Opplysningstiden og filosofene

Mehr dazu

Mexico

von Dennis Tjølsen Tjølsen

Den industrielle revolusjonen

von Katrine Nicolaisen

1. Verdenskrig

von Ragnhild Bru

Kontraster i 1920-årene

von Ørjan Morton Morton

Opplysningstiden og filosofene

Sult og mangel på brød utløste kvinnetoget til versailles i 1789.--

Privilegiene og skatten ble fordelt, første og andrestanden trenger ikke betale skatt, med tredjestanden hadde plikt til å betale.

På vestsiden sto folket som ville kvitte seg med kongen, innsette en president og innføre en republikk. På høyresiden var det de som ville beholde kongen monarkivet.

At kongen var eneveldig betydde at han hadde mest makt av alle.

Frankrike forbereder seg på krig fordi Østerrike var imot frankrikes revolusjoner i styret, og derfor ble det erklært krig i 1792 mellom de to lagene.

Kirken hadde så mye makt fordi de tenkte at de kristene kunne kommunisere med gud eller åndelige makter.

Tredjestanden stengte seg inn i en stor hall i versaillies 5. oktober 1789 i protest mot kongefamilien, så de stormer slottet venstre siden mot høyresiden i politiske spørsmål.

Den franske befolkningen ble delt inn i 4 deler, kongen, førstestanden, andrestanden og tredjestand.

Frankrike ble en republikk i 1792.

Ludvig ble blakk fordi han brukte alle pengene sine under krigen.

Kong Ludvig den 16. og dronning Marie Antoinette ble erklært.

14. juli er Frankrikes nasjonaldag fordi det er dagen folket stormer bastillen i protest mot kongen.

Skrekkveldet er en periode av den franske revolusjon som varte fra våren 1793 til sommeren 1974.

Embertsmenn - Personer som er utnevt av kongen til en høyere stilling i staten

Kongen og nasjonalforsamlingen var borte, og det var behov for en ny sterk utøvende makt, en regjering.

Det som menes med maktfordelingsprinsippet er at makten blir fordelt i et land mellom ulike organer eller grupper. Hensikten er å unngå at en person skal få all makt, og å hindre maktmisbruk.