Kapittel 4; Samvær

Grunntrekk

r

kommunikasjon som en måte for mennesker å være sammen på.

Relasjonell

r

dynamikken mellom mennesker. Enten direkte kontakt eller observere hverandre. relasjonen kan være positiv eller negativ for de involverte.

Det sosiale

r

Det som er mellom menneskene. Kan ikke ses som et produkt av enkeltpersoner, men et resultat av spesifikt mellommenneskelige forhold. Hilse i hånden når man møter ukjente. Hilsing kan skje på kontor, fest.På fest kan hilsen være en klem, det er den ikke på et jobbintervju.

Samvær

r

Skjer til en viss tid og på bestemte steder. Når vi snakker sammen opplever vi et umiddelbart samvær, et "vi". Vi står da overfor hverandre (jeg/du-aksen). Kommuniserer i umiddelbar nåtid (før/etter-aksen). Dette er Ragnar Rommetveits systematiske oversikt over sentrale koordinater i kommunikativt samvær.

Selvet og kommunikasjonen

Filosof George Herbert Mead

r

Et selv, følelse av et jeg?Iaktta oss selv fra en viss avstand for å få den følelsen. Objekter for oss selv. Kommunikativ samvær helt fundamental betingelse for følelsen av et selv. Et jeg er dynamisk, ikke statisk.

Simmel

r

Hverdagslig sosial interaksjon integrerer. sosiabilitet.Fortolkende sosiologi.

Goffman

r

Hverdagslig sosial interaksjon virker tilfeldig, men er rituell.Mikrososiologi

Garfinkel

r

Hverdagslig sosial interaksjon er et samarbeidsprodukt. Etnometodologi.

Oppdagelsen av hverdagen

Yves Winkin

r

Betydning av kommunikasjon som fellesskap.

Raymond Williams

r

Finnes ikke masse, bare måter å se på folk som masser.

Hverdagskommunikasjon

r

Det å kommunisere er noe er noe ustanselig og intuitivt.

Hverdagslig fellesskap

George Simml

r

Kose seg og hygge seg. Innhold i samtalen ikke så viktig. Omgås på grunn av den positive følelsen av å være sammen, bekreftelse på nærhet. Bekreftelsen av nærhet mellom mennesker.

Kommunikasjon som ritual

Noen mønster går igjen fra samvær til samvær. Kommunikativt samvær er ikke bare et resultat av hva partene til enhver tid har lyst til.

Klasserom

Hva er sosialt akseptert, altså fasade.

Høflighet overfor andres fasade.

Sosiabilitet i mediene

Moderne medier gir mulighet for et utvidet kommunikativt samvær.

Den velkjente ansikt- til- ansikt sammenhengen blir løftet bort av mediene.

Programledere i fjernsynet kan bygge bro til det fraværende publikummet ved å se rett inn i kamera. Dette på grunn av de levende bildene i tillegg til språk. De kan se rett inn i kamera som om de ser sitt publikum. Av dette kan vi få noe som ligner et samvær.

Medieritualer

Interpersonelle ritualer

r

Mikroritualer, væremåter som tilpasses mediering. Det kan være jobbintervju.Makroritualer, kan være konkurransen, seremonien.Pseudo-begivenheter- fra registrering til regi.

Folk ser mer på tv enn å være med på møter i frivillige organisasjoner eller kirkeliv. Det blir et tap av følelse for tradisjon og tradisjonelle fellessakp.

Bekreftelse og kritikk

Samvær kan være meditert kommunikasjon

Paddy Scannell

r

Etablere og holde oppe en meningsfull kommunikativ kontakt.

Kritisk tendens

r

Viktig med et kritisk blikk der det er arena for maktutøvelse. dominans og underholdning.

Vitnets dilemmaer

Usikkerhet i all kommunikasjon. Den blir forsterket av de moderne media.

Luv Botanski

r

Vi ser om krig og sult og det rører oss. Men vi er fysisk fjerne fra lidelsene. Vi kan ikke handle direkte overfor det som har rørt oss.