På 1600-talet var Noreg eit land prega av store endringar og moglegheiter, særleg innanfor sjøfart og handel. Mange norske menn fekk erfaring ved å hyre seg på utanlandske skip, noko som gjorde dei i stand til å starte eigne handelsruter, spesielt til Danmark.
Det har vært gruvedrift langt tilbake i tid i Norge, men det var først i perioden 1600–1650 at gruve- og verksnæringen vokste fram for fullt. Staten ga verkene privilegert tilgang til skogen i området rundt verket, noe som ble kalt «sirkumferens». Skogen var viktig som brensel i gruvene og i produksjonen av metall ved verkene.
Sølv, kobber og jern var de viktigste metallene som ble utvunnet i Norge. Kongsberg sølvverk ble opprettet i 1623 og sørget for sølv til statens mynter. Jernverkene vokste fram på samme tid. På 1700-tallet var det til sammen 15 jernverk i drift. Jernverkene lå på Sørlandet og Østlandet og produserte halvfabrikat som jernplater og barrer, og ferdigvarer som ovner, gryter og spiker. Fra 1730 til 1794 hadde det norske jernet privilegert tilgang til det danske markedet. Dermed ble Danmark det viktigste eksportmarkedet. Jernproduksjonen økte opp gjennom hele 1700-tallet – fra 3200 tonn årlig i 1720-årene til 6000 tonn rundt 1760 og 9000 tonn etter 1800.
Skogbruk
Utdanning
Transport
Hestekjøretøy, kjøretøy til transport av personer eller gods, trukket av hest (eller annet trekkdyr). Kjøretøyet kan være utstyrt med hjul (vogn, kjerre), eller meier (slede) til bruk på vinterføre. Slike kjøretøyer var, inntil jernbanen ble anlagt, enerådende på landtransportens område, og i utbredt bruk som transportmiddel til omkring 1950.
Arendal med sine uthavner, var en viktig by i Norge under trelasthandelen, med kort vei til Europa og store mengder skog, samt flere vassdrag for transport av tømmer og plank ned til havet. Handelen førte til at Arendal fikk kjøpstadsrettigheter. i 1723, og byen utviklet seg til å bli en markant by innen skipshandel og sjøfart.
Kvinner
Navnet Rebekka har blitt brukt i Norge siden 1600-tallet.
På 1600-tallet ble Kvinner halshugget for og ta abort.
Sjøfart
Ved slutten av middelalderen var det svært lite av norsk skipsfart og handel som gikk til utlandet. Det meste av dette behovet hadde de tyske hansakjøpmennene og etterhvert engelske og nederlandske fraktskip tatt seg av. Mange unge norske menn hadde i løpet av årene tatt hyre på de utenlandske skipene. De hadde lært seileryrket og skipsfartens mange utfordringer, sett fremmede kyster og skaffet bekjentskaper, språkkunnskaper og erfaringer som gav de mot til å satse på egenhånd senere.Kystnære bønder skaffet seg egne skip og startet handels-ruter, spesielt til Danmark hvor de handlet korn som de tok med seg til Norge. På denne måten utfordret og svekket de byborgernes særrettigheter med handelen allerede på 1500-tallet.
Hanseatene
Hanseatene bodde og arbeidet på Bryggen i Bergen i mange hundrede år. De var tyske kjøpmenn som drev handel med tørrfisk og andre varer. Hanseatene etablerte seg i byen rundt år 1350 og dominerte handelen her helt til midten av 1700-tallet. Hvem var egentlig disse hanseatene, hvorfor kom de til Bergen og hvordan var livet deres her?Hanseatene på Bryggen
Underemne
Handelsbyer
å 1500-tallet var det fremdeles fisken som var den største eksportvaren. Torsk fanget man langs hele kysten, men den var særlig i overflod langs Finmarkskysten, og det årlige skreifisket i Lofoten sikret mange fiskerbønder et bedre inntektsgrunnlag. Salt var en dyr vare som vanligvis måtte importeres fra Tyskland, derfor var man avhengig av andre måter å bevare fisken på. Den tørre, kalde nordnorske luften var perfekt for å tørke fisken lokalt igjennom senvinteren og siden frakte den ned til de store handelsbyene Trondheim eller Bergen for videresalg der.