Norsk litteraturhistorie

Norge får sin egen grunnlov, noe som betyr slutten på firehundre års dansk herredømme, og at Norge blir en fri og selvstendig nasjon.Samtidig som at Norge får egen grunnlov, sikres også over halvparten av alle menn over 25 år stemmerett ved stortingsvalg. Dette fører til at folket får en større makt og innflytelse.

På 1800-tallet er de fleste nordmenn fattige bønder som ikke har lært å lese eller skrive. De lærde i landet er utdannet i København og snakker et høytidelig dansk språk. De lærde ser også ned på de norske bøndene som snakker på sin dialekt. Etterhvert får flere og flere lærde øynene opp for den rike bondekulturen som inneholder bla. eventyr om tusser og troll.

1800 består Norges befolkning av 900 000 mennesker. Seksti år senere er folktallet fordoblet.Én av årsakene til dette er at det blir slutt på uår og hungersnød i landet. I tillegg er maten mer næringsrik en før. Hovedgrunnene til en mer næringsrikmat er poteter og sild. Dette er billig mat som de aller fleste har råd til.En annen årsak til befolkningsvekst er bedre hus med piper eller ovner som fører røyken gjennom en åpning i taket. Før var gjerne ildstedet midt på gulvet og uten åpning i taket ble den skadelige røyken værende igjen i huset.Alle disse ulike årsakene fører til en lengre levealder og færre barnedødsfall, noe som viser igjen på folketallet.

Folkeveksten i Norge fører til at det blir mindre jord og dermed arbeid til folk. Noen opplever også at de ikke får praktisere sin religion slik de ønsker og tanken på en annerledes og bedre hverdag på andre siden av Atlanterhavet er vekket. 1825-1930 utvandrer over 800 000 nordmenn til Amerika.

Forkjemperne for at Norge som nasjon skulle få sin egen identitet var delt i to i synet på språket. Patriotene, med Henrik Wergeland, ville at Norge skulle skape sitt eget språk og sin egen litteraturIntelligenspartiet, med Johan Sebastian Welhaven, ville at Norge skulle bygge videre på den dansk-norske kulturarven.

Striden mellom Patriotene og Intelligenspartiet varer i flere år, og dikterne Wergeland og Welhaven er stadig i aviser etc hvor de angriper hverandre. Til slutt er det blitt en slik personlighetssak at folket nesten har glemt ut hva det hele begynte med. Mellom disse to kamphanene er det en uskyldig tredje part, Camilla Wergeland (senere Collett). Dette kjærlighetsforholdet til Welhaven blir så anstrengende for Camilla at hun til slutt avslutter det.

Kjempet for Norges sak og var stolt over den norske grunnloven.Studerte teologi, men pga et viltert studentliv hvor han tilstadighet havnet i krangel og slagsmål

Ifg. romatikerne er kunstneren et ensomt geni som står i direkte kontakt med Gud. De mener også at naturen har ånd og sjel på samme måte som menneskene har det.