Bøndene i Norge fikk kjøpe gårdene de drev.
I enevoldstiden var det lov at bøndene kunne kjøpe den jorden de dyrket.
I den tiden syntes folk det var tryggere å selv eie.
Men bondefamiliene ville heller kjøpe gårdene sine.
De som eide jord ble kalt jordeiere
Og de ville eie bergverk, sagbruk eller skip
Og hvis de eide en gård var bondefamilien trygge
Etter 1660 ga Fredrik 3. mange av de norske gårdene sine til noen rike danske borgere.
Han var nødt til det fordi han hadde lånt penger av dem.
Pengene hadde gått til våpen og soldatlønn under krigen mot Sverige.
De rike borgene solgte gårdene til de norske bøndene som drev dem
For pengene de fikk, kjøpte de bergverk, sagbruk eller skip som kunne seile til utlandet og hente varer til Norge.
Borgene tjente mer penger på enn å eie gårder.