Urfolk/ samer/ norske minoriteter

Tre faser i forskningen av samer i Norge

Overgangsfasen, 1850-1870

Johan Sverdrup fra Stortingets talerstol, 1863: "Den eneste redning for lapperne er at de absorberes i den norske nasjonen."

Særlig rettet politikken seg mot samer i overgangsdistrikter. Det innebar undervisning i norsk + "opplysning."

Konsolideringsfasen, 1870- 1905

Fornorskningspolitikken skjerpes pga. blant annet stor finsk i Øst- Finnmark. Tiltakene fikk manglende virkning.

Internatskoler: Alle samiske og kvenske barn skulle lære å snakke, lese- og skrive norsk. Internatskolene ble viktige institusjoner for å fremme norsk språk og kultur.

1900- tallet: midlene til fornorskningstiltakene økte. Flere internatskoler og forbud mot samiske og kvenske lærere.

Kulminasjonsfasen, 1905 - 1950

Forstå nye minoriteter

Større forskjeller innad i gruppene.

Minoriteters rett til bevaring av egen kultur nedfelte seg fra 1960-tallet i stadig flere lover og internasjonale traktater. = i konflikt med bekjempelse av fattigdom + velferdsstat med bofaste, fast arbeid og full skolegang

ILO-konvensjon nr. 107 av 1957 om vern
og integrering av urbefolkninger og andre
folkegrupper som helt eller delvis lever
under stammeforhold i uavhengige stater

ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989)

Gjelder for a) stammefolk i selvstendige stater som gjennom sine
sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap og
hvis status helt eller delvis er
regulert av deres egne
skikker og tradisjoner eller av særlige lover eller
forskrifter

b) folk i selvstendige stater som er
ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som
bebodde landet eller en geografisk region som landet tilhører, på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt og som, uavhengig av sin
rettslige stilling, har beholdt noen eller alle av sine
egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske
institusjoner.»

Menneskerettserkæringen i 1948 om menneskeverd og grunnleggende rettigheter

Barnevernsloven 1953: = Foreldre med ansvar for barn (forbehold om omsorgssvikt)

• Ha innblikk i det samiske i Norge særlig i nær fortid og i dag
• vite hva som ligger i begrepene urbefolkning og nasjonal minoritet
• kunne greie ut om norsk politikk ovenfor de nasjonale minoritetene og samene i særdeleshet
• Vurdere denne politikken og sette den inn i sin historiske sammenheng

50 - tallet:

60 - tallet

Kildekritikk

Tidsvitner som kilder: Problem: hukommelse, fortrengte minner?

Samer som aktører, ikke bare offer.

Samenes førkristne religion: Den gamle samiske religionen var sjamanistisk, det vil si at sjamanen, noaiden, hadde en sentral posisjon som forbindelsesledd mellom menneskene og gudene eller åndeverdenen. Ved hjelp av sin goavddis (sjamantromme eller runebomme), en tromme med påmalte tegninger, kunne han spå om fremtidig jaktlykke, om folkenes ve og vel, og på en måte fungere som åndelig leder.

Til en viss grad kan man nok også si at religionen var animistisk i den betydning at man anså naturen for å være besjelet, slik man også finner det hos mange andre naturfolk.

Joik- folkemusikk: Joiken har alltid hatt en særegen plass i den samiske bevisstheten, både som identitetsmarkør og som sjamanens musikk i den gamle samiske religionen. Joiken har også vært en måte å minnes avdøde på. I det tradisjonelle samfunnet var joiken både litteratur og musikk.

Ornamentikk

Tradisjonelle samiske klær

Språk: Grensene til språka følger ikke landegrensene. I Norge er det i dag tre samiske språk som fortsatt er i bruk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Stedsnavnstradisjon

Personnavn/ slektskapsnavn

Status som urfolk i 1990: Norge sluttet seg til ILO- konvensjonen om urfolks rettigheter

Kap. 9 i pensum

Samisk usynlighet:

Edigeness: samene er usynliggjort i bybildet og i lærebøkene. Dette til tross for

Underemne

Samer som ikke føler seg som samer

Et narrativ har blitt institusjonalisert

Fem offisielle nasjonale minoriteter med mer enn 100 års historie i Norge.

Selvdefinisjon: trenger ikke høre til organisasjon. Har tidligere vært uklar og skiftende fra statens side.

Minoritetene var små og uten makt

Navngivning

Historisk sett navngitt og omtalt på nedlatende måte

Eksempler: Tatetere, lapper, sigøynere

Skogfinner

Jøder

Rom

Romanifolket

Kvener

Fra 1814: Utsatt for statlige tiltak og diskriminering i politikken fra første stund (Se jødeparagraf, jesuitter osv)

1905: Nasjonalstatsopprettingen (Med rettigheter/ plikter for borgerne.

2. VK. Jøder (og noen rom) ble sendt til gasskamrene ved norsk hjelp

1960- tallet: sosiale analyser stadig tydeligere viste at medlemmer av minoritetsbefolkningen ofte ble marginalisert og diskriminert i nasjonalstatene, ble spørsmålet om særrettigheter overfor grupper igjen relevant.

Traktater som skulle beskytte mot diskriminering og tiltak som hindret minoriteter i å utøve sin kultur.

Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter (1998)

Kontekstavhengig, både i lovgivning, forskning og politikken.

Særtrekk: Mennesker som identifiserer seg som en gruppe på grunnlag av felles historie og visse strekk, og som har vært i en sårbar/ utsatt situasjon.

En minoritet i et land kan være majoritet i et annet.

Geografisk samlet eller grupperinger rundt omkring.

Minoriteter og staten

Etter 1 VK. så man minoritetsbefolkninger som trussel mot stabilitet i landet og kontroll over innbyggere. Krigen gav også økt aksept for at staten kunne gripe inn i samfunnsutviklingen.

Etter 2 vk: Menneskrettigheter erstattet minoritetsrettigheter: skulle beskytte minoritetene indirekte via grunnleggende sivile rettigheter, og disse skulle gjelde for alle – uansett gruppemedlemskap.
Identitet fremfor gruppe.

Frykt for/ forutinntatte oppfattninger av «det fremmede». Negative stereotypier hang igjen lenge etter politikken opphørte.

Særlig Rom ble rammet av fremmedlovgivning i norsk mellomkrigstid

Velferdsstaten: —> Krav til levemåte + modernisering utfordret livsgrunnlaget til flere omreisende folk.

Målbevisst, , omfangsrik og langvarig: første til store konsekvenser mellom enkeltmennesker innad i gruppene.

Politikken særlig hard i grensestrøk. I Norge særlig mot finskættede

Både statlige og private aktører stod for fornorskningen

Polariliserende

Målsettingen

Assimilering

Å gjøre minoritetene og deres levemåte mest mulig lik majoritetsbefolkningen. Det norske i språk og identitet.

Assimileringspolitikk ble innført for å styrke nasjonalfølelsen. Norge ble først en stat, så en nasjon.

Assimileringspolitikkens målgruppe ble forstått som en gruppe med både fremmed og norsk opphav, samtidig som den ble assosiert med en mobil livsform som dannet en kontrast til flertallsbefolkningens bofaste livsform. "Omstreifere er et samfunnsproblem."

Ekskludering

Å stenge dem ute fra det nasjonale fellesskapet

Språk/ kultur og identitet

Ved ikke å ivareta minoritetenes muligheter til å bevare sitt språk eller sin kultur, svekket man også identiteten deres.

Statsborgerskap/ velferdsstat VS. menneskerettigheter

Lik politikk i mange andre land

Egen minoritetspolitikk fra 1900

«Gamle» vs. nye minoriteter

Alle innvandrere? Norge trolig folketomt for 12000 år siden

Folkevandringstida viktig (400-600 evt)
(I starten var alle fiskere/ taktere, etterhvert bønder før industrialisering og handel overtok samfunnsutviklingen

Fra tanken om den homogene nasjonalstat til den pluralistiske