Tal

desimal I desimaltall bruker vi et komma til å skille de hele tallene fra desimalene. Desimalene forteller om hvor mange tideler, hundredeler osv av en hel vi skal ta med.

Tall som slutter på 1, 2, 3 og 4, runder vi av nedover til nærmeste tier. Tall som slutter på 5, 6, 7, 8 og 9, runder vi oppover til nærmeste tier.

Produkt og faktorerfaktor Det er nyttig å ha navn på alle delene i en multiplikasjon:Når tall multipliseres, kalles tallene faktorer. Resultatet kalles et produkt.Når vi skal multiplisere desimaltall, stiller vi opp stykket på vanlig måte og regner ut uten å tenke på desimalene. I svaret setter vi komma slik at svaret har like mange desimaler som det er i de to faktorene til sammen.

Når vi skal dividere med desimal i dividenden, plasserer vi komma i svaret samtidig som vi trekker ned den første desimalen.

Tall som bare er delelige på seg selv og på 1, kaller vi primtall. Minus 1. 2,3,5,7,11,13,17,19..

Tal som ikke kan deles på 2 er oddetall. For å finne ut om et tall et oddetall, trenger du bare sjekke om siste siffer er et oddetall (1,3,5,7,9).

Alle tall som er delelige med 2 er partal-For å finne ut om et tall er et partall, trenger du bare sjekke om siste siffer er et partall (2,4,6,8,0).

Brøker som representerer samme tallstørrelse, men har ulik nevner, kaller vi for likeverdige brøker.

Skal du addere eller subtrahere brøker, må de være av samme slag. Altså ha samme nevner.

Skal du addere eller subtrahere brøker, må de være av samme slag. Altså ha samme nevner.

Blanda tall er summen av et heltall og en ekte brøk. Men for å få en enkel skrivemåte, utelater vi plusstegnet.

Tall som er mindre enn null, kalles negative tall. Vi viser at tallet er negativt ved å sette - foran tallet. Nullpunktet på tallinja kaller vi origo. Til venstre for origo ligger -1. Tallene blir mindre og mindre jo lenger ut mot venstre vi går.

Tall som er større enn null, kalles positive tall eller naturlige tall. Det er disse tallene vi bruker ved vanlig telling.