typografi

Meer zoals dit

Medier og Kommunikasjon

door Eric Torsøe

typografi

Skriftsnitt

Skriftsnitt er en litt unøyaktig betegnelse på de ulike utformingene av en skrifttype: rett, kursiv, halvfet, fet, mager, bred, smal osv.

Sans-serif

Sans seriffonter antas å være mer egnet til nettet enn trykte verk. Dette er fordi det er lettere å lese på en skjerm. I tillegg er sans serif mer egnet for små tekster.

Sans serif-skrifter kan beskrives som skrifttyper som ikke har dekorative slag i slutten av tegnene.

Antikva

Skrifttyper: times, garamond, caslon og palatino

Bokstavene har seriffer. De har to forskjellige tykkelser på bokstavene, såkalt duolineær (duo = to).

Hårstrek

De tynne linjene i bokstavtyper (i skriftsnitt), til forskjell fra den fetere grunnstreken.

Minuskler

I typografien kalles de små bokstavene i alfabetet minuskler.

Serif

Seriffer er de mer eller mindre tynne tverrstrekene som avslutter stammene til skrifttyper i antikva-familien. Seriffer kalles også føtter.

Grotesk

Skrifttyper: arial, helvetica, verdana og calibri

Bokstavene har ikke seriffer, men rette endepunkter. De har én tykkelse på bokstavene, såkalt monolineær (mono = én).

Grunnstrek

Den kraftige delen av antikvabokstaven. Grunnstreken er den delen av en bokstav som fremkommer når skriveren trekker pennen helt eller nesten helt rett mot seg med fullt trykk og full bredde på pennesplitten.

Gotisk skrift

Gotiske skrifttyper oppstod på 1100-tallet og var i bruk fram til 1940-tallet i Tyskland og områder preget av tysk kultur

Gotisk skrift er både en form for historiske skriveskrifter og ulike trykkskrifter som etterlikner skriveskriften

Gotisk skrift er en samlebetegnelse for visse skriftvarianter av det latinske alfabetet der bokstavene er gjengitt med brukne buer og tunge stammer.

Versaler

Typografisk fagbetegnelse på alfabetets store bokstaver