typografi

Typografisk fagbetegnelse på alfabetets store bokstaver

Gotisk skrift er en samlebetegnelse for visse skriftvarianter av det latinske alfabetet der bokstavene er gjengitt med brukne buer og tunge stammer.

Gotisk skrift er både en form for historiske skriveskrifter og ulike trykkskrifter som etterlikner skriveskriften

Gotiske skrifttyper oppstod på 1100-tallet og var i bruk fram til 1940-tallet i Tyskland og områder preget av tysk kultur

Den kraftige delen av antikvabokstaven. Grunnstreken er den delen av en bokstav som fremkommer når skriveren trekker pennen helt eller nesten helt rett mot seg med fullt trykk og full bredde på pennesplitten.

Bokstavene har ikke seriffer, men rette endepunkter.
De har én tykkelse på bokstavene, såkalt monolineær (mono = én).

Skrifttyper: arial, helvetica, verdana og calibri

Seriffer er de mer eller mindre tynne tverrstrekene som avslutter stammene til skrifttyper i antikva-familien. Seriffer kalles også føtter.

I typografien kalles de små bokstavene i alfabetet minuskler.

De tynne linjene i bokstavtyper (i skriftsnitt), til forskjell fra den fetere grunnstreken.

Bokstavene har seriffer.
De har to forskjellige tykkelser på bokstavene, såkalt duolineær (duo = to).

Skrifttyper: times, garamond, caslon og palatino

Sans serif-skrifter kan beskrives som skrifttyper som ikke har dekorative slag i slutten av tegnene.

Sans seriffonter antas å være mer egnet til nettet enn trykte verk. Dette er fordi det er lettere å lese på en skjerm. I tillegg er sans serif mer egnet for små tekster.

Skriftsnitt er en litt unøyaktig betegnelse på de ulike utformingene av en skrifttype: rett, kursiv, halvfet, fet, mager, bred, smal osv.