Samboerskap

更多类似内容

Bjørstjerne Martinius Bjørnson

由julie christin ellingsen

Kristendommen

由Yvonne. S. Ottesen

Gammelnorsk storhetstid

由Thu Minh Le Le

Samlivsformer

Ekteskap Ekteskapsloven Gjelder ikke for samboerskap

(Ektefeller – medeiendomsrett) Lars og Katrine er gift. De har to sønner på 2 og 4 år. Lars tjener godt som avdelingsdirektør i en privat bedrift. Hver måned overlater han et beløp til sin hjemmeværende ektefelle som dekker hans plikt til å bidra til ektefellenes felles underhold. Lars er flink til å overta stell, pass og legging av barna når han kommer hjem fra arbeidet ved 17-tiden. Da kan Katrine disponere resten av dager til studier. En dag er et større hus i nærheten til salgs. Huset vil passe bedre for en familie med to barn enn der de har bodd hittil. De bestemmer seg for å kjøpe huset. Det blir kjøpt i Lars sitt navn med penger som dels stammer fra Lars sin sparekonto og dels fra et lån som er tatt opp av Lars med pant i huset. Tre år seinere avslutter Katrine sine studier, og kort tid etter blir ektefellene skilt. Da blir det tvist om hvem som eier huset. a) Drøft om Lars eide huset alene, eller om Katrine er medeier. b) Drøft og gjør rede for den rettslige betydningen av eiendomsforholdet til huset.

Fakta: Lars og Katrine er gift. De har to sønner på 2 og 4 år. Lars tjener godt som avdelingsdirektør i en privat bedrift. Hver måned overlater han et beløp til sin hjemmeværende ektefelle som dekker hans plikt til å bidra til ektefellenes felles underhold. Lars er flink til å overta stell, pass og legging av barna når han kommer hjem fra arbeidet ved 17-tiden. Marte disponere en del av dager til studier. De bestemmer seg for å kjøpe et større hus som blir kjøpt i Lars sitt navn. Penger stammer dels fra Lars sin sparekonto og dels fra et lån som er tatt opp av Lars med pant i huset. Tre år seinere blir ektefellene skilt. Partene i Saken: Antageligvis Katrine og Lars. Rettsspørsmål: Finnes det rettslig grunnlag for Katrine medeierskap til huset? Rettslig grunnlag: Ekteskapsloven §§ 31 3.ledd - 59 andre ledd. Rettspraksis, Husmordommen (RT-1975-220) A) Det er ikke avgjørende for eiendomsretten hvem som er formell eier. Katrine kan ha blitt medeier selv om skjøtetviser at Lars er eier. Det hevdes at rettspraksis, blant annet Husmordommen (RT-1975-220), peker på to sentralevilkår for at ektefeller skal ha etablert sameie til en bolig eller andre eiendeler. Eiendelen må (1) være anskaffet tilfelles bruk og (2) begge parter må ha gjort anskaffelsen mulig, med penger, arbeid eller på annen måte. Begge disse vilkårene synes å være oppfylt her. Lars bidro med lån og penger, og Katrine med hjemmearbeid som gjordedet mulig for Lars å tjene mye penger til anskaffelsen og til å betjene boliglånet. Det er derfor naturlig å konkludere at huset er i sameie. Den kan argumenteres med at Katrine i virkeligheten var hjemme på grunn av sine studier. Hadde ektefellene vært barnløse eller hadde barna vært hele dagen i barnehage mens Katrine studerte, kan grunnlaget for medeierskap bortfalle. Da ville Katrine ikke ha medvirket med sitt arbeid til anskaffelsen. I vårt tilfelle legges det til grunn at Katrine faktisk tok seg av barna og annet hjemmearbeid til ektemannen kom fra jobben. Det var et «fellesprosjekt» at hun var hjemme. I tråd med prinsippet i Husmordommen bør derfor begge eie en ideell halvdel av huset. B) Medeierskap kan få rettslig betydning i flere sammenhenger. Hvis ektefellene for eksempel har avtalt særeie(ekteskapsloven § 42) blir det avgjørende for delingen ved skilsmisse om huset er eneie eller sameie. Ved sameie vil hver halvdel tilhøre den enkeltes særeie. Den som vil beholde huset må da løse ut den andre ved å betale halveverdien til den andre. Er det ikke avtalt særeie som i dette tilfelle er huset felleseie. Da vil det ikke spille noen stor rolle for verdi delingen om huset er eneie eller sameie. Hele huset vil da inngå i likedelingsgrunnlaget hvis delingen skjer etter hovedregelen, se ekteskapsloven § 58. Er huset eid av Lars i sin helhet, vil han likevel kunne sette fram skjevdelingskrav etter den skjønnsmessige regelen i § 59 tredje ledd.

Høyesterett har i flere dommer konkretisert hva som menes med alminnelige restitusjons- og berikelsesprinsipper. Medeiendomsrett uten pengebidrag eller avtale, eller restitusjonskrav, forutsetter følgende vilkår oppfylt: A)Den ene ektefellen må ha tilført den andre ektefellen en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse. B)Medeiendomsrett er rimelig. Det kan være rimelig når kjøpet er et fellesprosjekt.

Dommen i RT-1978-1352 fikk den ektefellen medeiendomsrett Mannen (A) hadde stått for størstedelen av de direkte bidragene til erverv av hytta mv., mens kvinnen hadde betalt løpende forbruksutgifter av sin inntekt. Han hadde samlet sett hatt større inntekter enn henne, men hun hadde i tillegg utført husarbeidet. 1. Manen=> Størstedelen av de direkte bidragene til erverv av hytta mv. 2. Kvinnen => Betalt løpende forbruksutgifter og utført husarbeid Om dette sier retten blant annet: ”Vesentlig er imidlertid at hun i alle år utførte alt husarbeidet i hjemmet… Boligen var riktignok av beskjeden størrelse – bare ett rom og kjøkken – og partene var som nevnt barnløse. Men foruten at hun derved muliggjorde A’s arbeidsinnsats på hytta i det omfang den fikk, førte hennes hjemmearbeid til vesentlig besparelser for A i alle år. Hennes innsats har derfor ikke bare medvirket til anskaffelse av hytta, men også til å opprettholde og forøke sameiet for øvrig.»

Samboerskap

Oppgave

(Samboere – medeiendomsrett) Tobias og Vilde traff hverandre i begynnelsen av 1990-årene og flyttet sammen i et ekteskapsliknende samboerforhold i 1995. De fikk tre barn i årene 1996 – 2001. Vilde sluttet å jobbe da det første barnet kom slik at hun kunne ta seg av barn og hjem. Da alle barna var i skolealder tok hun seg en halvdagsjobb som hjelpepleier på et aldershjem med en årsinntekt på kr 150 000. Tobias tjente godt som advokat, ca. 1,5 millioner kroner i året. Samboerne flyttet inn i nytt hus i 2002. Huset kostet 6 millioner kroner. Egenkapitalen ble finansiert med penger som Tobias hadde spart i perioden 1996 – 2002. Resten var finansiert med et lån som Tobias stod ansvarlig for. Etter mange uoverensstemmelser, orket de ikke lenger leve sammen. De ble enige om å flytte fra hverandre i 2012. Boligens verdi hadde nå steget til 10 millioner kroner, og restgjelden var 3 millioner kroner. Vilde, som trengte penger for å kjøpe seg leilighet, hevdet at hun var medeier i huset med 50 %. Tobias motsatte seg kravet og hevdet at hele verdien av huset skulle tilfalle ham ved oppgjøret. Drøft og avgjør om Vilde er medeier i huset.

Fakta: Tobias og Vilde flyttet sammen i et ekteskapsliknende samboerforhold i 1995. De fikk tre barn i årene 1996 – 2001. Vilde sluttet å jobbe da det første barnet kom slik at hun kunne ta seg av barn og hjem. Samboerne flyttet inn i nytt hus på 6 millioner kroner. Egenkapitalen ble finansiert med penger som Tobias hadde spart og et lån som Tobias stod ansvarlig for. De flyttet fra hverandre i 2012. Boligens verdi hadde nå steget til 10 millioner kroner, og restgjelden var 3 millioner kroner. Parter i saken og krav: Vilde som hevder at hun var medeier i huset med 50 %. Tobias som motsette seg kravet og hevder at hele verdien av huset skulle tilfalle ham ved oppgjøret. Rettsspørsmål: Finnes det rettslig grunnlag for Vilde`s medeierskap på 50 % til huset? Rettslig grunnlag: Ekteskapsloven §§ 31 3.ledd - 59 andre ledd. Rettspraksis, RT-2011-1176 Når gjenstander eller fast eiendom er ervervet av samboere ved kjøp eller annen avtale, er utgangspunktet at den samboer som er avtalepart, blir eier. Er begge samboerne kjøpere av en gjenstand, blir begge eiere. Men selv om bare den ene er avtalepart i kjøpekontrakten, kan det tenkes at den andre har bidratt med midler til kjøpesummen. Da oppstår spørsmålet om dette tilskuddet skal anses som et eierinnskudd, gave, lån eller annet. Ved kjøp av eiendeler til felles personlig bruk, er det en presumsjon for at større tilskudd til kjøpesummen er ment som eierinnskudd. De har med andre ord avtalt sameie. Avtalt sameie kan også etableres selv om det bare er den ene ektefellen som bidrar med penger. I så fall innebærer avtalen en gave fra den betalende ektefellen til den andre. I vårt tilfelle har Vilde ikke bidratt til kjøpesummen med penger. Spørsmålet blir da om hun likevel kan bli medeier ved å yte indirekte bidrag til kjøpet i form av arbeid i hjemmet eller betaling av forbruksutgifter. I samboerforhold finnes det ingen lovfestet regel om at arbeid i hjemmet skal tillegges vekt ved eiervurdering, slik som i ekteskap (ekteskapsloven § 31 tredje ledd og § 59 andre ledd ). I RT-2011-1176 ble et restitusjonskrav avvist. Den ene samboeren hadde overført om lag kr 10 000 hver måned til den andre til dekning av fellesutgifter, mens den andre samboeren var formell eier av boligen og hadde betjent pantelånet på boligen. Jeg har etter dette kommet til at Vilde ikke får medeiendomsrett til boligen. Hun har riktignok vært hjemmeværende i mange år og på den måten gitt Tobias en økonomisk fordel. På den annen side har hun nytt godt av gratis bolig og annet underhold. Det er derfor ikke grunnlag for å si at Vilde har gitt Tobias en betydelig økonomisk fordel. Partene har ikke skrevet og signert samboerkontrakt og Hustandsfelleskapsloven er ikke relevant da vi diskuterer her eiendomsforhold og ikke bruksretten. Det kunne være aktuelt å begrunne eiendomsrett basert på reelle hensyn uten at dette ville garantere noe dom i Vildes favør.

Reelle hensyn RELEVANT OG STERK BEGRUNNELSE

Rettspraksis

I RT-2011-1176 ble også et restitusjonskrav avvist. Dommene i 2011 blir av mange tolket som at det nå skal svært mye til for samboere å få medeiendomsrett til bolig når man ikke har bidratt med penger eller sørget for å få medeiendomsretten inn i en samboerkontrakt. Noen hevder det nærmest er umulig å få medeiendomsrett på annet grunnlag enn pengebidrag eller avtale.

I RT-2011-1176 ble et restitusjonskrav avvist. Den ene samboeren hadde overført om lag kr 10 000 hver måned til den andre til dekning av fellesutgifter, mens den andre samboeren var formell eier av boligen og hadde betjent pantelånet på boligen. Det ble krevd medeiendomsrett, subsidiært restitusjon. Retten kom til at en overføring på kr 10 000 per måned ikke var mer enn det den andre samboeren også bidro med til felles utgifter. Det var i virkeligheten ikke overført noen økonomisk fordel. Da er både medeiendomsrett til bolig eller restitusjon ikke aktuelt emne.

Høyesterett har i flere dommer konkretisert hva som menes med alminnelige restitusjons- og berikelsesprinsipper. (i Medeiendomsrett uten pengebidrag eller avtale, eller restitusjonskrav, forutsetter følgende vilkår oppfylt: A)Den ene ektefellen må ha tilført den andre ektefellen en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse. B)Medeiendomsrett er rimelig. Det kan være rimelig når kjøpet er et fellesprosjekt. Dette gjaldt for ektefeller, dvs ekteskap, derfor er enda vanskeligere for samboere. Det har vist seg nå i nyere høyesterettsdommer at det ikke er enkelt for en samboer å få medeiendomsrett til bolig på annen måte enn pengebidrag eller avtale (samboerkontrakt).

Økonomisk forhold

SAMBOERKONTRAKT

Husstandsfellesskapsloven To eller flere ugifte personer over 18 år som har bodd sammen i en husstand § 1 Gjelder likevel bare når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen. Relevant hvis en av husstandsmedlemmene dør, kan gjenlevende, løse inn andel eller overta rettigheter. Relevant hvis samboerskap oppløses på annen måte enn ved død. Når særlige grunner taler for det § 3

Virkning av samboerskap Samboere får ingen underholdsplikt overfor hverandre. Flytter de fra hverandre, tar hver av dem med sitt og går.

Barn

Vergemålsloven § 16.Hvem som er verge for den mindreårige. Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar for den mindreårige etter reglene i barneloven Kap 5 §§ 35 osv.

Barneloven Kap 5 særlig § 35 andre ledd. "Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn" dvs.=> Rett og Plikt til: Å ta avgjørelser for barnet i personlige spørsmål. bl. § 51 tredje ledd Sambuarar med felles barn under 16 år skal ved samlivsbrot møte til mekling.