Ordklassar

Står til eit substantiv, og bestemmer det nærare.Dette arbeidet er kjekt.Det er mi lommebok!Det var fire hol i botnen.Ingen elevar skal verte gløymte!

(tidlegare eigedomspronomen) Hankjønn (m.) Hokjønn (f.) Inkjekjønn (n.) Fleirtal (pl.) 1.pers.sg Min gut Mi jente Mitt hus Mine barn 2.pers.sg Din gut Di jente Ditt hus Dine barn 3.pers.sg (m) Hans gut Hans jente Hans hus Hans barn 3.pers.sg (f) Hennar gut Hennar jente Hennar hus Hennar barn 3.pers.sg (n) Dets gut Dets jente Dets hus Dets barn (?) 1.pers.pl. Vår gut Vår jente Vårt hus Våre barn 2.pers.pl. Dykkar gut Dykkar jente Dykkar hus Dykkar barn 3.pers.pl. Deira gut Deira jente Deira hus Deira barn

Tal 1,2,3,4,5Ein, to treArtiklarEin, ei, eit(Ubundne pronomen)Nokre, alle, mange, ingen, nokon

(Peikande pronomen)Den, det, dette, desse

Levande vesen, ting og omgrep (kan vere konkrete (kopp) eller abstrakte (kjærleik) Eks:GutJenteHusaPerUlsteinvik

Ein kan setje ein, ei eller eit framfor eit samnamn.(ei) jente(ein) mann (eit hus)

På norsk vert substantiv bøygde ulikt: Ub.f., eintal Bf., eintal Ub.f., fleirtal Bf., fleirtal Hanskjønn (m.) ein gut (den bestemte) guten (mange) gutar (alle) gutane Hokjønn (f.) ei jente (den bestemte) jenta (mange) jenter (alle) jentene Inkjekjønn (n.) eit hus (det bestemte) huset (mange) hus (alle) husa

gutjentahusetørstingen

ein gutei jentaeit husein ørsting

..den bestemte...gutenjentahusetørstingen

gutanejenterhusørstingar

gutarjenterhusaørstingane

...dei bestemte....gutanejentenehusaørstingane

Eit namn som er gitt til ein bestemt person, plass, bygning, selskap, etc.Vert skrive med stor forbokstav.Eks.:Hotell SagafjordNilsJohansenPosten

Seier noko om eit substantivstor grønilleluktande

Ein stor gutEi stor jenteEit stort husFleire store dyr

Positiv Komparativ Superlativ Stor Større Størst Snill Snillare Snillast God Betre Best Interessant Meir interessant Mest interessant

Kan erstatte eit subtsantiv

Eg, du, han, ho, det, vi, de, dei

KvarandreEinannan

Seg

Kven, kva, kvafor ein, 

Utrykker ei handling.verekastaslohar .....................................................Infinitte vs. finitte formerFinitte former - bøygde formerå komekjemkomhar komehadde komeskal komeskal ha komeskulle komeskulle ha komeå gågårgjekkhar gåtthadde gåttskal gåskulle gåskulle ha gått...................................................... Sjølvstendige verb vs. usjølvstendige Sjølvstendige verb kan stå aleine Usjølvstendige verb må stå saman med eit tillegg (predikativ) På norsk: å vere,  bli, heite, kallast, synest, forbli, førekome, døypast Eg går! Eg heiter Per Eg handlar. Eg er ei jente

Sterke verb - har ikkje ending i  preteritum (fortid)Å springe - sprangÅ vere - varSvake verb - har ending i preteritumÅ hoppe - hoppaÅ snakke - snakka

snakke (svakt) skrive (sterkt) gå (sterkt) å vere (sterkt) Infinitiv å snakke å skrive å gå å vere Presens snakkar skriv går er Preteritum snakka skreiv gjekk var Presens perfektum har snakka har skrive har gått har vore Preteritum perfektum hadde snakka hadde skrive hadde gått hadde vore Presens futurum skal snakke skal skrive skal gå skal vere Presens futurum perfektum skal ha snakka skal ha skrive skal ha gått skal ha vore Preteritum futurum skulle snakke skulle skrive skulle gå skulle vere Preteritum futurum perfektum skulle ha snakka skulle ha skrive skulle ha gått skulle ha vore

Utgangsforma til verbetVert vanlegvis danna v.h.a. infinitivsmerketÅ vereÅ kasteÅ køyre

Små ord som står saman med substantiv, verb og infinitivar.i, under, bak, over, oppå, nedom.

"Utropsord"Hurra! Skitt! Æsj! Ja! Nei. Velkomen!

Samanbindingsord som innleier ei leddsetningå, som, at, når, då, dersom, viss, fordi

Samanbindingsord som knyter saman jamstelte setningar eller setningsledd.ogellermenfor

Knytt vil verbet.Fortel om tid, stad, måte, etc.

no, ofte snart,aldri

her, der, nede, oppe, inne, framme

fort, sakte, grundig, slurvete, godt. dårleg

Svært, lite, litt, mykje,

kvifor, korleis, når, kvar

ikkje, kanskje, sikkert