

Subjektiv kvalitet

Følelser

Ideologi

Subjektiv opplevelse av produktet

Smak

Lukt

Objektiv (målbar) kvalitet

Hygiene

Ernæring

Innpakning

Smak

Pris og kvalitet

Dyr vare - god kvalitet?

Lokalprodusert mat

Merkeordning

Har du eksempler på merkede produkter i ditt distrikt?

Tradisjon

Geografi

Opprinnelse

Kortreist mat

Kortreist brennevin

Brimlefsa

Smalahove

Vossameny

Grønn hverdag

Framtiden i våre hender

Økologisk landbruk

Lokale innsatsfaktorer

Ikke mineralgjødsel

Max 8 kg N pr daa

Ikke kjemisk plantevern

Debio

Næringsstoffer i økomat

Økologisk akvakultur

Økologisk vin

Bio-dynamisk landbruk

Basert på Rudolf Steiners antroposofi

Gjødselkvalitet

Obligatorisk gjødselplan (1998)

Nitrogen (N)

Rotvekster

Nitrat

Utslipp av N i vassdrag

Svovel (S)

Kalium (K)

Klor (Cl)

Selen (Se)

Husdyrgjødsel til grønnsaker

Poteter, bær og grønnsaker

Poteter

Knollform

Maskinskrelling

Størrelse

Smak

Kokeegenskaper

Lagringsevne

Sykdomsresistent

Tørråte

Frukt og bær

Holdbarhet

Smak

Utseende

Antioksidanter

Snittblomster

Roser

Snittblomster

Garanti Plantasjen

Oppgave

Ditt produkt er gardsovernatting og matservering der du bruker frukt og grønnsaker fra småbruket ditt. Du skal gi kunden et kvalitetsprodukt.Definer alle sider av ditt produkt som har med kvaliet å gjøre.Gå sammen 3 og 3.

Økonomi og kvalitet

Oppgave om økonomi og kvalitet i hagebruket.Vi konsentrerer oss om grønnsakdyrking og ser på økonomi og kvalitet. Velg et eller flere grønnsakslag som du skal produsere. Hvordan vil du gå frem for å lage god kvalitet? Hvordan påvirker det økonomien?Om du finner tallmateriale kan du gjerne sette opp et dekningsbidrag, og diskutere hvordan ulike elementer i dekningsbidraget påvirkes av ulike måter å produsere på. Hva vil god evt dårlig kvalitet ha å si for- svinn- stykkpris- bedriftens omdømme- bedriftens totale økonomiHenvis gjerne til ulike websider!I oppgaven kan du gjerne ta utgangspunkt i websiden http://www.agropub.no/id/1722

Grønnsaker

Lønnsomhet i grønnsaker

Lønnsomhetsfaktorer

Grønnsaker og kvalitet

Oppgave

Familien Rosengren skal produsere rosenkål og rosenrot på småbruket deres i Rosendal. De skal produsere 20 daa med rosenkål som blir hovedproduksjonen. De skal også produsere 0,5 daa rosenrot som en prøveproduksjon til Roseapoteket i Rosund. Dette skal være en økologisk produksjon med vekt på renhet og kvalitet.Du er familiens konsulent, og du er ekspert på landbruksregnskap, økologi og kvalitet. Du skal veilede familien i alle faglige spørsmål.Her kommer spørsmål på løpende bånd:1) Er familien regnskapspliktig?2) Evt etter hvilken lov?3) Hva trenger familien til denne produksjonen?4) Hvordan bør familien omsette de produserte varene?5) Hva kan ligningskontoret hjelpe dem med i oppstartsfasen?6) Hvilket regnskapsprogram vil du anbefale til denne familien?7) Hva heter de viktigste regnskapsbøkene?8) Fru Rosa Rosengren mener at det er viktig med en viss egenkapitalprosent ved oppstart. Hvorfor er dette viktig? Noen formeningom hvor høy denne bør være?9) Herr Rosse Rosengren mener at det er viktigere med god likviditet. Han vil gjerne ha hjelp til å sette opp et likviditetsbudsjett. Hjelp ham med å sette opp et eksempel.10) Hvilken foretaksform mener du som ekspert at familien skal bruke for sin bedrift? Begrunn svaret.11) Du skal hjelpe familien med å sette opp en forretningsplan. Beskriv hva denne skal inneholde.12) Se linken til dekningsbidrag, og se eksempel side 38 i boken. Hvilke utgifter og inntekter må med i dekningsbidrag for rosenkål?13) Produksjonene av rosenrot skal være så økologisk som mulig. Hva vil det si for produksjonsmåten?14) Det er stort biologisk mangfold på småbruket. Hva vil det si? Kan produksjonen av rosenkål være en trusel for det økologiske samspillet i naturen på småbruket? På hvilken måte?15) Den produserte rosenrot skal ha den beste kvalitet som er mulig. Definer hva som kan være god kvalitet på rosenrot. Definer hvordan du vil oppnå dette på ulike måter: Produksjon, salg, innpakning, kjemisk innhold, osv.

Veksthusbygg

LOG

HortiMax

Filclair

Freberg

ScanGrow

Grönsta