PARKINSONS SYKDOM
1. Mobilitet, aktivitet
Kontrakturer
Ved trening øker sirkulasjonen, som hjelper medisiner i å transporteres
Økt sirkulasjon sammen med bevegelse fremmer fordøyelsen
Antiparkinsontrening er å trene på å gjøre det motsatte av hva sykdommen gjør med kroppen
Store bevegelser
Koordinasjon
Strekk og tøy
finmotorikk
Trening av holdningsmuskulatur
hjernetrim
Rytme og dans
Boksing
Balanse
Interaktiv trening
Underemne
2. kommunikasjon, stemme, mimikk
60-90% med Parkinsons vil oppleve kommunikasjonsproblemer
Mange oppdager ikke problemene selv, men blir opplyst av folk rundt
Symptomer på kommunikasjonsvansker
Mumling
Monoton tale
Heshet
Manglende mimikk
Ordletingsvansker
Hurtig eller redusert taletempo
Tiltak: LSVT
LSVT - Lee Silverman Voice Treatment - Intensiv trening for kropp eller stemme, tilpasset Parkinsons sykdom
logoped
strekker seg over 4 uker, 4 ganger per uke hos logoped + egentrening med hyppige repetisjoner av øvelser hver dag
Totalt 16 timer + egentrening
artikulasjonsøvelser, tunge-, leppe- og kjeveøvelser, pusteøvelser, stemmeøvelser og generell språkstimulering for personer med parkinsons
Mål: bruke den gode stemmen du produserer hos logopeden i spontantalen og daglig kommunikasjon.
Hvordan kommunisere?
Bruke god tid
La personen bli forstått
Snakke direkte
Tyde kroppsspråk
la personen få tid til å svare
Sykdommen kan gi redusert mimikk, særlig i ansiktsområdet. Dette kan være et sosialt belastende symptom, som kan være en spesiell utfordring for pårørende. Tap av mimikk kan feiltolkes som nedstemthet eller depresjon.
3. Eliminasjon (kvitte seg med noe)
Obstipasjon (bæsj)
Forstoppelse
Tiltak
Fiberrik kost
Øker volumet på tarminnholdet og tarmperistaltikken
Går raskere gjennom tarmen
Svisker
Linfrø
Har et slimvirkende stoff som smører tarmen
Laktulose
Trekker til seg væske i tarmen
Avføringen blir ikke så hard
Aktivitet
Tarminnholdet går raskere gjennom tarmen
Regelmessige toalettvaner
Kontroll
Oversikt over hvor ofte det er avføring
Klyster
Gjør avføringen mykere
Rikelig drikke (1,5-2L i døgnet)
Drikkeliste
Vannlating (tiss)
Manglende signaler om at man må tisse
Tiltak
Finne ut hvor mye urin det er i blæren (blære scanner)
Engangskateter hvis det er vanskelig å tømme seg
Bleie hvis man ikke klarer å holde seg
4. kost, ernæring, underernæring
ØKT ENERGIBEHOV
Kaloririk mat
Siden de bruker mer energi, er de mer utsatt for å bli undervektige
Grunnet skjelvinger, muskelspenningene og de ufrivillige bevegelsene
NEDSATT MATLYST
Undervekt er ikke unormalt for mennesker med Parkinson
Små måltider med høyt næringsinnhold
VÆSKE
30 ml per kg
1,5 - 2 liter om dagen
Tilføre tykkningsmiddel
BRUKER LENGRE TID
La vedkommende få god tid
Vanskelig å gjøre to eller flere ting om gangen
Ikke snakk eller spør mye under ett måltid
Motoriske problemer
OBSERVASJONER
Vekt
Ernæringsstatus skjema
MEDISINER
Proteinredusert kost på dagtid
Aminosyrene svekker/forsinker effekten av medisinene
Dekk proteinbehovet på kveldstid
TILTAK
Sitte med ryggen til
delta i fellesskapet uten at de ser at man søler
La de få maten sin først
La de få god tid
Ikke seig mat
To små måltidee kontra ett stort
Maten blir ikke like fort kald
Ser mer delikat ut
HJELPEMIDLER
Tungt og tykt
Termotalerk
Tutekopp
Sugerør
MÅL FOR PLEIEN:
Være selvhjulpen så lenge som mulig!!
GI DEM TID!!
Ikke hjelpe pasientene til hjelpesløshet
Ikke ta fra pasientene mulighetene til å gjøre ting selv
8. Psykisk helse
FATIGUE
Har ett stort energiforbruk som gjør at de ofte er slitne
Trenger hvile
Redusere stress i omgivelsene
TLTAK
Planlegg dagen, legg til hviletider
Fysisk aktivitet
Reduserer følelsen av tretthet
Overskudd
Kostholdsråd
Spis variert og næringsrik mat
Hyppige måltider
Søvn
SMERTER
Muskel- og skjelettsmerter
Skyldes de motoriske symptomene, som skjelving, stivhet og treghet
Nerve- og nerverotsmerte
Dystoni
Oppstår oftest i form av "tidlig morgen-dystoni" - før man har fått tilført det første inntaket av levedopa (dopamin)
TILTAK
Fysioterapi
Medisiner
Ta på faste tider
DEPRESJON
Apati
Likegyldighet
TILTAK
Psykolog
7. personlig hygiene, av-og påkledning, hudpleie
personlig hygiene
pleie og personlig hygiene bør gjennomføres på den tiden av døgnet pasienten er mest bevegelig, sånn at pasienten for gjort det meste selv.
gi pasienten god tid og ro når dem skal orde seg
produkter og ting pasienten bruker ofte bør være tilgjengelig for pasienten.
bytt av sengetøy bør utføres oftere på Parkinsonpasienter, da de svetter mer
hudpleie tiltak
sår rundt munnen
enzymer i spyttet og fukt er årsaken til sårdannelsen
pasient bør ha noe mykt å tørke vekk spyttet med, som cellestoff eller mykt lommetørklær
for å unngå sår bør man påføre vannavstøtende salve
svette
ved Parkinson er det vanlig å svette mer enn normalt, spesielt på natten
helst en dusj daglig for å vaske vekk svetten
av- og påkledning
parkinsonpasienter bør bruke klær som ikke krever finmotorikk, det innebærer og helst ikke bruke plagg som har glidelås, knapper og lignende. Dette fordi skjelving og gripeevne er nedsatt hos de med denne sykdommen.
hjelpemidler som kan brukes er: håndtak, sklisikkert underlag, strømpepåtrekker, lange skohorn.
6. måltider, spisesituasjonen
bestikk
Tungt bestikk, på grunn av skjelving
Gi dem den tiden de trenger, slik at vi ikke stresser dem. Og dermed ikke gir en ubehagelig og dårlig spisesituasjon
Ofte søl under måltider - kan virke sosialt hemmende. Et godt tips er å avtale med pasienten om de vil spise på rommet alene, eller spise med de andre
Termotalerken
Dette er på grunn av at Parkinson pasienter bruker lang tid, derfor kan det være lurt å ha noe varmt under, slik at ikke maten blir kald.
Vanlig mengde proteiner
Begrunnelse: Proteinene kan overta medisinene sin oppgave med å stoppe skjelvingen i en viss tid. Derfor bør Parkinson pasienter også få det store måltidet, middag, litt senere. Altså litt før de legger seg.
kjøtt
egg
melkeprodukter
youghert
ost
Har lett for å bli undervektig på grunn av bevegelse, så å si døgnet rundt (skjelving)
KALORIER
smekke
5. sikling, svelgvansker (dysfagi)
Dysfagi, svelgebesvær er problemer med å få maten ned
Det er flere utfordringer en person med dysfagi kan møte under et måltid som blant annet at mat og drikke kan renne ut av munnen eller bli liggende i munnen når du er ferdig med å spise.
Noen kan få surklete stemme eller mye slim i munnen eller svelget.
feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse.
måltidene tar lang tid
matrester i munnen
Muskulaturen i munnen og svelget svekkes
svelgeresponsen svekkes
ekstra utsatt for å sette fast mat i halsen
tyktflytende, "glatt" mat
3 grader
tyntflytende, tyktflytende, krem
fortykningsmiddel
grøt, suppe, most mat, youghurt, lapskaus, potetmos, fiskegrateng, lasagne
Logoped kan utføre svelgetest
ikke spise og drikke samtidig