av Ellen Halvorsen Lervold Lervold för 2 årar sedan
273
Mer av detta
eks.: Det som skjer INNI hodet, INNI mennesket, informasjonsprosessering.
Kognitive teorier legger vekt på å utforske og forstå de interne tankemessige prosesser som foregår i forbindelse med læring. Hva er forståelse,
hvordan forstår man?
og hva det egentlig å ha forstått? ( Jensen et al. 2019) s, 28
Informasjonsprossesering/ informasjonsbearbeiding:
I nyere kognitiv psykologi er teorier og forskningsområder opptatt av mentale funksjoner og persepsjon= hvordan vi mottar, «siler» og gir mening til det vi sanser, og hvordan vi opplever og bearbeider alt rundt oss ved å bruke alle sansene våre som hørsel, lukt, syn smak og berøring.
Den er opptatt av hvordan hukommelsen fungerer og hvorfor vi glemmer.
Informasjonsbearbeidingsteoriene er opptatt av hvordan hjernen vår tar til seg inntrykk og informasjon i ulike deler av hjernen og til slutt lagrer informasjonen i minnet.
Mennesket har et mentalt apparat som bearbeider informasjon.
Det har tre stasjoner som bearbeider, første trinn: sanseregistrert, 2. trinn: korttidsminnet, og 3. trinn: langtidsminnet. Disse tre deles inn i underavdelinger etter sansemodalitet.
(Gunn Imsen, elevens verden s.42,114- 116)
JEAN PIAGET (1896-1980) Jean Piaget – Store norske leksikon (snl.no)
https://snl.no//Jean_Piaget (1.10.22)
Han er opptatt av hvordan kunnskap skapes eller konstrueres og om hvordan barnet oppfatter verden omkring seg og hvordan det tilpasser seg nye situasjoner og utfordringer. (Jensen et al. 2019) s. 28
Læring= et resultat av hva en gjør med stimuleringen.
Adapsjon
ADAPSJON: foregår via to samtidige prosesser-assimilajson og akkomodasjon.
akkomodasjon
Når man ikke kan assimilere noe inn i gamle forståelige skjemaer må man reorganisere og utvide; akkomodasjon
Læring= forandring av skjema.
assimilasjon
Man forklarer nye ukjente situasjoner, hendelser med eksisterende skjemaer, eller ved hjelp av det man kan fra før.
Stadier:
Piaget beskriver det som skjer mentalt hos barnet og som styrer vår forståelse av det som skjer rundt oss ved å bruke skjemaer.
Skjemaer der elementer av kunnskap kobles sammen til sammenhenger og systemer og danner skjemaer som hele tiden er i utvikling fra fødselen av.
Når det er samsvar mellom skjemaer og omgivelsene kaller Piaget det : Ekvilibrium.
Når denne balansen forstyrres må vi tilpasse forståelse via assimilasjon (forklare det nye ved hjelp av allerede etablert kunnskap) og akkomodasjon (gamle skjemaer og kunnskap er ikke tilstrekkelige eller gjør slik at man ikke forstår noe nytt eller nye utfordringer. Da må skjemaene reorganiseres/ endres.)
(Jensen et al. 2019) s. 28
Det formelt operasjonelle stadiet 11 år +
Det formelt operasjonelle stadiet 11 år
(Jensen et al., 2019) s. 32
Det konkret operasjonelle stadiet (7-11 år)
Den konkret-operasjonelle perioden 7-11 år
(to like glass med lik mengde vann). Det at vannmengden blir den samme når man heller tilbake vann fra to beholdere med ulik form til to glass med identisk form skaper en ubalanse hos barnet og en revisjon av skjemaer er nødvendig.
(Jensen et al., 2019) s. 31
Det preoperasjonelle stadiet (2-7 år)
Figur 3
https://no.brainmain.net/10493004-the-preoperational-stage-of-cognitive-development 1.10.22
(Jensen et al., 2019) s. 30
Det sensomotoriske stadiet( 0-2 år)
Albert Bandura(1925-2021)
Læring foregår i sosiale sammenhenger. Man kan observere andre, lagre informasjon om det kognitivt og så handle etterpå.
Modellæring:
Man ser på andre og "kopierer" deres handlinger, noe bandura kaller modellæring.
(Jensen et al., 2019) s. 27
Jerome Bruner 1915-2016
Bidratt mye til utviklingen av kognitiv læringsteori.
Læren om hvordan tilegne seg og bruke kunnskap.
Sosial kognisjon: hvordan å forstå og forklare egne og andres adferd.
Figur 4.
(Gunn Imsen, elevens verden 5.utg. 2, opplag) s. 171)
Bruners berømte tese fra 1959:
«Et hvilket som helst fag kan undervises effektivt på en intellektuelt redelig måte til et hvilket som helst barn på et hvilket som helst utviklingstrinn». (Bruner, 1960 s. 33)
Målet er å hjelpe eleven med utdype kunnskapen sin gradvis.
Læring på en måte hvor eleven kan gå fra generell kunnskap til spesialisert kunnskap. Måten han oppnår det på er ved kontinuerlig læring, da det forhindrer at konsepter lett faller i glemmeboken.
For å oppnå dette begynner spiralprinsippet med veldig enkle konsepter som vil bli kompliserte når elevene gjør fremskritt i læringen sin. (Lillejord et.al. 2022)
Spiralprinsippet – hva er denne undervisningsmetoden? - Utforsk Sinnet
Symbolsk (ord, tall) eks. EPLE i bokstaver
ikonisk ( indre visualisering) f eks kunne forestille seg et eple ved bilde i hodet.
Enaktiv ( basert på fysisk handling) f. eks holde et eple i handa
Adferdsteoretiske læringsstrategier
Læring er er et resultat av ytre stimuli og adferdsenring
Stimuli-respons.
Behaviorismen er opptatt av psykologi knyttet til adferd. Det man fysisk kan se, observere, og registrere. Eleven lærer ved konsekvenser av sine handlinger
Når det ved gjentatte forsøk utvikler seg en stabil sammenheng mellom en stimulus og en reaksjon på denne stimulus- en respons har man kjernen i behavioristisk teori, "stimuli-respons-forbindelse.
(Jensen et al. 2019)
Figur 5.
(https://hunomhund.no/fagstoff-og-tips/operant-betinging-en-innforing/ 1.10.22)
positiv straff
1.eksempel: Mye prat i timen kan fører til at elevene får flere lekser. -Tilfører stimuli
negativ straff
eksempel: Ved prat i timen, så kan lærer fjerne et gode, en belønning som ble lovet, da fjerner man stimuli.
positiv forsterking
eksempel 1. Elev kan få en "premie" eks Karamell om den rekker opp handa.
Behavioristene mener at positiv forsterkning fungerer bedre enn straff når man vil øke motivasjonen hos eleven.
negativ forsterking
1.eksempel: tar bort hjemmeleksene hvis elevene følger godt med i timen.
2.eksempel: Slippe å ta oppvasken om man spiser opp.
Klassisk betinging
1. eksempel Pavlov og hunden.
Figur 6.
https://estudie.no//klassisk-betinging/ 1.10.22
Utviklet av Pavlov på starten av 1900-tallet.
Pavlov utførte eksperiment med hunder. Testen gikk ut på at
en automatisk refleks (spyttsekresjon ved syn av mat) kunne bli utløst av et annet stimuli f. eks en ringeklokke, ved at man gjentatte ganger ringte i en klokke før hunden fikk mat. Når denne klokken senere ringte forbandt hunden så lyden med mat.
(Gunn Imsen, elevens verden s. 76)
Eksempel sosiokulturelle læringsteori:
de forskjellige fagene.
elevenes totale:
Kollektive læringsaktiviteter kan være:
(hentet fra notater ved muntlig seminartime med Esther Tamara Canrinus UIA 25.08.22)
Konstruktivisme mennesket tar aktivt del i prosessen med å skape kunnskap, Konstruktivisme er ikke en læringsteori, men sosiokulturelle læringsteorier forutsetter et konstruktivistisk syn på kunnskap (Lillejord et al. 2022)
Eleven lærer ved å sortere og organisere kunnskapen og utvikle kunnskapsstrukturer.
Jerome Bruner 1915-2016
Bruner var særlig opptatt av hvordan motivasjon og lærelyst kunne stimuleres.
Figur 2.
(https://levvygotskyblog.files.wordpress.com//2012/11/rawscaffolds.jpg)1.10.22
Stillasbygging: Elev kommer videre i sin læringsprosess ved at lærer er med og veileder og viser.
Dewey 1859-1952
(Lillejord et al., 2022) s.213
(Lillejord et al., 2022) s. 215
Vygotskij 1896-1934
Han var mer opptatt av å undersøke hvordan barn lærer enn å observere dyrs adferd.
Barn er født sosiale og utvikler seg kontinuerlig med sine sosiale omgivelser.
Han var opptatt av vekselspill mellom "indre" og "ytre" aktiviteter som danner grunnlaget for menneskers læring.
(Lillejord et al., 2022) s. 211
Figur 1. (Säljö, 2016 s. 119)
