Andre del av "Klokt lederskap", av Brunstad: DODSSYNDENE I ET LEDERSKAPSPERSPEKTIV.

Det å være leder innebærer stor grad av frihet. De indre kvalitetende styrer mer enn ytre strukturer. (s.177) Lederskap kan være berusende, det er lett å bli et unntaksmenneske, og ikke gjøre det rette selv om en vet hva det er. Vi skal nå flytte fokus fra de relasjonsforsterkende dydene til de relasjonsoppløsende dødssyndene.

HVA ER EN LAST? Dødssyndene regnes som hovedsynder fordi de utløser andre ødeleggende virkninger. STOLTHET. GRÅDIGHET.MISSNNELSE. SINNE.LYST.FRÅTSERI.LATSKAP.

DYDSETIKK OG DØDSSYNDTEMATIKK. Klokskap har åpenhet mot omgivelsene, andre mennesker og situajonen som sitt vesenskjennetegn. Dødssyndene har det motsatte. I alle ting søker en seg selv og bare seg selv.

WHAT`S IN IT FOR ME? Synd er isolerende og gjør oss fiendtlige. De ngjøra t vi lukker for andre perspektiver og mennesker. Omgivelsene blir bare viktige som redskaper for egen vinning. (s. 183)

DØDSSYNDENE -ET SUPPLEMENT TIL PSYKOLOGISK INNSIKT OM MENNESKET. Fordelen med å kjennes eg selv og sine svarke sider er at de kan bedres og korrigeres. Sann selverkjennelse er gull verdt.

EN KULTUR UTEN ALVOR, EN KULTUR UTEN HUMOR? det er kontrastene som skaper god humor. Dybdene i livets alvor gjør det mulig å lodde dybdene i gleden og humoren.

KAN DEN MANN HJELPES SOM IKKE VIL DET HAN KAN? i enhver dyd vil det også ligge en kime til noe oppløsende og ondt. Vi vender oss nå til den enkelte dødssynd. Se neste kap.

Kan være både et gode og et onde. et onde om det blir forstått som arroganse og selvgodhet.

STOLTHET-EN INDRE FIENDE. Eksempel fra Romas oldtid, med seierherrene som ble dratt til Pentheon i triumsftog. Men slave og narr hodlt de på jorden. Stolthetens iboende farer, seier må  ikke føre til hovmod.

STOLTHETEN- EN GODVÆRSSYND. De andre syndene angriper våre svake sider, de sterke våre sterke sider. Når vi er på toppen, ahr nådd målet. Vi bør likevel IKKE omgi oss med ja-mennesker,s elv om vi har behov fr å hvile i seieren når noe er oppnådd.

DET GÅR EN NEMESIS GJENNOM TIDEN.

Subtopic

IDEALSIERING OG ISOLERING. Idealiseringa av egne muligheter og nedvurdering av andres bidrag og betydning. Undergraves korreksjonens muligheter. Mister forutsetningen for å kunne lære av andre og raltere tilandre. Også grupper og organisasjoner kan rammes av dette.

RALASJONSOPPLØSNING. Kan leve relasjonsløst dersom man oppfyller illusjonen om selvtilstrekkelighet. Å kjenne seg selv er  å kjenne seg i livets relasjoner, uten dette mister man seg selv. Synd er like mye å forstå som ødelagte relasjoner som brudd på allmenne normer og regler.

Å VÆRE INNKRØKT I SEG SELV. Innkrøkthet betegner det relasjonsløse mennesket der egeninteressen hele tiden er i sentrum. I relasjoner blir andre et middel, ikke et mål. Respekten for den andre fremmedhet er ikke der.

DEN HVITE DJEVEL. Når noen vil gjøre seg bedre enn de er. Hovmode ter motsykket til SANN ydykhet.

Begrepet har dobbel betydning på latin, og kan bety både grådighet og gjerrighet.

Onkel Skrue.

GRÅDIGET SOM UTAKKNEMLIGHET. Grådighetens tivllingbror. Møtet med anerkjennelse, kan bli et fødselsøyeblikk og kan forandre mennesker på en nyskapende måte.

GJERRIGHET SOM VALGVEGRING. åÅ velge noe er å velge bort noe annet. Uansett går gjerrighet mot ensomhet og oppløsning av relasjoner. Mennesker og oppgaver er en trussel, vanskelig å binde seg til noen eller noe.

VALGVEGRINGENS PRIS

GRÅDIGHET OG GJERRIGHET-FINNES DET NOEN KUR, OG VIL NOEN HA DEN? Den viktigste kuren er å vise takknemlighet, økonomien kan være i vekst pga grådighet, men livskvaliteten blir ikke bedre. Grådighet kan være et gode? For hvem?

Misunnelse kan være knuttet til rettferdighet, og kan være reelt skjevfordeling og reaksjon på dette. Mest skambelagte av syndene, får derfor leve sitt liv i fred. Grunnlag for mange arbeidskonflikter og tapte vennskap. Nedvurderer sitt eget. Til et missunelig blikk ligger svekket situasjonsbevissthet. Ser ikke den akt sit på riktig måte, dette fører til dårligere beslutning. Det "onde øyet" brueks for å forklare dets ødeleggende kraft.

DET ONDE ØYET SOM KOLLEGIAL SJALUSI

RYKKE OPP VED Å TRYKKE NED. Det skambelagte i miss ligger i følelsen av at det en selv har oppnådd ikke holder mål. En vil trykke andre ned, dersom andre føler som meg kan smerten forsvinne. Dersom forskjellene forsvinner. Virkningen av egne følelser og oppløsning av de kollegiale relasjonene er ødeleggende. tillit og samhold forsvinner. IKKE for en leder å svekke andre posisjon

NÅR MISSUNNELSE ALLIERER SEG MED DYDEN RETTFERDIGHET. Nivellering (Kirkegaard): Siden jeg ikke kan få det skal ingen få det, og får andre det likevel, så skal nok den gleden bli kortvarig. NOE AV KJENNETEGNET VED DØDSSYNDENE ER AT DEN TÆRER OPP SIN BÆRER. Nedvurdering av andre kan få fatale konekvenser.

ROS SOM FORDEKT MISSUNNELSE. Rosens mål er å rive ned (s. 224)

OTHELLO-EN STUDIE AV MISSUNNELSENS ØDELEGEGNDE KRAFT. les! Venezia var i 1604 regnet for å være sivilisasjonenes høyborg. Dømmekraft og vurderingsevne, følelseer og handlingsliv blir rammet. Følelsen av mindreverdighet er en nøkkel.

MULIGE VEIER UT AV MISUNNELSEN. Det blir viktig å ha et språk, påpeke, omtale og påtale missunnelsen,. I tillegg noe som kan stagge eller forhindre, er  trekke veksler på dydene. Selvbesinnelse, kombinert med en klok form for ydmykhet, der også takknemlighet er et viktig element, vil kunne demme opp. Og.. Kjærlighet.

Kap 13. SINNE- ira

Rettmessig sinne eller harme kan også være en legitim reaksjon hos en leder. Ukontrollert sinne er unyansert og virker ofte vondt på omgivelsene, Når vi er så opphissede mister vi blikkets klarhet og blir trangsynte. Kombinasjon av makt, ukontrollerte krefter og dårlig dømmekrat er ikke av det gode. Sinne og hevn er forbundet. Bitterhet er sinne på sparebluss, og er forringer og ødelegger for en selv og miljøet rundt.

DEN FORBITREDE LEDER.

FRYKTEN FOR DE GODE. Bitterhet tærer på dens bærer. Den gode og åpne samtalen blir borte og den forløsende latteren. Munnen lukkes, kroppen taler og til slutt en eksplosjon.Er det mulig å mestre sitt sinne?

Å MESTRE SITT SINNE. En mestring vil være knyttet til en moden personlighet.O modenheten ligger en forsinkelse mellom følelse og handling. Selv å ikke følge sin impulsivitet er en frihet. Vi kaller noe korrigerende dyder, der selvbesinnelsen er den viktigste, hjelper oss å temme impulsiviteten. I et fellesskap er det viktig å bli enige om hvordan konflikter skal tas opp, hva som er akseptabelt.  Ijen får lederen som tolker og språkskaper en viktig funksjon.

LUKSUS OG DEN UMETTELIGE LIDENSKAP

NÅR REALSIERINGEN IKKE KAN GI DET FANTASIEN HADDE FORVENTET. Luksus bryter med menneskets evne til dømmekraft, moderasjon og selvkontroll .Akkurat det som kjennetegner dyden selvbesinnelse, og som inngår som vesentlige elementer i ethvert godt lederskap.

DØDAAYNDENES KREATIVE POTENSIAL. begjær og lengsel kan virke oppløsende på relasjoner, men har også et uventet vekstpotensial,

KAMPEN FOR BEGJÆRETS BEVARELSE. Det gjelder for en leder å utnytte drivkraften til medarbeidere, det er ikke begjæret som er problemet, men retningen å det. Mister mennesket begjær og mål, mister det seg selv.

FRÅTSING SOM OVERDREVENT KONSUM. Det er per definisjon fortærende.

Knytt dette til starten av boken,- til relasjonenes betydning. Latskap og kjedsomhet fører til svekkelse av oppmerksomhet og interesse. En leder med uinteresserte medarbiedere har et problem.

I DON`T CARE. Ikke lenger blir kjedsomhet sett på som et moralsk problem knyttet itl et personlig ansvar. De som kjeder seg vil nå legge skylden å andre, eks lærere elelr foreldre eller underholdsningsprodusenter.

AVMAKTENS MAKT. Likegyldighet representerer en motmakt mot å danne forme og oppdra nye borgere. Få ting svir så mye som å bli stemplet som kjedelig. Utfordring for ledere.

HVORDAN LEDE MENNESKER SOM IKKE VIL DET DE KAN? Svært vanskelig å komme holdninger som latskap og misnøye til livs.

FINNES DET NOEN KUR MOT KJEDSOMHET OG LATSKAP? Betydningen av relasjoner. Godt samspill med sine medarbeidere. Anerkjennelse og verdsettelse. å kjenne seg rettferdig behandlet. Takknemlighet paret med god humor. De god vaners makt og betydning,- kan også ofte overstyre følelsesmessige impulser. Et tredje moment er tillit. En leder kan få gjennomslagskraft fordi han har tillit.

ARBEID SOM LATSKAP. Arbeid kan være uttrykk for manglende vilje til å bry seg om de viktigste relasjonene i livet. Å unngå seg selv. Dette kan uttrykke latskap i evnen til å arbeiEn leder må kjenne seg selv for at andre skal finne han, for at relasjoner og tillit kan bygges. d med seg selv og sin relasjon til andre mennesker.

Vi har belyst lederskap med dyder og dødssynder, hvilke begrensninger og svakheter kan dette ha?

DYDSETIKKEN-EN HYLLEST TIL ET BORGERLIG DYDSMØNSTER? Et lederskap sett i lyd av dydene må ikke bli for striglet og kontrollert. Skal ikke bare viser krav og anklage. I møte med det feilende mennesket nytter det ikke bare med mer etikk, mer regler eller påbud. Det er lettere å danse med ulvene enn å reise seg og forsvare dem som har tråkket feil. Her har enhver leder et enormt ansvar.

Krav og ideal må være, vi må drille og trene, utvikle vår klokskap, men aldri alene, alltid med en mulighet for oppreisning og tilgivelse.

TILGIVELSENS KUNST. Både å gi og få. Etikken kan ikke gi oss en ny start, det kan bare tilgivelsen. Må ALLTID være en del av et dydsetisk ledelsesprogram. Hjelpe ledere til å bli kloke ledere, til glede for seg selv og sine medarbeidere.