MIdhad og sander (Romanrikken)

Mere som dette

Den industrielle revolusjonen

af William Håskjold Endresen Endresen

språkhistorie norsk

af Mats Johnsen Wasmuth Wasmuth

Musikkhistorie

af Synne Kvernø-Torevik Kvernø-Torevik

Norsk VG2

af Håvard Håvard

Fra Saga Til CD 9A

Takk for oss

Laget av Sander og Midhad

Kilder

Romantikken

Bønder og embetsmenn

De fleste nordmenn på 1800-tallet er fatige bønner de bor spredt over lander I isolerte byder.

fantasifulle eventyr om troll, tyser og espen askelad begynner å nå fram til overklassen som er de rike og byfolk overklassen klassen kaller det for nasjones største skatt

Kunsthåndtverk er det mange som driver som f.eks trekjæring og rosemaling

Folkedikting er levende I bondersamfunnet viser blir sunget og historier blir fortalt på locale dialekter

embetsmann har en høyer stilling I staten utnevnt av kongen I statsråd. embetsmennene er glødende opptatt av å bygge norge som en selvstending og de hyller tanken om frihet og selvstendighet men de mener alikevel at nasjonen må bygge på felles dansk norkes tradisjoner

Mange kan værken skrive eller lese men dette endrer seg fordi en nye skole lover flere for oplæring

Norsk eller dansknorsk

to store norske forfattere, Henrik wergeland og johan Sebastian welhaven, star på hver sin side I denne striden

på denne tiden danner det seg to grupper som har forkjellige meninger.

I arbeidet med å bygge opp landet oppstår det etter hvert flere spørsmål.

skal nordmenn fortsatt skrive og snakke dansk.

hvordan skal norge en selvstendig nasjon finne sin egen identitet

Sild og poteter

På denne tiden beginner bøndene å dyrke poteter. samtidig kommer det store mengder sild til norskeskysten. det gjør at sild blir billig mat, også for folk som bor langgt fra  kystomerådene

I år 1800 bor ddet 900000 menesker I norge. seksti år senere er folketallet fordoblet. Det skyldes blant annet at det blir slutt på uår og hungersnød I landet, og at maten er mer næringsrik enn før.

Grunnloven sikrer at neste halvparten av men over 25 år får stemmeret på stortingsvalg

det er en riktig nok modern grunnlov som gir makt og innlytelse til folket

Det er ingen andre land som gir stemmerett til så mange på denne tiden

I 1814 får norge sin egen grunnlov

undertegnet av men av riksforsamlingen 17 mai