Jødedommen

Tanakh

Toraen

Loven

tilsvarer de 5 mosebøkene i bibelen

Talmud: eldste og viktigste tekstsamlingen som fortolker og kommenterer Toraen

Neviim

Profetene

Ketuviim

Skriftene

(Tilsvarer det gamle testamentet i bibelen)

flere fellestrekk med kristendommen og islam

Troen på én gud

Gud kalles for Jahve

Sabbat

Den ukentlige festdagen, fra fredag kveld til lørdag kveld

Et tegn på pakten mellom Gud og det jødiske folk

Et tradisjonelt sabbatsmåltid og tenning av sabbatlysene fredag kveld, gudstjeneste i synagogen lørdag. Sabbaten avsluttes med en seremoni der man ønsker hverandre en god uke

Man skal ikke arbeide eller slå på elektrisitet under Sabbaten. Følges i varierende grad

Pesach

Den jødiske påsken, kommer om våren i mars/april.
Varer i åtte dager, de to siste dagene er helligdager.

Feires til minne om utvandringen fra Egypt.
Frihetsfest, stor symbolsk og identitetsskapende verdi.

Seder - festmåltidet under Pesach.
Følger en bestemt orden (Seder betyr orden) med lesing, samtale og spising.

Pesach - de usyrede brøds høytid - minnes om at ingen rakk å heve brødet før de forlot Egypt, jødene spiser også i dag brød som ikke har hevet under Pesach, man skal ikke ha gjæret mat eller andre hevingsmidler i hus under Pesach.

Hanukka

Hanukka handler om jødenes tro på at de fikk hjelp av sin gud med å starte det ødelagte tempelet på nytt.
For at det hele skulle skje korrekt, trenkte makkabeerne (en gruppe jøder) olje til å brenne lys i 8 dager. De hadde bare nok til én dag, men gud fikk oljen til å brenne i 8 dager.
Man feirer altså mirakelet som skjedde.

Sammenlignes ofte med julefeiringen, men det er ingen store likheter mellom jul og hanukka

Rosh Hashana

Rosh Hashana er ifølge jødene den dagen Gud bestemmer det enkelte menneskes skjebne i året som kommer.
I tiden fra Rish Hashana til Jom Kippur er det mulig å få tilgivelse.

Jom Kippur

Kalles dommens dag. På denne dagen skal Gud ha bestem seg for hvilken skjebne den enkelte får i det kommende året.

Shavout

Jødene markerer at Moses fikk alle de religiøse lovene på Sinai-fjellet. For jødene var dette en form for frigjøring, siden de heretter visste hva Jahve forlangte at de skulle gjøre.

Abraham

Levde ca. 1800 f.Kr.

Jødiske folks stamfar

Inngikk en pakt med Gud som innebar at alle guttebarn skulle omskjæres (brit mila)

Moses

Levde ca. 1200 f.Kr.

Mottok de ti bud av Gud på Sinai-fjellet.
Lover, regler og påbud ble etter dette en viktig del av det religiøse livet til jødene.

Messias

I kristendommen tenker man at Jesus var/er messias. Jødene venter fortsatt.

Ortodokse jøder

hasidiske jøder

Mest konservative, prøver å leve fullt ut reglene i Toraen og Talmud.

Kvinner og menn forskjellige religiøse funksjoner

Synagogen i Oslo følger ortodokse ritualer, men kun et mindretall av jødene i Norge er ortodokse selv

Reformjødedommen

Den mest liberale retningen

Vil forene jødisk tradisjon og etikk med moderne kultur og samfunsliv.

Talmud regnes ikke som religiøst forpliktende, men anerkjennes for sin historiske betydning

Full likestilling mellom kjønnene

Gudstjenestene foregår på landets språk

Oppstod i Tyskland på 1800-tallet

Står sterkt i USA

Konservativ jødedom

Står i en mellomposisjon mellom de ortodokse jødene og reformjødene. Oppstod som en reaksjon mot reformjødedommen som de mente var for liberal.

Må sammenliknes med reformjødene og ikke de ortodokse.
De konservative ønsker også å tilpasse jødisk tradisjon til utvikling til storsamfunnet.

Sionisme

To synagoger, en i Oslo (Det Mosaiske Trossamfund i Oslo) og en i Trondheim (Det Jødiske Samfunn i Trondheim). Synagogen i Oslo følger ortodokse ritualer og er dermed konservativ religionsform. Flertallet av de som går i synagogen er ikke ortodokse.

Det er ulike praksiser. Det er blant annet veldig ulikt om man følger kosher-reglene

Det bor rundt 1500-2000 jøder i Norge. De fleste bor i Oslo område, men det bor også jøder spredt over hele landet.

Jødene ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814, jødeparagrafen ble fjernet i 1851. Det har aldri vært mange jøder i Norge, men før 2. verdenskrig var det omtrent 2000.

Kosher

Det er ikke lov å blande kjøtt og melk i samme måltid

Noen typer kjøtt og fisk er ikke tillatte

Kjøttet som er lov til å spise må slaktes på en spesiell måte. Disse reglene kalles Shehita

Fødsel - navngiving og brit milah

Guttebarn omskjæres når de er 8 dager gamle.
Viser at de tilhører et folk som har inngått en pakt med Gud

Batmitsva: ("paktens datter")
- 12 år

Barmitsva: ("paktens sønn")
- 13 år

Fra nå skal de overholde alle forskriftene som en del av pakten med Gud.
- regler for hvordan sabbaten skal overholdes
- regler for hva slags mat de kan spise

Selve seremonien foregår i synagogen hvor gutten leser fra Tora-rullene.

Ekteskap

Hensikten er først og fremst å få barn

Selve bryllupsseremonien finnes i mange utgaver.
Vanligvis ledes seremonien av en rabbiner og vielsen foregår under en baldakin (som skal symbolisere brudeparets intimitet).

Død og begravelse

Den døende sier trosbekjennelsen og syndsbekjennelsen

Kisten skal være enkel. Begravelsen skal finne sted raskest mulig ut fra troen på legemlig oppstandelse. Kremering er ikke tillatt, fordi "mennesket er kommet fra jord og skal vende tilbake til jord".

I begravelsen leser en nær pårørende kaddisj (lovprisningsbønnen), og etter begravelsen samles familien til sjiva (en ukes sørgeperiode).