Internasjonalt samarbeid

Liberalisme er et økonomisk samfunnssyn, som betyr at det er måte de ser på samfunnet og hvordan det burde fungere. Liberalisme går ut på at alle mennesker skal ha størst mulig politisk og økonomisk frihet, uten at staten skal blande seg inn. Staten skal blande seg så lite som mulig.

Marxisme er en politisk og økonomisk teori som er utarbeidet av Karl Marx. Den er en tidligere versjon av kommunisme. Staten er veldig aktiv og viktig, den styrer økonomisk virksomhet.

Import er det vi handler fra andre land, for eksempel Norge importerer matvarer og ulike deler til maskiner fra andre land.

Det vi selger til andre land. Siden vi kjøper ting av andre land, må vi selge ting også slik at vi ikke går i underskudd.

Flernasjonale selskap er selskap som virksomheter i flere land, det vil si at kanskje selskapet hører til i et land mens selve produksjonen foregår i et annet.

forente stater er en internasjonal organisasjon som ble opprettet i 1945 for i hovedsak å hindre enda en krig. FN har 193 medlemsland, hvor lederne kan møtes og snakke sammen. Det fungerer som en plattform hvor verdenslederen kan prate sammen. FNs arbeid kan deles inn i tre ulike deler, fred og sikkert, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter

Verdenserklæringen for menneskerettigheter ble vedtatt 10.desember 1948, som består av 30 artikler. Det er grunndokumentet for det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter, og denne erklæringen gjelder for alle FNs medlemsland. Hitlers grusomheter mot sivilbefolkningen, jøder og andre minoriteter gjorde slik at folk innså at menneskerettigheter var et viktig tema. Det er grunner til at erklæringen ble skrevet i utgangspunktet. Det var en komite med ledere fra ulike land som skrev erklæringen. Den er laget for å beskytte menneskene i verden.

Land som Bangladesh, India og Taiwan er lavkostland, som betyr at i de landene blir varene produsert mye billigere enn det hadde gjort hvis det ble produsert i landet det ble solgt i. Det er slik at det blir produsert billig og raskere, og solgt dyrt slik at bedrifter ville få solgt mye mer. Grunnen til at man startet sånn var fordi en bedrift klarte ikke å produsere nok varer til den voksende befolkningen, så man begynte å produsere det i land hvor det var billige og gikk raskere. Slike land blir kalt lavkostland.

Primærnæringer er næringer som utnytter naturens egne ressurser. Eks. på primærnæringer er jordbruk og landbruk. Primærnæringer: Råvareproduksjon- jordbruk, skogbruk, fiske, mineralutvinning

Sekundærnæringer er næringer som bearbeider og videre utvikler produktene fra primærnæringen. Eksempler på sekundærnæringer er olje- og gassproduksjon, og produksjon av elektrisk energi, bygg og anlegg. Sekundærnæringer: De som videreutvikler råvarene- fabrikker, oljeraffinerier, bergverk, skreddere

Tertiærnæringer er næringer som produserer tjenester. Eksempler på tertiærnæringene er helsestell, undervisning og hoteller. Tertiærnæringer: Tjenesteytere / Servicenæringen- sjåfører, lærere, prester, frisører- de som ikke produserer noe håndfast, men som bidrar med kunnskap eller hjelp.

er prisen som settet på en vare som blir kjøpt fra utlandet. Toll er en avgift som staten legger på en vare som man må betale i tillegg til varen når man handler fra utlandet. Men mellom EU landene kan man handle varer uten å måtte betale toll, men hvis jeg skulle handle fra en nettside i USA må jeg betale toll, eller fra Kina.

er en økonomisk samarbeidsavtale med EU, som går ut på at norske råvarer skal få tilgang til EUs indre marked uten at Norge selv skal bli medlem av EU. Norge betaler et par milliarder kroner til EU for å opprettholde denne avtalen. Innad i Norge er det mye uenigheter om det er verdt å være med i avtalen eller ikke, siden et par milliarder kroner er ganske mye penger. Jeg mener det er nødvendig slik at vi får solgt ulike norske råvarer som fisk og olje. Hvis vi ikke er med i EØS-avtalen ville det vært mye vanskeligere for Norske bedrifter å konkurrere mot utenlandske bedrifter.

Det er en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi. I Norge har vi blandingsøkonomi, og da er det slik at mange bedrifter er private, men staten er medeier.

Markedsøkonomi er et økonomisk system der markedet bestemmer, de er et system hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på en vare. Det er også et system hvor initiativ og fri konkurranse er viktig.

Privatisering betyr at staten og kommunen eier mindre og har generelt mindre ansvar, og private skal da ha mer og mer ansvar.

Globalisering kan bety flere ting, blant annet fri handel mellom ulike land. En mulighet til at land kan kommunisere raskere og mer effektiv over landegrenser, og at mennesker kan flytte over landegrensene. Det betyr egentlig at store deler av verden deler en felles kultur som gir oss sjanser til å handel og flytte på tvers av landegrensene. Internett og flyreiser er eksempler på ting som har gjort verden mer globalisert.

Årsak: Nyheter sprer seg raskere, handelen mellom land er mye friere nå enn det den var før, mange vestlige bedrifter hadde fabrikker i fattige land, mennesker ser de samme filmene, hører den samme musikken, mennesker reiser mer nå enn før, både for å bare besøke et land men også for å jobbe der.

Positive virkninger: Mange i utviklingsland har fått arbeid, og mange steder har også levestandarden økt kraftig, ulike kulturer lever tettere på hverandre, som kan føre til en større forståelse mellom mennesker

Negative virkninger: Mange industriarbeidere i USA og Vest-Europa mista jobbene sine, ulike kulturer lever tettere på hverandre og det kan føre til kulturelle konflikter, økt handel fører til økt transportbehov, som er negativt for miljøet.

De fire frihetene er navnet på markedes frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer innenfor EU. Å være medlem av EU gir mange fordeler. Landet ditt får være med og stemme over lover og regler som gjelder for hele EU. Du slipper å betale toll når du kjøper ting fra EU. Du kan reise fritt gjennom EU uten å trenge pass. EU har hatt mange positive konsekvenser for verden. EU ble opprinnelig stiftet for å unngå krig i Europa, det har de klart. De prøver å hjelpe miljøet. EU hjelper offeret for naturkatastrofer. De sikrer internasjonale lover som kan hindre land i å gjøre hva de vil.

Det europeiske frihandelsforbundet. Det er fire medlemsland- Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, som er de landene som ikke er medlem av EU. Forhandler om frihandelsavtaler med EU, det er gjennom EFTA at vi ble med i EØS. EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet)

Internasjonal arbeidsdeling er knyttet til internasjonal handel, og det er blir ofte sett på som spesialisering av produksjon av en råvare i ett eller flere land.