Skolen som organisasjon

Skolen er en organisasjon ved at det er en stor og sosial kompleks institusjon fra samfunnet. Skolen er et stabilt system.

Skolen er en åpen organisasjon fordi den har viktige samfunnsoppgaver og puster og ånder i samspill med både nærmiljøet og storsamfunnet.

Innenfor en organisasjon kan man finne ulike innfallsvinkel for å få en god forståelse; struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler

Er komplekse, forskjelligartede og flokede systemer som ofte gir oss store overraskelser

Er som landskap; sammensatte, varierte og komplekse

Innenfor en organisasjon arbeider man for å oppnå et definert mål.

Et sett med normer og verdier som vi må anta at det er allmenn oppslutning om blant folk flest, og en sosial praksis, dvs, etablerte, formelle ordninger for å løse samfunnsmessige oppgaver.

Fem hoveddimensjoner som har gjensidig avhengighet til hverandre.

Relasjoner

Strukturer

Verdier

Strategier

Omgivelsene

Et eksempel på hvordan disse kan påvirke hverandre er at kriser i omgivelsene kan føre til endringer i skolen, og motsatt, endringer i skolen kan føre til reaksjoner i omgivelsene. For eksempel et nytt vurderingssystem.

Sammenhengen mellom dimensjonene er gjensidige, men det er ikke nødvendigvis slik at de henger sammen på en mekanisk, automatisk eller lineær måte.

Hva som påvirker hverandre, avhenger av dynamikken på skolen og hvordan funksjonene ivaretas.

På grunn av løse koplinger kan også organisasjonen kunne skjerme seg fra endringer i ett av delsystemene.

Regulativ pilar: kontrollordninger som er fastsatt i loven (F.eks. tilsyn fra Fylkesmannens tilsyn om loven følges)

Normativ pilar: omfatter de normene og verdiene som ligger til grunn for skolen (F.eks. gjennom formålsparagrafen i opplæringsloven)

Kulturell-kognitiv pilar: de felles oppfatningene om hva som er vanlig praksis ved f.eks. en skole

De grunnsynene som hersker ved den enkelte skole. Det kan være normer, verdier og maktforhold som har sin bakgrunn i enkeltpersoners eller i gruppers personlige kunnskaper, bakgrunn og historie, men også i skolens tradisjon og historie.

Innhold og form er to viktige dimensjoner i skolekulturen

Innhold → de viktigste verdiene, holdningene og handlingsmønstrene som lærerne har felles. Dette kan sammenlignes med Scheins kulturbegrep.

Form → de viktigste relasjonsmønstrene og samværsformene mellom medlemmene i kulturen. Hvilket forhold det er mellom kollegaene. Er alle likestilt eller har noen mer status enn andre? Hvilket samspill er det mellom dem?

Skolekulturer for samarbeid

1. Fragmentert individualisme → En kultur som er preget av isolasjon blant lærerne. Noen lærere liker best å jobbe alene.

2. Balkanisering → oppsplitting i undergrupper som står steilt mot hverandre. Lærere som samler seg i mindre grupper.

3. Samarbeidskulturer → frivillig samarbeid, der man utveksler kunnskap. Samarbeid for å oppnå noe sammen, og ikke fordi noen har beordret dem til å samarbeide

4. Påtvunget kollegiale → motstykket til samarbeidskulturen. Samarbeid etter administrative pålegg. Obligatorisk deltakelse i ulike møter.

5. Bevegelig mosaikk → mange ulike grupperinger og hvor en lærer kan tilhøre mange grupper samtidig.

Senges disipliner

En skolekultur med samarbeid er sentralt og viktig for at en organisasjon som skolen skal kunne fungere. For å øke sin profesjonelle kapital som lærer, ønsker man en kultur der man kan dele og lære av hverandre. Senges snakker om den lærende organisasjonen, der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultatene som ønskes. Senges disipliner løper fra individnivå via fellesskapet i organisasjonen til det større samfunnssystemet. Disiplinene deles inn i fem personlige ferdigheter eller disipliner som omhandler hvordan enkelt mennesket tenker, ønsker, samhandler og lærer av hverandre.

Personlig mestring

Mentale modeller

Felles visjon

Teamlæring eller gruppelæring

Systematisk tenkning

En sosiologisk grunnforståelse for skolekultur

Reglene og tolknings og handlingsprinsippene som skolens aktører benytter seg av.

Den enkelte skole har sin spesielle kode, som er et sett av verdier og regler for sameksistens.

Skolekoden utformes av tre typer faktorer

Systemkontekst → alle påbud fra stat og kommune. På hver skole utvikles det strategier for hvordan disse påbudene skal etterkommes, enten ved å støtte opp, nøytralisere eller motarbeide dem.

Ytre kontekst → skolens nærmiljø, spesielt foreldregruppen.

Indre kontekst → skolens tradisjon og historie

Det symbolske perspektiv

Representerer et bilde av virkeligheten som mer enn noe annet er et alternativ til den rasjonelle tenkning.

Det er meningen i det som skjer som er viktig.

Det humanistiske perspektiv

Opptatt av det enkelte menneskes bidrag i organisasjoner og samspillet mellom dem som utgjør organisasjonens medlemmer

Menneskelige behov og behovstilfredstillelse sentralt

Det strukturelle perspektiv

Opptatt av å realisere fastlagte mål gjennom den mest effektive struktur og prosedyrer

Betrakter organisasjon som rasjonelle systemer

Det politiske perspektiv

Ser organisasjoner som skueplass for interessekamper og konflikter

Kamp om ressurser og tydeliggjort gjennom enkeltpersoners og gruppers ulike verdier og interesser