jonka Ane-Marthe Hansen Hansen 5 kuukautta sitten
476
Lisää tämän kaltaisia
Kilde
Tall hentet fra udir.no.
Kjønn
34 % av de som fikk plass på tannlege- og legestudiet ved Universitetet i Bergen i 2018, var menn.
Flere kvinner enn menn studerer på høyskole og universitet. I 2020 var det 183 882 kvinner og 122 485 menn som studerte på høyskoler og universitet i Norge.
Kjønn
I 2018-19 var 94 % av elevene på elektrofag gutter. I 2018 var det 43 300 lærlinger. 72 % av lærlingene var gutter.
Kilder brukt i dette temakartet:
Økonomi
Økonomi handler om penger. Hvor mye penger har vi, og hvor mye kan vi bruke?
Verdensøkonomien
Noen ganger skjer det store og viktige hendelser som påvirker økonomien i hele verden. Koronapandemien er en slik hendelse.
Nasjonal økonomi
Et land har også en økonomi. Da handler det om hvilke varer og tjenester et land selger til andre land.
Land og folk
Økonomien i landet har også mye å si for innbyggernes økonomi. I noen land er det stor forskjell på rike og fattige. Da er noen få veldig rike, og veldig mange er veldig fattige. I andre land er det ikke så stor forskjell mellom rike og fattige.
Staten
Norge er et velferdssamfunn. Det betyr at alle betaler skatt til en felles pengekasse. I gamle dager var det en ordentlig pengekasse. Det er det ikke lenger, men Norge har mye felles penger. En del av pengene kommer inn fra skatt som vanlige mennesker betaler når de tjener penger. De felles pengene brukes på mye forskjellig, som at alle barn får gå på skole uten å betale for det, og at alle som blir syke får være på sykehus gratis. I en del land må foreldrene betale for at barn skal gå på skole, og hvis noen blir syke, må de eller familien deres betale for operasjoner og behandling som de trenger. De som er fattige og ikke har råd til å reise på sykehus, kan da dø av sykdommer som de rike blir friske av fordi de har penger til å betale for å være på sykehus.
Personlig økonomi
Personlig økonomi handler om enkeltmenneskers penger. Det handler om hvor mye penger man har, og hvor mye man bruker. Voksne må betale for å bo et sted, for mat, bil, klær, telefon og mer.
Å ta opp lån
Bil, hus og leilighet koster mye penger. For å kunne kjøpe så dyre ting, må de fleste låne penger av banken. Da betaler de tilbake til banken én gang i måneden. Det kan ta mange år å betale tilbake det man skylder.
Å låne til bolig
For å få lån i banken, må man vise at man kan klare å betale det det koster å ha et hus eller en leilighet. Da må banken vite hvor mye penger man tjener. Så regner de ut om de tror at man vil klare å betale tilbake.
Å ikke få lån
Å leie bolig
En del har ikke nok penger til å kjøpe et sted å bo. Da kan de leie et sted. Da betaler de ikke til banken, men til en person som eier et hus eller en leilighet som de får bo i.
Ulike boformer
En del som studerer på høyskole eller universitet, bor sammen i kollektiv. Da deler de på å betale for husleie, strøm, vann og kanskje også mat.
Bostøtte
Mennesker som er syke eller av andre årsaker ikke har råd til et sted å bo, kan søke om å få bostøtte. Da får de penger til å leie et sted de kan bo.
Kommunale boliger
Det finnes også kommunale boliger som kommunen eier. Der bor mennesker som ikke har noe sted å bo, og som ikke har mulighet til å skaffe seg et sted å bo.
Regninger
En regning betyr at du må betale penger til noen andre for noe du bruker eller har lånt penger til. Det finnes mange ulike regninger.
Faste utgifter
Noen regninger kommer fast én gang i måneden. Det er for eksempel husleie for å bo, strømregning for å ha strøm i hjemmet, og billån.
Lønn
Alle som jobber, skal få lønn. Ulike yrker har ulik lønn.
Forskjeller
Noen jobber blir sett på som veldig viktige i samfunnet. Det er yrker som har høy lønn og mye ansvar. En kirurg opererer mennesker og har ansvaret for menneskers liv og helse. Derfor har kirurger høy lønn.
Å velge penger
Er det lurt å bli kirurg bare for å tjene mye penger? Hvis du egentlig ønsker å jobbe med blomster, vil det nok ikke være særlig lurt å bli kirurg.
Ung i jobb
Ung i jobb
Ungdommer mellom 13 og 15 år kan ha enkle jobber. De kan for eksempel jobbe som avisbud, i butikk eller på kontor. For å få jobb før man er 15 år, må man ha godkjenning av foreldrene sine.
Hvorfor tror du det er regler for når man kan begynne å jobbe?
Rettferdig?
Rettferdig?
For å bli kirurg, må man først bli lege. Det tar seks år. Så begynner man å jobbe som lege. Samtidig lærer man å bli kirurg. Det tar seks og et halvt år.
Influensere
YouTubere med mange millioner følgere tjener mye mer enn en lege som har studert i fem år på universitetet. Det samme gjør en fotballproff. En YouTuber eller fotballproff trenger ikke å gå på skole for å lære yrket sitt. Likevel kan de tjene mye mer enn en kirurg. Er det rettferdig?
Å trives
Hva gjør deg lykkelig? Hvis du liker å være sammen med gamle mennesker og hjelpe dem, kan det være fint å ta en utdannelse som gjør at du får vært sammen med gamle mennesker. Det er lurt å ikke bare tenke på penger når man skal velge yrke.
Avgjørende øyeblikk
Det kommer avgjørende øyeblikk i alle menneskers liv, der vi må ta valg som får store konsekvenser, både for oss selv og andre.
Historiske
Noen menneskers personlige valg blir også historiske øyeblikk for et helt land eller hele verden. Deres valg blir viktige i saker som påvirker veldig mange mennesker. Det kan være politikere, musikere, kunstnere, kongelige, prester, kjente eller ukjente, unge eller gamle.
Foto:
Wikimedia Commons, Public domain.
Og her
Lær mer her (engelsk video. Den varer i 3.15 minutter)
Kilde
Foto:
By Unknown author, Public Domain
Kilde
FOTO: DFID - UK Department for International Development https://creativecommons.org/licenses/by/2.0
Foto:
By Nobel foundation, Public Domain
Kilde
Foto: South Africa The Good News / www.sagoodnews.co.za
Lær mer her
Skal jeg prøve å bli verdens beste sjakkspiller?
Skal jeg satse alle sparepengene mine på å starte firma?
Rusmidler
Rusmidler er stoffer som gir mennesker en opplevelse av rus. Det kan være alkohol som drikkes, piller som svelges eller narkotika som føres inn i kroppen med sprøyte. Ulike stoffer gir ulik rus. Noen stoffer blir man ekstra våken og oppspilt av, andre blir man mer sløv og trøtt av. Hvis en person har tatt rusmidler og endrer væremåte, sier vi at de er beruset.
Økende
Fra 2007 til 2015 svarte i gjennomsnitt 6,2 % av norske 10.-klassinger at de hadde prøvd cannabis noen ganger. I 2019 hadde tallet økt til 8,7 %.
Det er mange flere gutter enn jenter som har prøvd cannabis. I 2019 hadde 5,5 % av jentene og 11,8 % av guttene prøvd. Én av fire ungdommer svarer at de har blitt tilbudt cannabis.
Alkohol og dødsfall
I 2018 ble det registrert 335 dødsfall på grunn av alkohol og 286 dødsfall på grunn av narkotika i Norge.
Rusbrukslidelser
En person har en rusbrukslidelse når han eller hun ikke klarer å slutte å drikke alkohol eller ta andre rusmidler.
Mange som lider av alkoholisme eller er avhengige av andre rusmidler, har også andre psykiske lidelser. Det betyr at de har tunge tanker som gjør livet vanskelig.
Personer med rusbrukslidelser har ofte også fysiske sykdommer.
Når voksne er beruset
Det kan være skremmende når voksne blir beruset. De oppfører seg kanskje annerledes enn de pleier, de blir veldig glade eller lei seg, sinte, snille eller pratsomme. Som barn kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre og hvordan man skal oppføre seg. I Norge vokser 90 000 barn opp med en mamma eller pappa som drikker for mye alkohol. Da er det vanskelig å glede seg til ferier og helger.
Si ifra!
Opplever du at mamma eller pappa drikker mye alkohol eller bruker andre rusmidler? Da finnes det noen som vil hjelpe deg. Snakk med en voksen du stoler på. Det kan være en lærer, trener, nabo eller helsesøster. Si hvordan du har det.
Hjelp
Hvis du ikke har noen å snakke med, kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Nummeret er: 116 111. Du kan også chatte med noen på 116111.no. Chatten og telefonen er åpen hver dag, både dag og natt.
Cannabis
Cannabis er et narkotisk stoff som kommer fra cannabisplanten. De fleste som bruker cannabis, røyker det. Cannabis er ulovlig i Norge, men det er det mest brukte ulovlige rusmidlet.
Virkning
Mennesker som tar cannabis, opplever at det de ser, hører og føler blir ekstra sterkt. Fargene blir klarere, lydene blir sterkere, og de kan le mer enn vanlig. Noen blir veldig innadvendte, mens andre blir utadvendte. Pulsen øker, øynene blir røde, og noen blir kvalme og svimle. Når rusen begynner å avta, opplever mange å bli avslappet og rolige.
Skader
Noen som tar cannabis, ser og opplever ting som ikke skjer i virkeligheten. Det kalles hallusinasjon, og det er narkotikaen som gjør at det oppleves virkelig selv om det ikke er det. Man kan bli avhengig av cannabis, og det er større risiko for å bli avhengig hvis man starter med cannabis i ung alder.
Konsekvenser
Personer som bruker cannabis mange ganger, kan bli avhengige. Hvis de bruker cannabis over lang tid, har de større risiko for å få angst og depresjon.
Alkohol
Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Norge. Øl, vin og sprit er de vanligste formene for alkoholholdig drikke. Det er
18-årsgrense for å kjøpe alkohol i Norge, men for de aller sterkeste drikkevarene er det 20-årsgrense. I Norge er det bare Vinmonopolet som har lov til å selge den sterkeste alkoholen. Det er ikke lov å selge eller gi bort alkohol til noen som ikke er gamle nok til å kjøpe drikken.
Virkning
Mennesker som drikker alkohol og blir beruset, snakker ofte høyere enn de vanligvis gjør. Alkoholen gjør også at det blir vanskeligere å konsentrere seg, og de kan glemme ting de nettopp har hørt. En person som er påvirket av alkohol vil også kunne ta dårlige valg. Alkoholen gjør at de feilbedømmer situasjoner som kan være farlige. Tankene går saktere, og en del blir også sintere når de drikker alkohol.
Konsekvenser
Det er ulovlig å kjøre bil eller båt når man har drukket alkohol. Likevel gjennomføres det hver dag 140 000 kjøreturer i Norge der sjåføren er alkoholpåvirket. I omtrent én av fire dødsulykker i trafikken i 2017 var en av sjåførene ruset.
25 prosent av alle menn som blir innlagt på sykehus for ulykker, er påvirket av alkohol.
Skader
Skader
Leveren er «renseanlegg» for blodet. I leveren blir avfallsstoffer, giftstoffer, gamle blodceller og alkohol brutt ned. Fordi leveren jobber med å bryte ned alkoholen, har mennesker som drikker mye alkohol større risiko for å få skader på den.
Bakrus
En person som har drukket mye alkohol, vil være i dårlig form dagen etterpå. De kan få vondt i hodet, bli kvalme og triste.
Alkoholisme
Alkoholisme er når en person drikker så mye og ofte at det er negativt for den fysiske eller psykiske helsen. De fleste som drikker alkohol, klarer å være uten alkohol i lange perioder. Når de drikker, kan de ta ett glass og stoppe. En person som lider av alkoholisme, klarer ikke det. Han eller hun klarer ikke å være uten alkohol særlig lenge, og vedkommende klarer heller ikke å stoppe etter ett glass.
Snus og tobakk
Snus og tobakk regnes ikke som rusmidler, for man blir ikke beruset av å bruke det. Men man kan bli avhengig av snus og tobakk, og det er helseskadelig.
Tobakk
Ved røyking øker særlig faren for lungekreft og hjertesykdommer. Hvert år dør 6000 personer i Norge på grunn av røyking.
Snus
Ved bruk av snus øker faren for noen kreftformer. En som snuser, har også større risiko for å dø av hjerteinfarkt enn en som ikke snuser.
Nikotin
Både snus og tobakk inneholder nikotin. Det er et stoff som gjør at blodårene trekker seg sammen, hjertet jobber hardere og pulsen øker.
Utdanning
Hva skal du bli når du blir stor? YouTuber? Snekker? Lege? Noen har klare drømmer om hva de vil jobbe med, andre er mer usikre. Å velge hva du vil jobbe med, er et stort valg i livet.
Foto: Ivar Husevåg Døskelandderivative, Ranveig, https://creativecommons.org/licenses/by/2.0
Gode råd
Foreldre, besteforeldre, lærere og venner kan også ha meninger om hva du bør utdanne deg til. Det kan være lurt å lytte til deres råd. De kjenner deg, vet hva du er god på og hva du passer til.
Ditt valg
Men det er du som skal ta valget. Bare du. Kanskje du har ønsker og drømmer som de rundt deg ikke forstår eller støtter. Da kan det være lurt å tenke seg om en ekstra gang, og kanskje snakke med flere.
Å ombestemme seg
Heldigvis er det lov å ombestemme seg. Mange bytter jobb etter hvert, og noen går mer på skole når de har blitt voksne.
Kjønn
Jenter får bedre karakterer enn gutter på skolen, både på ungdomsskolen og på videregående. Noen mener at skolen passer best for jenter, for det virker som det er lettere for dem å sitte stille og høre på læreren eller jobbe med teoretiske oppgaver, enn det er for gutter.
Jenter vil bli psykologer
De siste årene har mange jenter begynt på universitetet for å bli psykologer. En psykolog er ekspert på menneskers tanker og følelser, og de er flinke til å snakke med mennesker som har det vanskelig. Mennesker som har tunge og triste tanker, kan få hjelp ved å snakke med en psykolog. For å komme inn på psykologistudiet, må man ha gode karakterer fra videregående. Hvis jenter har best karakterer, vil det bli mange damer som er psykologer.
En å snakke med
Hvis en mann har det vanskelig, kan det være lettere for ham å snakke med en mannlig psykolog. Hvis det er veldig få menn som blir psykologer, kan det bety at menn som trenger psykolog velger å la være å gå til en. Da blir de kanskje alene med mange vonde og triste tanker som gjør livet vanskelig.
Kjønnskvotering
For at både damer og menn skal kunne bli psykologer, mener noen at en del av plassene på studiet skal holdes av til menn. Det betyr at hvis en dame og en mann har like gode karakterer, skal mannen få begynne på studiet fordi det trengs flere mannlige psykologer.
Hvordan ville du ha likt å jobbe på et sted der du var den eneste jenta/gutten?
Kvinner
Kvinner
Noen steder er det motsatt. Det er få kvinner som utdanner seg til ingeniør eller vil studere datateknikk. Derfor har universitetene fått lov til å gi flere kvinner plass på disse studiene.
Velger ulikt
Teknologiske yrker er yrker som dataingeniør, bilmekaniker og elektriker. Det er flest menn i teknologiske yrker. Flere kvinner vil jobbe med mennesker og blir helsefagarbeidere, leger og tannleger.
Karakterer
I Norge begynner man å få karakterer når man begynner på ungdomsskolen. 1 er dårligste karakter, og 6 er beste karakter. Hvis man har riktig svar på alle oppgavene på en prøve, får man karakteren 6. Hvis man har svart feil på det meste, får man karakteren 1.
Delte meninger
Noen mener karakterer er en god måte å vurdere elevene på fordi alle får den samme undervisningen og den samme prøven. Derfor mener de det er rettferdig, og alle har like muligheter til å klare prøven.
Urettferdig?
Andre mener karakterer er urettferdig fordi elevene er så ulike. Noen forstår matematikk bedre enn andre, og de vil lettere få god karakter i matematikk. For de som er gode i språk, vil det være lettere å få god karakter i språk.
En elev som synes matte er enkelt, trenger kanskje ikke å øve så mye for å få god karakter i matte. Kanskje han eller hun får en femmer nesten uten å lese i det hele tatt. En elev som synes matte er vanskelig, må kanskje øve masse for å klare en treer.
Fra ungdomsskolen
De karakterene man får på ungdomsskolen, bestemmer om man får plass på den skolen og linja man ønsker på videregående. De med best karakterer får plass på det de ønsker mest. De som har dårligst karakterer, kommer kanskje ikke inn på det de vil, og må begynne på en annen skole eller linje enn det de ønsker.
Til universitetet
De karakterene man får på videregående, bestemmer om man får plass på det studiet man ønsker, hvis man vil gå på høyskole eller universitet.
Forsvaret
Etter videregående blir en del ungdommer kalt inn i Forsvaret. Der er de i ett år. Det heter førstegangstjeneste.
Utdannelse i militæret
Etter førstegangstjenesten går det an å bli i Forsvaret. Der kan man ta utdannelse og senere jobbe. I Forsvaret kan man for eksempel bli flyger, lære hvordan man leder militære operasjoner, reparere militære kjøretøyer og beskytte Forsvarets datasystemer.
Folkehøyskoler
Etter studiespesialisering på videregående skole er det en del som velger å begynne på høyskole eller universitet. Andre har lyst til å tjene penger, og begynner å jobbe.
Prøvefri
I Norge er det også en del ungdommer som går på folkehøyskole. Dette er skoler uten vanlige skolefag som norsk og matte. Det er heller ikke prøver, eksamen eller karakterer.
Ulike linjer
Elevene velger en linje de vil gå, og på folkehøyskolene finnes det veldig mye forskjellig å velge mellom. Det finnes linjer som idrett og friluftsliv, musikk, teater, dans, foto, e-sport og gaming, sying og snekring. Mange får da bruke et helt år på å gjøre noe de liker veldig godt.
Internat
Ungdommer fra hele landet kommer til folkehøyskolene, og kanskje også noen fra andre land. Alle bor på skolen på internat. Da blir de veldig godt kjent. En del får venner som de har resten av livet.
Fagskole
De fleste som går på fagskoler, har tatt yrkesfag på videregående skole først. Så har de kanskje jobbet i noen år og fått lyst til å lære mer. På fagskolene kan de lære mer om jobben de skal gjøre. På universitetene er det ofte mye å lese. Fagskolene er mer praktiske. En snekker som har lyst til å starte en egen bedrift, kan gå på fagskole. Da lærer han eller hun hvordan de skal lede et snekkerfirma. Snekkeren blir da mester.
Universitet og høyskole
Noen yrker krever mer utdanning etter videregående skole. Mange yrker krever tre år på høyskole eller universitet. Det gjelder for eksempel sykepleier, barnehagelærer og politi.
Ulike studier
Man kan også studere mye annet på høyskole og universitet. Språk, matte, naturfag, idrettsvitenskap og reindrift er eksempler.
For noen yrker må man studere i fem år eller mer. Lege, advokat, veterinær og arkitekt er eksempler på slike yrker.
Spesielle krav
For å bli politi må man også klare en del tester som viser at man er sterk nok, og klarer å tenke klart i vanskelige situasjoner. Man må også ha førerkort så man kan kjøre bil, og man kan ikke ha sykdommer som gjør det vanskelig å være politi. Slike tester må man også ta hvis man skal jobbe i Forsvaret.
Videregående skole
Etter grunnskolen er det videregående skole. Da har man flere valgmuligheter for hva man vil lære, enn det man hadde på grunnskolen.
Studiespesialisering
De som vil gå på universitet eller høyskole etter videregående skole, må kunne en del matte, norsk, historie, naturfag og engelsk. Det får de mulighet til ved å velge studiespesialisering på videregående. Der er det mer teori enn på yrkesfag.
Yrkesfag
Noen yrker har kort utdannelse. Det betyr at det ikke er nødvendig å gå på skole i mange år. Eksempler på slike yrker er snekker, elektriker og frisør. Slike fag kalles yrkesfag. Det er fordi de fører fram til et bestemt yrke.
Å være lærling
For å ta yrkesfag går man to år på videregående skole. Da lærer man en del teori, men det er også mye praktisk arbeid.
Så blir man lærling. Det betyr at man jobber, men samtidig lærer av de andre som jobber der. En frisørlærling har lærlingtiden i en frisørsalong. En snekkerlærling har lærlingtiden i et snekkerfirma. Etter to år som lærling er man ferdig utdannet. Da får man et fagbrev som bevis på at man har fullført to år på skole og to år som lærling.
Mesterutdanning
Mesterutdanning
De som har gått yrkesfag, kan etter hvert gå mer på skole for å bli mester. Da lærer de hvordan de kan lede arbeidet i en bedrift. Når de er ferdige, får de mesterbrev.
Grunnskole
Alle barn i Norge skal fullføre grunnskolen. Det er ti år på barne- og ungdomsskole. Alle lærer det samme i grunnskolen. Det er fordi alle skal kunne det samme når de senere skal begynne på videregående skole.
Vi er forskjellige
Det er forskjell på hvordan mennesker lærer. Vi er forskjellige i hvordan vi liker å jobbe for å forstå noe nytt.
Teoretisk
En person som lærer mest ved å sitte og lese og gjøre oppgaver, liker teori best. Han eller hun er god på teoretiske oppgaver og synes det er fint å sitte og skrive svarene på et ark eller en pc.
Praktisk
En person som lærer mest ved å gjøre noe, liker praktiske oppgaver best. En praktisk person som skal løse matteoppgaver, vil lære mest hvis han eller hun får flytte på brikker, bygge noe eller gjøre eksperimenter.
Konsekvenser
Valgene du tar, får konsekvenser. Noen små, andre store. Hvis du velger å spise sjokolade hver dag og ikke pusser tennene, er konsekvensen at du får hull i tennene. Hvis du velger å kjøre bil når du har drukket alkohol, kan en bilulykke bli konsekvensen. Hvis et annet menneske blir skadet når du kjører etter å ha drukket alkohol, risikerer du å havne i fengsel.
Usynlige valg
Andre valg syns ikke med én gang. Hvis du bestemmer deg for å stjele småpenger fra foreldrene dine, er det ikke sikkert de oppdager det. Hvis du gjør det flere ganger, blir det etter hvert mye penger. Hvis du stadig tar penger fra andre, kan du bli vant til å stjele litt.
Synlige valg
Noen valg er synlige, og alle kan se hva vi velger med én gang vi bestemmer oss. Hvis du er i en diskusjon med en venn og bestemmer deg for å slå, kan alle se det.
Å leve er å velge
Alle mennesker må ta valg. Vi tar små og store valg hver dag. Hva skal jeg ha på brødskiva? Skal jeg gjøre leksene mine? Skal jeg slutte på fotball og heller bruke mer tid på spilling? Noen valg er lette, andre er veldig vanskelige.
Råd
Som barn kan det være fint å få hjelp til å velge. Spør en voksen som du stoler på, hvis du er usikker på noe. Voksne kan ofte hjelpe.
