Et land med muligheter

Kongsberg ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624 etter at det var blitt funnet sølv der året før. Bergstaden Konningsberg og kongelig sølvverk ble anlagt året etter. Den offisielle historien vil ha det til at det var gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Senere forskning har funnet indikasjoner på at det også før dette var lokal kjennskap til eksistensen av edle metaller i traktene.

Til Kongsberg Sølvverk hentet Christian IV tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz.[6] I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med essensiell kunnskap om gruvedrift, og dette var spesielt viktig i oppstartfasen for bergstaden Kongsberg. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i storbygda Sandsvær.

Hanseatene bodde og arbeidet på Bryggen i Bergen i mange hundrede år. De var tyske kjøpmenn som drev handel med tørrfisk og andre varer. Hanseatene etablerte seg i byen rundt år 1350 og dominerte handelen her helt til midten av 1700-tallet. Hvem var egentlig disse hanseatene, hvorfor kom de til Bergen og hvordan var livet deres her?Hanseatene på Bryggen

Ved slutten av middelalderen var det svært lite av norsk skipsfart og handel som gikk til utlandet. Det meste av dette behovet hadde de tyske hansakjøpmennene og etterhvert engelske og nederlandske fraktskip tatt seg av. Mange unge norske menn hadde i løpet av årene tatt hyre på de utenlandske skipene. De hadde lært seileryrket og skipsfartens mange utfordringer, sett fremmede kyster og skaffet bekjentskaper, språkkunnskaper og erfaringer som gav de mot til å satse på egenhånd senere.Kystnære bønder skaffet seg egne skip og startet handels-ruter, spesielt til Danmark hvor de handlet korn som de tok med seg til Norge. På denne måten utfordret og svekket de byborgernes særrettigheter med handelen allerede på 1500-tallet.

På 1600-tallet ble Kvinner halshugget for og ta abort.

Navnet Rebekka har blitt brukt i Norge siden 1600-tallet.

Arendal med sine uthavner, var en viktig by i Norge under trelasthandelen, med kort vei til Europa og store mengder skog, samt flere vassdrag for transport av tømmer og plank ned til havet. Handelen førte til at Arendal fikk kjøpstadsrettigheter. i 1723, og byen utviklet seg til å bli en markant by innen skipshandel og sjøfart.

Hestekjøretøy, kjøretøy til transport av personer eller gods, trukket av hest (eller annet trekkdyr). Kjøretøyet kan være utstyrt med hjul (vogn, kjerre), eller meier (slede) til bruk på vinterføre. Slike kjøretøyer var, inntil jernbanen ble anlagt, enerådende på landtransportens område, og i utbredt bruk som transportmiddel til omkring 1950.

Skolegang for barn begynte på 1600-tallet og ble innført i Norge på 1700-tallet. Før dagens ordning, var det vanlig med omgangsskole hvor skolemesteren flyttet fra gård til gård etter en fast rute.

Tømmerfløting, også kalt tømmerbrøtning har pågått siden 1600-tallet. Transporten av tømmer nedover vassdrag eller over sjøer ble sett på som den enkleste måten å frakte store mengder tømmer på. Fløtinga ble som regel gjennomført med vårflommen da det kreves store vannmengder for å få tømmeret nedover elva. Fløtere var de som sørget for driften nedover elva og at tømmeret kom fram.

Oppgangssagene kom i bruk i Norge på midten av 1500-tallet, og dette førte til at bøndene kunne produsere plank selv. Sagene var raske å bruke, utnyttet tømmeret godt, og nøyaktige. Dette gjorde at en fikk mer penger for tømmeret, da man slapp å betale et større sagbruk for å kappe tømmeret til plank. Dette førte til bedre økonomiske tider for bøndene. Tømmeret og plank ble fløtet ned elvene til havet, hvor de ble lastet på skip og seilt avgårde. Bøndene betalte skatten sagtiende for tømmeret, og de kunne selv handle direkte med utenlandske handelsmenn.

Det har vært gruvedrift langt tilbake i tid i Norge, men det var først i perioden 1600–1650 at gruve- og verksnæringen vokste fram for fullt. Staten ga verkene privilegert tilgang til skogen i området rundt verket, noe som ble kalt «sirkumferens». Skogen var viktig som brensel i gruvene og i produksjonen av metall ved verkene.

Sølv, kobber og jern var de viktigste metallene som ble utvunnet i Norge. Kongsberg sølvverk ble opprettet i 1623 og sørget for sølv til statens mynter. Jernverkene vokste fram på samme tid. På 1700-tallet var det til sammen 15 jernverk i drift. Jernverkene lå på Sørlandet og Østlandet og produserte halvfabrikat som jernplater og barrer, og ferdigvarer som ovner, gryter og spiker. Fra 1730 til 1794 hadde det norske jernet privilegert tilgang til det danske markedet. Dermed ble Danmark det viktigste eksportmarkedet. Jernproduksjonen økte opp gjennom hele 1700-tallet – fra 3200 tonn årlig i 1720-årene til 6000 tonn rundt 1760 og 9000 tonn etter 1800.

Kobber ble hovedsakelig utvunnet i Trøndelag. Av fem verk var Røros kobberverk, etablert i 1644, det klart største. Kobberproduksjonen nådde toppen i 1780, men fordi de internasjonale kobberprisene var høye, klarte verket å fortsette driften med overskudd i lang tid etter det.