Verdensrommet9

planter

vi har 8 planeter

I 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon av planeter innenfor solsystemet. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med planetmasser – nemlig de største av gasskjempenes måner og objekter som tilhører en populasjon. Ceres og 4 Vesta tilhører asteroidebeltet, Pluto mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende Kuiperbeltet utenfor Neptun, Eris tilhører den spredte skiven, og det kan være så mange som 100 transneptunske objekter med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som dvergplaneter, og hittil har fem fått denne statusen.[c] Solsystemet inneholder også hundretusenvis av smålegemer.

Underemne

I det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen Ptolemaios at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste Galileo Galilei dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste Johannes Kepler, gjennom lovene for planetenes bevegelser,[b] at banene ikke var sirkulære, men elliptiske. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt skråstilte akser, liksom jorden, og at noen hadde iskapper og årstider. I romalderen har nære observasjoner med sonder avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som vulkanisme, stormer, tektonikk og hydrologi.

Planeter er av to hovedtyper: store gasskjemper med lav tetthet, og mindre, steinete terrestriske planeter. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra solen er det de fire terrestriske planetene Merkur, Venus, jorden og Mars, etterfulgt av de fire gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Seks av planetene har én eller flere naturlige satellitter i bane rundt seg.

En plane som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest. Den har stor nok masse til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker kjernefysisk fusjon. Den har også ryddet «nabolaget» for planetesimaler.[a][1][2] Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer i mange tidlige kulturer. Den empiriske naturvitenskapen endret denne oppfPer 17. juli 2018 er 3 803 kjente eksoplaneter innenfor 2 844 planetsystemer (hvorav 633 har mer enn én planet) oppført i Extrasolar Planets Encyclopaedia ved Parisobservatoriet.[9] Størrelsene varierer fra terrestriske planeter som jorden til planeter med 25 jupitermasser.[9] Nettstedet Exoplanet Data Explorer ved University of California, Berkeley inkluderer objekter på opp til 24 jupitermasser. Per 17. juli 2018 opererer det med 2 954 bekreftede planeter og 2 337 ubekreftede kandidater, eller totalt 5 291 planeter.[10] Keplerteleskopets database omfatter per 19. oktober 2017 totalt 2 330 bekreftede planeter og 4 496 ubekreftede kandidater.[11] En studie fra 2012 som analyserte data fra gravitasjonell mikrolinsing anslo et gjennomsnitt på

Tesla

Det er en Musk tesla

Den ble skutt opp 7. feb. 2018

Siden 1992 har det blitt oppdaget planeter rundt andre stjerner («eksoplaneter») i vår galakse Melkeveien. 20. desember 2011 rapporterte laget bak Keplerteleskopet om oppdagelsen av de første eksoplanetene på størrelse med jorden, Kepler-20e[3] og Kepler-20f[4] i bane rundt den sollignende stjernen Kepler-20.[5][6][7] Den 17. april 2014 ble det rapportert om den første kjente jordlignende planeten innenfor den beboelige sonen: Kepler-186f som går i bane rundt den røde dvergen Kepler-186.[8] Den 7. oktober 2015 var det kjent 12 slike planeter.