Identitet: Mediene og vår
selvforståelse av Jostein Gripsrud
s.13-43

Er et begrep med mange ulike typer bruk og betydning. Roten til ordet er det samme som for identitet, altså en-het eller likhet, sammenfall.Som verb dreier det seg altså om å "bli et med" eller "bli lik" noe annet. Men dette kan være ulike typer av prosesser i ulike forhold.

I sosiale medier, i chatgrupper, debattfora, visse typer e-post-korrespondanse og så videre? Det er noe ved nettets tilbud av kommunikasjonsformer som bidrar til en fornemmelse av nærhet og umiddelbarhet, selv når det gjelder ukjente.

I Stavanger hadde man for eksempel i 1910 registrert en drastisk nedgang i skolebarnas sparing – pengene de fikk tak i, gikk ikke lenger til sparebøssen, men til kinoenes billettluker. Det som var i ferd med å vokse fram, var en ny holdning til konsum, til det å bruke penger, i stedet for å spare dem.

En britisk forskningstradisjon som har betydd mye for medie- og kulturforskningen de siste tjue årene, den såkalte, Birminghamskolen, gjorde på 1970-tallet noen av sine viktigste studier nettopp i slike ungdomsmiljøer (se kapitlet om påvirkning og klassikeren Hall og Jefferson 1976). Bildet disse studiene tegnet, var sammensatt og til dels motsetningsfylt -sannsynligvis fordi virkeligheten de handlet om var det.

Vi vil gjerne ha kunnskap om verden og dens tilstand fordi det er meningen at vi skal være med på å bestemme hvordan den skal utvikle seg.

Sammenhengene er altså her som ved andre aspekter av forholdet mellom medier og vår(e) identitet(er): Vi danner oss bilder av oss selv i interaksjon med våre omgivelser. Mediene tilbyr stoff vi forstår oss selv i lys av.

en mulig trussel mot disse "forestilte fellesskapene".

der det foregår private samtaler som kan overhøres av nesten hvem som helst. paralleller med kafeer, restauranter og barer

som helt ut er basert på kontakt via nettet.

avis

et medium vi kan bruke mens vi holder på med noe annet. F.eks. radio.

Grunn til å tro at de fleste av oss kjenner en trang til å bli tilkoplet denne omfattende sosiale virkeligheten, den som ligger utenfor de aller nærmeste omgivelse, hver dag.Hvorfor? Fordi vi er (blitt) sosiale vesener, vi er en del av verden og vil gjerne føle oss som det.

Innføring i menneskelig fellesskap, begynner før vi har sagt et ord - med kroppskontakt, blikk og nynning.

Språket er et helt grunnleggende skille i utviklingen. Idet vi begynner å forstå og bruke språket, blir vi samtidig både medlemmer av det kulturelle fellesskapet mellom menneskene, og oppmerksomme på forskjellen mellom oss selv og de andre.Vi blir til som individer i samhandling med andre, og i denne samhandlingen spiller språket i videste forstand en stadig viktigere rolle etter bleiestadiet.

Sosiologer og sosialpsykologer kaller den delen av sosialiseringen som foregår blant de nærmeste, i en eller annen versjon av "familien".

Fellesbetegnelsen på sosialiseringsprosesser som skjer innenfor, og ift, en lang rekke samfunnsmessige institusjoner utenfor familien - barnehagen, skolen, idrettslaget, kirken, arbeidsplassen eller hva nå kan være.I alle disse sammenhengene blir vi fortalt noe om hvem vi er, og hva som ventes av oss.Slik informasjon får i også fra den etter hvert kanskje viktigste institusjonen for sekundærsosialisering: massemediene.

Vi lærer dem å kjenne fra vi er bitte små: radioen, fjernsynet, pekebøkene, musikkanlegget, spillkonsollet, asvisene, "data'n" med Internett og alle sine tilkoplete medieplattformer, iPad-en og mobiltelefoner med alskens tilbehør.De formidler lystopplevelser, informasjon, angst og lekemuligheter. De henvender seg til oss i hjemmet og skiller seg slik sett fra alle former for sekundærsosialisering.Mediene er på en måte samfunnets forlengende arm inn i det vi kan kalle intimsfæren (s.243). De konkurrerer så å si med mor, far, kjæresten, hunden eller andre i husholdningen om oppmerksomheten, og blander seg på ulike vis i samtaler og samhandlinger.Mediene er med på å definere virkeligheten rundt oss, og dermed er de med på å definere oss. De viser fram måter å forstå verden på, måter å framstille verden på, i bilder, lyd og skrift, og de lanserer ideer om hva som er viktig og uviktig, godt og dårlig, morsomt og kjedelig.Som mottakere av alt dette blir vi nødt til å danne oss en slags oppfatning av hvor vi selv befinner oss, hvem vi selv er, hvem vi gjerne vil være eller bli - og hvem eller hva vi alle fall ikke vil være eller bli.ALT dette=identitet.

Identitet betyr enhet eller likhet.Når vi sorterer inntrykkene både fra medmennesker og mediene, danner vi oss oppfatninger om likheter og forskjeller mellom oss selv og alle de andre.Vår identitet er et lappverk av identiteter, et nettverk av likheter med og forskjeller fra andre mennesker.

De er naturlig nok tett forbundet, men de faller ikke nødvendigvis helt sammen.

Vår sosiale identitet er i utgangspunktet den vi får i kraft av andre menneskers oppfatninger av oss, og de kollektive sammenhenger vi inngår i.Disse andres oppfatninger blir i større eller mindre grad en del av vårt eget selvbilde, (altså en del av vår personlige identitet).

Den personlige identitet er imidlertid det vi måtte finne fram til bår vi spør oss selv "hvem er jeg?". Da spør vi etter hva som er det enestående ved oss selv, hva som skiller oss fra andre vi kjenner eller kjenner til, det som gjør våre egne erfaringer, følelser og stemninger helt spesielle og ikke nødvendigvis så lette å dele med andre.

Om nå sjelen vår er oppdelt, og den sosiale identiteten vår er bestemt av et kronglete nettverk av tilhørigheter, roller og erfaringer - henger vi i det hele tatt sammen?

Sosial bakgrunn og posisjon betinger oss som personer mer enn vi kanskje etter pris på å erkjenne.

Begreper som identitet og representasjon fører oss altså direkte inn i stadig aktuelle politiske stridsspørsmål.Ulike grupper har ikke lovmessige beskyttelse mot urettferdig eller urimelig representasjon i mediene (professor, rørlegger, bergensere).Hva skyldes det? To hovedgrunner.1.Tilhørighet til slike grupper regnet som mindre grunnleggende elementer i enkeltmenneskers identitetMen t tro er beskyttet mer enn yrkestilhørighet, kan også skyldes den andre grunnen til at noen grupper beskyttes og andre ikke. 2.Det har med makt å gjøre. Den evangelisk-lutherske statskirken vs. lesbisk professor fra Gambia