von Ragnar Osdal Vor 14 Jahren
727
Mehr dazu
Knytt vil verbet.
Fortel om tid, stad, måte, etc.
ikkje, kanskje, sikkert
kvifor, korleis, når, kvar
Svært, lite, litt, mykje,
fort, sakte, grundig, slurvete, godt. dårleg
her, der, nede, oppe, inne, framme
no, ofte snart,aldri
Samanbindingsord som innleier ei leddsetning
å, som, at, når, då, dersom, viss, fordi
"Utropsord"
Hurra! Skitt! Æsj! Ja! Nei. Velkomen!
Små ord som står saman med substantiv, verb og infinitivar.
i, under, bak, over, oppå, nedom.
Utrykker ei handling.
vere
kasta
slo
har
.....................................................
Infinitte vs. finitte former
Finitte former - bøygde former
å kome
kjem
kom
har kome
hadde kome
skal kome
skal ha kome
skulle kome
skulle ha kome
å gå
går
gjekk
har gått
hadde gått
skal gå
skulle gå
skulle ha gått
......................................................
Sjølvstendige verb vs. usjølvstendige | |
Sjølvstendige verb kan stå aleine | Usjølvstendige verb må stå saman med eit tillegg (predikativ) På norsk: å vere, bli, heite, kallast, synest, forbli, førekome, døypast |
Eg går! | Eg heiter Per |
Eg handlar. | Eg er ei jente |
Sterke verb - har ikkje ending i preteritum (fortid)
Å springe - sprang
Å vere - var
Svake verb - har ending i preteritum
Å hoppe - hoppa
Å snakke - snakka
snakke (svakt) | skrive (sterkt) | gå (sterkt) | å vere (sterkt) | |
Infinitiv | å snakke | å skrive | å gå | å vere |
Presens | snakkar | skriv | går | er |
Preteritum | snakka | skreiv | gjekk | var |
Presens perfektum | har snakka | har skrive | har gått | har vore |
Preteritum perfektum | hadde snakka | hadde skrive | hadde gått | hadde vore |
Presens futurum | skal snakke | skal skrive | skal gå | skal vere |
Presens futurum perfektum | skal ha snakka | skal ha skrive | skal ha gått | skal ha vore |
Preteritum futurum | skulle snakke | skulle skrive | skulle gå | skulle vere |
Preteritum futurum perfektum | skulle ha snakka | skulle ha skrive | skulle ha gått | skulle ha vore |
Preteritum futurum perfektum - "skulle ha......"
Preteritum futurum - "skulle....."
Presens futurum perfektum - "skal ha ...."
Presens futurum - "skal...."
Preteritum perfektum - "hadde....."
Presens perfektum - "har....."
Preteritium (fortid) - "i går ......."
Presens (notid) - "no...."
Infinitiv
Utgangsforma til verbet
Vert vanlegvis danna v.h.a. infinitivsmerket
Å vere
Å kaste
Å køyre
Kan erstatte eit subtsantiv
Kven, kva, kvafor ein,
Seg
Kvarandre
Einannan
Eg, du, han, ho, det, vi, de, dei
Seier noko om eit substantiv
stor
grøn
illeluktande
Ein stor gut
Ei stor jente
Eit stort hus
Fleire store dyr
Positiv | Komparativ | Superlativ |
Stor | Større | Størst |
Snill | Snillare | Snillast |
God | Betre | Best |
Interessant | Meir interessant | Mest interessant |
Superaltiv
Komparativ
Positiv
Levande vesen, ting og omgrep (kan vere konkrete (kopp) eller abstrakte (kjærleik)
Eks:
Eit namn som er gitt til ein bestemt person, plass, bygning, selskap, etc.
Vert skrive med stor forbokstav.
Eks.:
Ein kan setje ein, ei eller eit framfor eit samnamn.
På norsk vert substantiv bøygde ulikt:
| Ub.f., eintal | Bf., eintal | Ub.f., fleirtal | Bf., fleirtal |
Hanskjønn (m.) | ein gut | (den bestemte) guten | (mange) gutar | (alle) gutane |
Hokjønn (f.) | ei jente | (den bestemte) jenta | (mange) jenter | (alle) jentene |
Inkjekjønn (n.) | eit hus | (det bestemte) huset | (mange) hus | (alle) husa |
Fleirtal (pluralis)
gutane
jenter
hus
ørstingar
Bestemt form, fleirtal
...dei bestemte....
gutane
jentene
husa
ørstingane
Ubestemt form, fleirtal
gutar
jenter
husa
ørstingane
Eintal (singularis)
Bestemt form, eintal
..den bestemte...
guten
jenta
huset
ørstingen
Ubestemt form, eintal
ein gut
ei jenta
eit hus
ein ørsting
Står til eit substantiv, og bestemmer det nærare.
Dette arbeidet er kjekt.
Det er mi lommebok!
Det var fire hol i botnen.
Ingen elevar skal verte gløymte!
(Peikande pronomen)
Den, det, dette, desse
Tal
1,2,3,4,5
Ein, to tre
Artiklar
Ein, ei, eit
(Ubundne pronomen)
Nokre, alle, mange, ingen, nokon
(tidlegare eigedomspronomen)
Hankjønn (m.) Hokjønn (f.) Inkjekjønn (n.) Fleirtal (pl.) 1.pers.sg Min gut Mi jente Mitt hus Mine barn 2.pers.sg Din gut Di jente Ditt hus Dine barn 3.pers.sg (m) Hans gut Hans jente Hans hus Hans barn 3.pers.sg (f) Hennar gut Hennar jente Hennar hus Hennar barn 3.pers.sg (n) Dets gut Dets jente Dets hus Dets barn (?) 1.pers.pl. Vår gut Vår jente Vårt hus Våre barn 2.pers.pl. Dykkar gut Dykkar jente Dykkar hus Dykkar barn 3.pers.pl. Deira gut Deira jente Deira hus Deira barn