Opplysningstiden
Tre sentrale tanker eller ideer i opplysningstiden:
Rasjonalisme: Troen på at fornuft og vitenskapelige metoder er veien til kunnskap og sannhet.
Individualisme: Fremmet individets rettigheter, frihet og eiendom som grunnleggende prinsipper.
Toleranse: Oppfordret til respekt for forskjellige meninger og religiøs mangfold, samt ytringsfrihet.
Hva kjennetegner opplysningstiden
Rasjonalisme og fornuft.
Individualisme og individets rettigheter.
Toleranse og ytringsfrihet.
Sekularisme, skille mellom religion og samfunn.
To ulike filosofer som preget opplysningsbevegelsen var:
Voltaire (1694–1778): Voltaire var en fransk filosof og forfatter kjent for sitt arbeid innenfor ytringsfrihet, religiøs toleranse og kritikk av religiøse og politiske autoriteter. Han var en fremtredende figur i opplysningstiden og skrev satiriske verker som "Candide" som kritiserte samfunnet og regjeringen på den tiden.
Immanuel Kant (1724–1804): Kant var en tysk filosof som spilte en viktig rolle i utviklingen av moderne filosofi. Han fremmet rasjonalisme og filosofisk idealisme, og hans arbeid innenfor moral og etikk, spesielt i boken "Kritikk av den praktiske fornuft," var banebrytende for filosofiske diskusjoner om moral og menneskets frie vilje.