Kringkastingsmediene & Internett
Offentlighetens
sentrum
Norsk
rikskringkasting
Etablert 1933
NRK - 1,5 mil. lyttere
ingen radio
under
krigen
Fjernsyn
Stor rekkevidde
Mest brukt tid på
2014-132 minutter
100 minutter
120minutter
Primærmedium
Internett er også
primærmedium
Sentralt plassert i samfunnet
Dominerer dagsorden
i offentligheten
det sentrale mediet for politikere & interessegrupper
Det viktigste kulturelle scenen
Formidler verdier, holdninger,
tanker, livstiler osv.
Distribusjonskanaler
for diverse filmer
Den eneste kanalen for dokumentarfilm
Kanal til populærmusikk
Kringkastingsmedier
Overtatt radioens rolle
delvis
kringkastingsmediet
Desentralisert
Bryter grunnprinsipp
Toveiskommunikasjon
Kringkasting
Broadcasting
Sentralisert
samfunnskultur
Opplysningsprosjekt
Samfunnsmessig framskritt
Øker demokrati
Helse
Menneskelig relasjoner
Enveiskommunikasjon
grunnprinsipp
Radio & TV
felles fokus
produserte identitet
et "forestilt felleskap"
spredning av
viktig infoen
Internett
globalt
internasjonalisering av folks identitet
verdens borgere
språklige begrensninger
dannelse av små særoffentligheter
Kringskasting &
demokrati
informere & kontrollere
befolkning
gi grunnlag for vurdering
monopoler
NRK i 1933
BBC 1927
allmenskringskasting
Fjernsyn & Radio
"offentlige goder"
tilgjengelighet
for alle
rimelig
lisens
dannelse av nasjonal
identitet
"Bøtten med frø"
utjevne forskjeller
1994 Praha
Europarådets om
mediepolitikk
felles referansepunkt
et forum for offentlig
diskusjon
uavhengig
etiske og kvalitets
standarder
minoritets behov
styrke forståelsen
verdsetting av kulturarven
valgmuligheter
Diverse utfall
i ulike land
Asia & Afriaka
politisk
propaganda
BBC
elitær holdning
NRK
sterk folkebevegelse
Fjernsyn i
Europe
kommersielt
Fjernsyn
USA
kommersiell
finansiert ved reklame
1955
spot-annonsering
filmede serier
(Hollywood)
publikum
konsumenter
1950-tallet
oligopolistisk
kontroll
nettverk
CBS
NBC
ABC
1980-tallet
Fox
1990-tallet
Warner Brothers (WB)
mengde vs mangfold
flest mulig seere
1967
public television
1980-tallet
kabellovgivning
public-access-kanaler
minoritetene
variasjon i tilbudet
1997
348 lokale tv-stasjoner
ikke-kommersielle
Corporation for Public Broadcasting
National Public Radio
støtte fra staten
lite
sponsorer
sosiale differensiering
av markedet
sterkt markert
kabelfjernsyn
ivaretakelse av demokratiske
offentlighetsfunkjoner?
Kringkasting i USA vs Eoropa
publikum
USA
forbrukere
"brødrister med bilder"
kommersiell
ratings
Europa
samfunnsborgere
mangfold i programformer &
innholdstyper
3.-9.mars 1973
Raymond Williams
sammenlikning av
programmene
britiske
BBC1
BBC2
Anglia
amerikanske
KQED
Channel 7
to kategorier
A
nyheter &
aktualitetsprogram
B
drama, filmer osv.
stor plass i kommersielle
kanaler
forklaringen
systemet i USA
mer polarisert
britiske programmer
bredt tilbud
kultursosiologiske skiller
USA
kulturelle ressursforskjeller
begrensning i variasjon av
infoen
50% deltakelse i valget
Vest-Europa
informasjonskløfter
finansiering
reklame
lisens
Offentlig regulering
av kringkasting
Hvem kan sende ut radio- eller fjernsynsprogram?
Krever offentlig
tillatelse
demokrati?
1920
fordeling av frekvenser
1927
radioloven i USA
Federal Radio Commission
FCC
1930tallet
misnøye med kommersielle
kringkastinger
1996
strengere regler
innhold
Vest-Europa
redaksjonell frihet
rammer
Stor Britannia
reguleringssystemet
Ofcom
29.desember 2003
Frankrike
ingen deling mellom radio og TV
CSA
Norge
Kringkastingsrådet
Medietilsynet
2005
Allmennkringkastingsrådet
1996
uavhengig
redaksjonell frihet
ytringsfrihet
Er kringkastingstiden forbi
1960tallet
satellitteknologien
forskning
kabelnett
1980tallet
slutt på kringkastingsmonopolene
i Vest/Europa
konkurranse om publikum
trussel mot norsk kultur og sprak
TV2
kommersiell sending
1992
monopol
1997
kjøpte noen konkurrenter
P4 i 1993
TVNorge
1996
felles programleverandør
riksdekkende reklamefjernsynskanal
folkelig publikum
NRK radio
2 kanaler
1980
flerkanalssamfunn
kulturelle
og sosiale konsekvenser
1996
Tv-kanal
NRK2
2007 NRK3
ulike programprofiler
Digitaliseringen av
sendenettet
er IKKE lenger et felles forum
for alle
mangfoldig tilbud
mainstreaming
begrensning av
innhold
ulike minoriteter
Radio
formatering
noen av spesielle programmer
ble valgt bort
uheldig fra demokratisk
synsvinkel
større forskjeller i kunnskaps/ og kulturressurser
Digital kringkasting
1998
tilbud i tv-kanaler digitalt
Canal Digital
fransk selskap
eid av Telenor
Viasat
svensk selskap
paraboltilbud
2010
Norge
slutt på analogt fjernsyn
digitalisering
bedre lyd og bilde
større antall tv-kanaler i HD
mulighet for interaktivitet
plass til mange kanaler
ulike distribusjonsformer
individualisert TV-meny
digital bakkenett
fordeler
portabelt mottak
dekning
regional og lokal differensiering
av tilbudet
nisjekanaler
USA
motstår konkurranse fra et mangfoldig kanalunivers
Regulering
internasjonalt samarbeid
EU
Teknologihistorie
Teknologi +
samfunnsutvikling
Ikke-sosial
Teknisk
Effekt av
samfunnshistoriske
utviklingen
Teknologisk
determinisme
Årsak- virkning-modell
Mennesket
Tolkning
Målrettede
valg
Teknologi
Dynamisk
utvikling
Utviklingen styres
av eksterne aktører
Økonomiske
intersser
Maktforhold
Historien av internett
31.desember
2014
3,1 milliarder
brukere
Ca.42 % brukere
Revolusjonerte medie-
kommunikasjonsforholdene
Veksten på 753%
2000-2015
Første brukere-
best utdannede i den vestlige verden
2015
582 mil. brukere
i Europa
319 mil. brukere
i Afrika
Multimedium
Skrift
Bilde og lyd
TV, flim
Radio og musikk
Et elektronisk
samfunnsområdet
Toveiskommunikasjon
Vannevar Bush
Essay "As We May Think"
1945
"Memex"
Likhetstrekk med
dagens World Wide Web
Manglet teknologein
Videre
utvikling
Tidlig1980-tallet
Bruk Av ARPAnet
i flere land
Utveksling av data,
programvare
& rapporter
Diskusjonsgrupper
1991
Fysikeren Tim Berners-Lee
WWW
Gratis
1993
University of Illinois
Mosaic
Nettleser for WWW
Lett i bruk
Viste bilder og tekst
Forretningsområdet
Hardware-siden
Vekstområdet i
markedsøkonomien
Oppsummering
Startet som militær etterretning
Videreutviklet av forskere
Åpen formidling
av informasjon
Integrert i markedenes
verden
Tilgjengelighet for folk
I den rike delen
av verden
Web 2.0
Kommersielt
Toveiskommunikasjon
Mange til mange
kommunikasjon
Kartlegging av brukerens
nettbruk og søk
Muliggjør
markedsføring
Google og Facebook
Et friområdet
Desentralisert internasjonal kommunikasjon
Postmoderne( ettermoderne) kringkasting?
Radiohistorien
Radio og fjernsyn
Overfører lyd og bilder ved hjelp av elektriske impulser
Gamle dager
røyksignaler
signalering med flagg
Telegrafien
Første moderne
kommunikasjonsformen
1850-årene
Kabel over Atlanterhavet
Behov for kommunikasjonsutvikling over lange avstander
Fra 1870-årene
Utvikling av telefon-systemene/fjern-lyd-systemene
1885-1911
Grunnlag for radio
Tyskeren Henrich Hertz
1880
elektromagnetiske bølger
Italieneren Guglielmo Marconi
1901
sendte trådløse signaler over Atlanterhavet
Utvikling av industri
trådløs telegrafisk kommunikasjon mellom ship
1905
Trådløs telegraf i Norge
Radiotelegrafien
1902
Formidling av musikk og den menneskelig stemmen
Radiotelefoni
1920-tallet
Pittsburgh
Westinghouse
Reklame
Gjennombruddet for radio som kringskasting
Kringskastingradio
Spredning over
hele verden
Fjernsynshistorien
1700-tallet
Forsøk på
"levende bilder"
1873
Oppdagelsen av
lysfølsomme selen-cellen
1884
Tyskeren Nipkows "scanning"-system
Elektriske impulser-
lys- scanner- skjerm
Grunnprinsippet for
overføring av bilder
1897
Tyskeren Karl Braun
Oppfinnelsen av
katodestrålerøret
Andre oppdaget
bruk for fjernsynsformål
1907
Reprodusering av bildet
på et elektrisk lysende skjerm
Siste del av
1990-tallet
Forbedringer og
forandringer (farge-TV)
Bildetreprodusering
basert på Brauns-metode
Digitalisering av fjernsyn
LCD-teknologi
LED-teknologi
1931
BBC eksperimenterte
med TV-sendinger
Offentlig TV-rom
1930-tallet
Nazi-Tyskland
Regelmessige TV-sendinger
i 1935
Direkte sendinger
fra Olympiaden i 1936
TV-sendinger som
propaganda
TV-sendinger under krigen
1939
BBC stopper
TV-sendinger