Psykologien frem til i dag

Psykodynamisk teori

interessen økte for psykologiske spørsmål og for psykologien som fag etter 2. verdenskrig

Interessen for det ekte menneskelige i fokus

den humanistiske psykologien

Abraham Maslow

teknologisk utvikling

Psykoanalysen; psykologiske konflikter måtte være årsaken til nevroser (ting som pasienten ikke var klar over)

Freud overbevist om at det ubevisste har en sentral plass når det gjelder utvikling av nevroser. Utviklet den Prykoanalytiske metoden og prøvde å finne svar gjennom samtaler.

Drømmer, forsnakkelser og forglemmelser var eksempler på at det ubevisste var ganske viktig for personligheten.
"Kamp" mellom det bevisste og ubevisste sentrali all psykologisk utvikling.

kritisert som metode fordi det ikke ble brukt eksperimenter for å utvikle den.

Atferdpsykologien (behaviorismen)

la vekten på studiet av atferden

John B. Watson (1878-1958) grunnla atferdspsykologien.
Sanseinntrykk (stimuli) og den atferden (responser) de førte til stod sentralt

Mente all atferd kunne beskrives ut fra S-R-forbindelser slik vi ser i reflekser

Gestaktpsykologien ; grunnlagt i Tyskland

Assosiasjonismen som utgangspunkt

Mente vi ikke kan oppfatte omgivelsene som en sum av enkle enheter, men som organiserte helheter

stilt andre og mer vitenskapelige krav til kunnskap

Påstander må testes, gjerne gjennom flere forsøk. Disse deles med andre for etterprøving

Francis Galton studerte fysiske og psykiske variasjoner hos mennesker. Arv eller påvirkning?

Alfred Binet utarbeidet intelligenstester og brukte statistikk til forklaring.

Funksjonalismen; psykologene var opptatte av hvilke handlinger og dermed hvilken atferd som fungerte best i forskjellige sammenhenger og hvilken funksjon ulike reaksjoner og ulik atferd har til hverandre

Abnormalpsykologi; studiet av avvik i atferd, tankemønster og følelser. F.eks hysteri.

Psykologi mer enn bare studiet av atferd?

Freud, Psykoanalysen - gjorde studiet av personligheten viktig

Sokrates 470-399 f.Kr

sjelen er evig

Platon 427-347 f. Kr

kropp og sjel atskilt, fri sjel

Aristoteles 384-322 f.Kr

sjelen har begrenset frihet, kropp og sjel som en helhet

Fra 1300 tallet ble sjelens betydning igjen viktig

De lærde prøvde å forså betydningen

Hvilke kunnskaper trenger vi for å kunne forstå menneskets tanker og handlinger?

To forklaringer brukt

mekanisme

Alt som skjer i verden, også menneskelig atferd kan forklares ved at et menneske er et system av mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover

Trodde at menneskelig atferd kunne uttrykkes gjennom naturvitenskapelige lover

Hjertet, tidligere beskrevet som "sjelens bolig" ble nå sett på som en sentral del av blodomløpet

vitalisme og dualisme

reaksjon mot det mekanistiske synet

hevdet at alt liv inneholder en energikilde, sjelen og at sjelen har i seg aktive krefter som ikke kan forklares

la stor vekt på forholdet mellom kropp og sjel

atskilte delersom må ses i sammenheng

René Descartes

avhengig av hverandre og eksisterer i et gjensidig forhold til hverandre

Fakultetspsykologi

sjelelivet beskrevet etter hvilke evner eller krefter sjelen hadde

disse kreftene delt i to hoveddeler

rasjonell del: erkjennelsen (kan vite, innse og forstå)

irrasjonell del: drifter, følelser og vilje (religiøse lengsler og ønsket om noe helt og fullkomment)

Forlatt beskrivelse: sjelen delt i tre områder; intellekt, følelse og vilje

Empirisme og assosiasjonisme

Decartes mente sjenels innhold ble uttrykt gjennom det vi kunne være bevisst om, det vi kunne tenke på.

Bevisstheten er tilgjengelig for observasjoner noe som ble utgangspunktet for psykologien fra 17-1800-tallet.

all kunnskap kommer fra virkelige erfaringer gjennom sanse inntrykk