Påvirkning

Individuell oppfattelse av den kommunikative påvirkningen.

Shannon og Weavers laget den "symbolske representasjon av kommunikasjonssystemet":

Da denne teorien ble lagd, hevdes det at Shannon hadde telefonen i tankene. En stemme sendes via en transmitter (mikrofon) og går videre til en mottaker.

De mente at denne teorien kunne regnes som en generell teori om kommunikasjon.

Mange forskere mener at teorien ikke skiller mennesker fra maskiner, med tanke på menneskers evne til å tenke, føle og forstå.

Kritikere av positivismen hevder at metoder og prinsipper fra naturvitenskapene har blitt populære å bruke som styringsredskaper for medieorganisasjoner og samfunnseliten.

Via kvantitativ surveymetodikk kan media- og reklameindustrien få tall de trenger for å øke kjøp og salg.

Før massesmediene kom, foregikk kommunikasjon ansikt-til-ansikt.

Da radio og film kom ble muligheten til å nå mange stor.

Radio og film ble brukt til å spre politiskpropaganda.

I dag vil de fleste medie-eller kommunikasjonsteoretikere hevde at Shannon og Weavers "kommunikasjonssystem" ikke er en tilstrekkelig kommunikasjonsteori

Med "støy" menes det antagligvis støy fra moderne medieteknologier, altså ikke i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon

Massekommunikasjon består/bestod av en avsender og en mottaker. Disse to grupperingene var veldig forskjellige. Avsenderne var store organisasjoner, mens mottakerne var "den vanlige mannen i gata"

Svennik Høyer stilte spørsmålet: "Er massekommunikasjon et selvmotsigende begrep?"

"Massekommunikasjon" ble tatt i bruk i Amerika rundt 1920.

Massekommunikasjon kunne potensielt være ødeleggende hvis det ble brukt til aggressiv propaganda, f.eks av Hitler.

En del forfattere skrev bøker om massekommunikasjonen og mente at det var den vestlige sivilisasjons undergang.

Harold Lasswell mente at det viktigste var ikke hvordan mottakeren opplevde eller erfarte kommunikasjonen, men hvilken effekt kommunikasjonen hadde på mottakeren.

På1940-tallet kom surveymetodikken, som går ut på å skaffe opplysninger om folks vaner, feks medievaner.

kommunikasjon som er rettet mot en mottaker fra en avsender, "budbringerens overtak".

Karakteristisk for påvirkningstenkningen er at den lager teorier der det medierte og ansikt-til-ansikt-kommunikasjonen går over i hverandre.

Amerikansk forskning baserte seg på barn som ble eksponert for vold, for deretter å overvåke dem for å se om det avlet aggressiv adferd.

Det finnes ingen klare bevis for at medievold faktisk kunne være en årsak til vold i samfunnet. Man kan heller forklare vold i samfunnet med oppvekstvilkår, rusmisbruk og personlighet.

Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon har større effekt enn massemediene når det gjelder påvirkning.

Tidlig på 40-tallet ble det foretatt undersøkelser om at massemediene hadde stor påvirkningskraft. Det viste seg imidlertid at det ikke stemte, men at det var "opinionsledere" som ble påvirket av massemediene og spredte dette via ansikt-til-ansikt-kommunikasjon.