Lærerrollen
Skolemiljø
2017: Endringer i opplæringsloven kapittel 9A om elevenes skolemiljø - elevene fikk en individuell og lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen har også en lovfestet plikt til å ha nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering --> en plikt til å forebygge brydd på elevenes lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø og en plikt til å gripe inn dersom de mistenker eller får kjennskap til at en elev ikke har et trygt skolemiljø (Granberg, 2021, s.90)
Samtidig vet ansatte ved skolen at saker knyttet til elevenes skolemiljø ikke alltid er like svart-hvit som de fremstår i mediene. Relasjonene og samspillet mellom elevene har ofte mange nyanser, og når det oppstår krenkelser eller mobbing, finnes det ikke alltid en enkelt løsning. Det er ikke alltid en åpenbar krenker og et offer. I elevmiljø foregår slike ting også ofte i det skulte, og relasjonene kan variere fra dag til dag (Granberg, 2021, s.89)
Barnas skolemiljø får mye oppmerksomhet, men selv om vi jobber systematisk for å sikre alle barn og unge et trygt og godt skolemiljø, opplever fortsatt mange at de blir utsatt for krenkelser som mobbing, diskriminering og trakassering på skolen. Dette kan få store konsekvenser i form av fysiske og psykiske helseproblemer, skolefravær og dårlige skoleprestasjoner. (Granberg, 2021, s. 89)
Kontaktlærer
En av kontaktlærernes viktigste oppgaver: "La alle elevene mine få oppleve å bli sett og inkludert i fellesskapet når de er på skolen." (Granberg, 2021, s.90)
Relasjonsbygging
Lærer-elev-relasjon
"En relasjon kan defineres som forhold, forbindelse, sammenheng eller samhørighet." (Granberg, 2021, s.40)
Nordgreen, 2015, referert i Kontaktlærer i grunnskolen av Granberg, 2021.
"Lærerens evne og vilje til å påta seg det fulle og hele ansvaret for kvaliteten på relasjonen" (Granberg, 2021, s.43)
"Pedagogens evne til å se den enkelte elev på sine premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven" (Granberg, 2021, s.43)
Klasseledelse
Læringsperspektivet: Har fokus på det lærere gjør i samarbeid med elevene for å sikre mestring og progresjon i elevenes faglige og sosiale læring. (Utdanningsdirektoratet, 2020)
Kulturperspektivet: Handler om det lærere gjør for å skape trygge relasjoner gjennom bygging av gruppens fellesnormer og kultur. (Utdanningsdirektoratet, 2020)
Strukturperspektivet: Vektlegger det lærere gjør for å skape trygghet og oversikt for elevene gjennom rammer og struktur. (Utdanningsdirektoratet, 2020)
Offentlige styringsdokumenter
Barnekonvensjonen
En internasjonal avtale som gir barn og unge et menneskerettighetsvern. (Regjeringen, u. å.)
Opplæringsloven
Opplæringsloven gir en omfattende beskrivelse av formålet med opplæring i grunnskolen og videregående skole. (Opplæringslova, 1998, §1-4)
Læreplan
Dette er forskrifter til opplæringsloven, og skal styre innholdet i opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017)
Oppgaver
Samarbeid
Skole-hjem-samarbeid
Det er skolens ansvar å legge til rette for et godt samarbeid med foreldrene (Granberg, 2021, s.104).
Godt samarbeid er viktig da vi ser elevene i ulike sosiale systemer og kan ved samtale få en bredere forståelse hva elevenes behov - vi har samme mål. (Granberg, 2021, s.104)
Lærersamarbeid
Det kan være lurt å bli enige på skolen, om å lage felles regler slik at alle har en felles holdning til regler og hvordan de skal håndheves (Granber, 2021, s.44)
Klasseregler (Granberg, 2021, s.44)
Det forventes at lærere kommer sammen for å drøfte abriedsoppgaver og spørsmål knyttet til elevenes læring og skolemiljø. (Granberg, 2021, s. 44.)
Tilpasset opplæring
"Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon." (Utdanningsdirektoratet, 2021)
Læreridentitet
Interessegruppeidentitet
Knyttet til de interessefelleskapene vi tilhører gjennom livet, f.eks. kor, fotballklubb eller politisk parti. Interessegruppeidentitet er ifølge Gee "a set of distinctive practices" (Gee, 2000, s. 105) - handler om å delta aktivt innenfor de tenke- og handlemåtene som er typiske for det gjeldene fellesskapet. For deltakere i en interessegruppe er lojalitet og forpliktelse viktig. Tilhørlighet etableres ved at man tar opp i seg disse typiske måtene å handle, vurdere og tenke på, og lever etter dem så lenge man er i denne konteksten. (Wittek, 2018, s. 161)
Diskursidentitet
Drivkraften bak utvikling av diskursidentitet er ikke at personen er tvunget til å utføre bestemte handlinger eller arbeidsoppgaver, helelr ikke tradisjon, lover, regler eller institusjonell autoritet. Det som er avgjørende for utvikling av profesjonell diskursidentitet er lærerens evne til å forstå de sentrale handle- og tenkemåtene som preger de profesjonelle diskursene på skolen der hen jobber, tolke dem og finne sin egen måte å gjøre tingene på. (Wittek, 2018, s. 159-160)
Institusjonsidentitet
Fokus på de posisjonene vi inntar i bestemte institusjoner - f.eks. høyskolen, universitet der lærerne tar sin utdanning eller den skolen dem jobber på. Lærerstudenter må innfri myndighetens kompetansekrav - skikkehetskristerier. Lærere er i interaksjon med ulike personer, perspektiver/ideer/paradigmer, kulturelle- og konkrete redskaper, andre aktører og indre dialog. (Wittek, 2018, s. 157-158)
Naturidentitet
Henspiller det som preger oss som mennesker fra starten av, både det genetiske og nevrologiske utgangspunktet og det oppvekstmiljøet vi blir en del av i vår kultur. Vi er både født inn i en best familie og en kultur som har tilbudt oss ulike fysiske, psykologiske, sosiale og kulturelle omgivelser gjennom barneårene og oppveksten. Både biologi og vårt oppvekstmiljø har bidratt til sterkt til å forme vår naturidentitet. (Wittek, 2018, s. 157)
Lærerprofesjon
Typiske kjennetegn på hva en profesjon er:
1. Profesjonen har en tydelig domenespesifikk kunnskap eller kompetanse.
2. Profesjonen forholder seg til en klart definert gruppe klienter eller brukere. (Spurkland, 2020, s. 18)
Wengers liste over kjennetegn på at et profesjonsfellesskap har oppstått:
- Gjensidig engasjement, harmonisk eller konfliktfylt
- Felles måter å løse oppgaver sammen
- Hurtig informasjonsflyt og spredning av nyvinninger
- Fravær av høflighetsfraser, all interaksjon betraktes som en fortsettelse fra tidligere
- Rask prosess for å diskutere problemer
- Enighet om hvem som tilhører gruppa, blant medlemmene
- Kjennskap til andres evner, styrker og bidrag til fellesskapet
- Gjensidig definerende identiteter
- Evne til å se verdien av handlinger og produkter
- Spesielle verktøy, representasjoner og artefakter
- Lokale sjargong, historier, vitser med innsideinnhold, gjenkjennende latter
- Sjargong og snarveier for å kommunisere, og evnen til å lage nye sjargonger og snarveier
- Vise former som viser medlemskap
En del diskurs som reflekterer et visst syn på verden. (Spurkland, 2020, s. 21-22)