Læring

Behavioristisk perspektiv: Vektlegger endringer i
enkeltmenneskets atferd som et resultat av ytre,
observerbare hendelser (erfaringer).

Sentralt i første halvdel av 1900-tallet

Stimuli og respons

Kognitivt perspektiv: Vektlegger endringer i enkelt-
menneskets forståelse som et resultat av indre,
ikke-observerbare prosesser

Sentralt fra 1970-tallet og utover

Hukommelse

Tilegnelsesmetafor: en grunnleggende forestilling om at læring
foregår ved at individet tilegner seg eller konstruerer forståelse ved at ny informasjon integreres med tidligere kunnskap (assimilasjon og akkomodasjon).

Sosialt perspektiv: Vektlegger endringer i flere
menneskers atferd og forståelse som et resultat av
sosiale, felles erfaringer.

En vid definisjon: "Når ett eller flere menneskers forståelse eller atferd endrer seg som et resultat av indre eller ytre erfaringer, kan vi snakke om læring"

Kan betrakte de ulike perspektivene som utfyllende perspektiver som tar for seg ulike aspekter eller dimensjoner ved menneskelig læring, og gir dermed et mer helhetlig blide enn ett perspektiv alene.

LK06: legger et helhetlig syn på læring til grunn for undervisningen (Lillemyr, s.50)

Fagfornyelsen - LK20

Lære å lære: «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.»

Livslang læring

Sosial læring

Undervisning som intensjonal handling der
elever og lærere interagerer om et innhold

Den didaktiske trekanten:
Innhold, lærere, elever

Den didaktiske relasjonsmodellen:
Elev, mål, rammer, arbeidsmåter,
innhold, vurdering

Undervisning i lys av danning

Herbart relaterte den til oppdragelse

Dewey vektla sosial vekst og utvikling hos elevene

Deweys metafor om undervisning-læring som salg-kjøp

Dersom ingen har kjøpt noe, har heller ingen solgt noe

Dersom ingen har lært noe, har heller ingenting blitt undervist

De didaktiske spørsmålene hva, hvorfor, hvordan, hvor og når er sentrale

Planlegges ut fra didaktiske vurderinger/kunnskap om hvordan undervise, hvordan kontakt med elevene skapes og hvordan skape interesse. Kunnskap om hvordan læring blir mulig.

Deduktiv læring

Starter med forklaringene, regelen eller begrepene, eller den generelle kunnskapen, deretter konkretiseres kunnskapen gjennom eksemplifisering -> vanlig i skolen

Induktiv læring

Skjer med utgangspunkt i erfaringer – fra erfaring til generell kunnskap. -> Læring i hverdagen

Læringens når

I stadig utvikling

Læringens hvor

Situasjonsforankret - fysisk,
sosialt og kulturelt miljø

Mikro-, makro- og samfunnsnivå

Ikke statisk, men stadig skiftende

Læringens hvem

Individuelle forskjeller -
biologisk og motivasjon

Læringens hva

Det som læres kan deles inn
i 3 brede kategorier

Betingede responser og vaner

Spontane begreper og handlingssekvenser
som læres i hverdagslivet

Faglige begreper og praksiser som
ofte er et resultat av formell utdanning