af Isak William Damli Damli 6 år siden
308
Mere som dette
Denne loven sikret Storbritannia og dets alliert tilførsler av våpen, skip og all slags krigsmateriell fra USA.
Et nytt apparat gjorde at de kunne bekjempe ubåter på en effektiv måte. Fra slutten av 1943 var ikke tyske ubåter noen stor fare for skipsfarten over Atlanterhavet.
Tyske ubåter sank skip og konvoier og truet med å stanse tilførsel til Storbritannia over Atlanterhavet.
Det franske forsvaret klarte ikke å stå imot det tyske panser- og flyvåpenet. Franskmennene ga opp kampen mot Tyskland etter at Tyskland hadde besatt områder så langt sør som Loire.
Våpenhvile:
Fryktelige flyangrep tvang den nederlanske hæren til å overgi seg etter noen dager.
Den belgiske hæren kapitulerte i slutten av mai.
Den belgisk-franske nordarmé kom dermed i en veldig vanskelig stilling, og ble presset sammen på et mindre og mindre område rundt Dunkerque. Den eneste muligheten for å redde hæren var å få brakt den over til England.
Den britiske flåten og alle slags skip og båter (til og med seilbåter og robåter) klarte å redde 335 000 mann over Den britiske kanal.
Alle våpen og alt annet militærutstyr falt i tyskernes hender.
Angrepet samme dag som Norge (9. april 1940). De kapitulerte (ga seg) med én gang.
En del av havet utenfor norskekysten ble minelagt for å tvinge de tyske skipene som fraktet malm ut i åpen sjø. Her kunne de lettere senkes av de alliertes krigsskip.
Natt til 8. april 1940 ble en del av mineleggingen gjennomført. Norge var redd for å bli trukket inn i krigen, og likte ikke denne mineleggingen.
9. april angrep tyskerne Norge, og okkupasjonen av Norge begynte.
Tyskland ønsket baser langs norskekysten. Dette ville gjøre det lettere å angripe Storbritannia og mot britisk skipsfart. De trengte også malmtilførsel fra Sverige over Narvik (nord i Norge).
Sverige solgte jernmalm til Tyskland. Dette var viktig for våpenproduksjonen i Tyskland.
Mesteparten av malmtransporten fra Kiruna og Malmberget gikk med tog til Narvik og med båt langs norskekysten til Europa.
Russerne forhandlet med finnene om grensen - de ville forsvare Leningrad, som lå bare 30 km fra den finske grensen (fra IKEA til Flesland er det 30 km)
Kart som viser områdene Russland tok fra Finland
Terrorbombing mot sivile mål av tyskerne
England hadde sterkere luftforsvar enn tyskerne regnet med. Radaren var funnet opp, så de kunne bli varslet på forhånd om angrep. Da kunne forsvaret forberedes - dette var svært avgjørende.
Tyskerne hadde så store tap av bombefly og jagerfly at Hitler i slutten av september ga opp planen om invasjon av England.
