Eide & Winge Kap. 5 - Planlegging av intervju med barn

Mai multe ca aceasta

Eide & Winger (2003) Fra barns synsvinkel Kap. 4

după Sandra.N Sandra.N

Mindomo 1

după Said Duale Kahiye Kahiye

Fundamentering (pilot)

după Erik Wang

Evolusjon og klassifisering

după Jørgen Grande

Eide & Winge Kap. 5 - Planlegging av intervju med barn

Utvalg

Intervjuer: kunne tolke den ikke-verbale kommunikasjonen og være tydelig i sin egen ivk. Tilpasse metoden til barnas forutsetninger og erfaringsbakgrunn

Intervju situasjonen og spørsmålene må tilpasses barnas forventninger

Utvalgt til barneintervju, spiller alderen på informantene en rolle. Ikke noen eksakt aldersgrense, viktigst å stille spørsmål etter alder og modning

Kvantative undersøkelser -> hyppighet i sentrum, opptatt av f.eks. hvor mange av en populasjon eller gruppe mener det ene eller det andre. dermed kreves det et større utvalg

Når man er opptatt av kvalitative data, velger man ut informanter som representerer ulike erfaringer, opplevelser og oppfatninger

Innledning til intervjuet

Nødvendig av intervjueren å dele forventningene og avtale med barnet hva som skal skje

Begynnelsen av intervjuet, kritisk fase. Avgjørende for om det blir vellykket. Tonen og stemning lagt

Intervju med enkeltbarn eller gruppeintervju

Vektlegge skape god relasjon til barnet før og under, slik at situasjonen ikke oppleves som skummel

Intervjue enkeltbarn, lettere å styre på informasjon men mister insperasjonen og tryggeheten med å være med flere

God gruppedynamikk kan føre til at informantene påvirker hverandre til å utdype sine erfaringer og får inn nye perspektiver

Intervjue flere barn krever andre kvalifikasjoner enn å intervjue ett barn alene

Mulige feilkilder -> annen tolkning av datagrunnlaget

Chaining: barn hekter sine utsagn på de andres, og får assiasjoner til det andre har sagt og spinner det videre

Noen barnehagebarn kan ha vanskelig for å skille mellom egne opplevelser og andres

Brandth: gruppedeltakere hjelper hverandre med å tolke erfaringene sine og sette dem i perspektiv. (om voksne)

Hvem som blir intervjuet, vil også ha noe å si for hva de vil fortelle. Viktig å vurdere hvem som skal på gruppe sammen. Relasjon mellom deltakerne vil påvirke datamaterialet.

Tema påvirker om det er gruppe intervju eller enkeltvis. I gruppe -> ikke for personlig tema

Avslutning på intervjuet

Barn kan få tilbud om å høre/se lydopptak/video

Barna burde ha mulighet til å oppsummere hvordan de syntes det har vært

Viktig å kommentere at de har gitt gode og nyttige svar, vært til stor hjelp og gitt mange interessante svar. Viktig for at de skal føle seg hørt og sett.

Viktig at det avsluttes på en god måte

Bli kjent-periode?

Kjenner man barnet for godt kan man tenke at man vet svaret på forhånd, vanskelig å møte med åpenhet

Burde ha kjennskap til institusjonen

Intervjueren må bli kjent med barne og ikke prate for mye med personalet. Ellers anser barnet dem som en av de. Intervjueren kan da ha vanskeligheter for å vise genuin interesse i barnets utsagn

Etisk spørsmål om det er forsvalig å knytte sterke bånd til barn når man vet det er en kortvarig relasjon

I praksis vil en bli kjent-periode være nyttig

Man vil få ulike resultater avhengig av om situasjonen rundt barnet er kjent eller ukjent

Undersøkelser om barn bør skje i deres eget miljø og i situasjoner som er trygge for barnet

Utvikling av intervju guide

Ledene spørsmål eller spørsmål med ja eller nei svar, bør unngås

Åpne spørsmål -> så mer presise, måte å nærme seg et tema. Veksle mellom lette og vanskelige spørsmål, slik at det ikke blir slitsomt for barnet

Hva og hvordan spørsmål, barn forstår lett hva intervjueren vil at de skal gjøre

Hvis barnet kommer med spørsmål til intervjueren. Balansegang om å ivareta barns innspill og holde fast på temaet

Hovedspørsmål skal være åpne, slik at barnet og intervjuene kan lett komme med innspill

Spørsmål må være formulert slik at barn forstår dem. Må vite noe om barnets språknivå og tilpasse ut ifra det. Enkle og interessante spørsmål. For vanskelige, motløse og lite motiverte

Gunstig å relatere spørsmålet til barnet. "Du". Indikerer at ikke er fasistsvar, kun de som vet

Støttematriell

Tenke gjennom mulige konsekvenser hvis man velger å bruke det

Erfaring med støttematriell forskjellig, nyttig i noen sammenhenger og mindre aktuelt i andre

Dukker, leker, bilder eller fortellinger som brukes bevisst under intervjuet

Tid og sted

Valg av rom, tenke gjennom barnets forhold og erfaringer fra rommet. Rommet burde ikke være fult av spennende ting som kan være distraherende

Hvor, viktigste at partene kan konsentrere seg om innholdet i intervjuet uten forstyrrelser utenfra

Tidspunktet bør tilpasses barnets tilstand og interesser

Noen etiske refleksjoner

Krav om frivillig informert samtykke, rett til selvbestemmelse, tilstrekkelig informasjon og rett til å trekke seg fra medvirkning i forskning

Informere barn og foresatte om forskningsetiske retningslinjer tydlig og lettfatlig måte

Det etiske ansvaret ikke slutter med datainnsamlingen, også i bearbeidingen og formidlingen

Barn har krav på beskyttelse i tråd med deres alder og behov når de deltar i forskning

Forpliktet i forhold til NSDs regler om registrering, anonymisering og godkjenning

En intervjuundersøkelse krever både teoretisk og etisk refleksjon i tillegg til nøye planlegging

Om å gjøre avtaler før intervjuene

Under samtale: understreke at det er frivillig å delta og at det er lov å trekke seg fra avtalen og de angrer

For forskere som kommer utenfra, ofte nødvendig med avtaler

Noen forskere mener barn vil dele mer gjennom uformelle intervju

Si at det ikke finnes riktige eller gale svar, vil kun ha barnets meninger

Forberede barnet på intervjuet, tema osv.

Barnet må gi tillatelse hvis lydopptak/video skal vises

Krav på å vite hva opplysningene skal brukes til og på hvilken måte

Trenger foresattes tillatelse. Foregår intervjuet på skolen/barnehagen må avtaler gjøres med personalet.