Lys, syn og farge

Még több ilyen

Naturfag

Szerző: Kristin Moe

marius

Szerző: Marius Emil Traavik Traavik

marius

Szerző: Marius Emil Traavik Traavik

Lys, Syn og Farge

Szerző: Jakob Lundberg-Johansen Lundberg-Johansen

Lys, syn og farge

Lys gjør det mulig å se. Uten lys kan vi ikke se noe

Farger

Grunnfargene er rødt, grønt og blått.

Blander vi lys i de de tre grunnfargene får vi hvitt lys. Blander vi maling i de tre fargene får vi svart.

Komplementærfargen til disse tre fargene er enten cyan, magenta eller gult.

En tre er grønt fordi det grønne lyset blir reflektert. Treet bruker bare det røde og blå lyset i fotosyntesen.

Hvitt reflekterer alt lys og gjør deg mindre varm i sola

Svart absorberer alt lys. Gjør deg varm i sola.

Synssansen (øyet)

Øyets anatomi

Netthinnen (retina) er bakveggen til øyet. Her samles lyset og blir fanget opp av sansecellene tapper og staver.

Stavene er sanseceller som befinner seg mest i utkanten av netthinnen. Disse er gode til å fange opp bevegelse og lys.

Tapper er sanseceller som det er mest av i midten av netthinnen. De fanger opp farger.

Er det yrker der det kan være vanskelig å være fargeblind?

En som er fargeblind mangler ofte tappene som registrerer rødt eller grønt. Genet for fargeblindhet ligger på x-kromosomet og gjør at 8% av menn er fargeblinde mens 0,3% av kvinnene er fargeblinde.

Regnbuehinnen er den som gir øyet sin farge. Den regulerer hvor mye lys som skal inn. Ved mye lys trekker den seg sammen og pupillen blir liten.

Den blinde flekken er der synsnerven går inn til hjernen. Ettersom vi har to øyne, kompenserer hjernen for dette.

Den gule flekken har mange sanseceller (tapper) som ser mange detaljer (farger)

Linsen er elastisk og kan strammes og slakkes. Den gjør det mulig å se klart både nært og fjernt. Den gjør at brennvidden havner på netthinnen.

Hornhinnen er en konveks linse som samler lyset.

Linser

Konkav linse

Brukes av nærsynte

Sprer lyset

Konveks linse

Brukes av langsynte

Samler lyset.

Bryting av lys

Totalrefleksjon i optiske kabler. Innsiden av kabelen har totalrefleksjon som et speil.

Lys blir bøyd i vann fordi lysfarten endrer seg. Lys går tregere i vann enn i luft.

Refleksjons av lys

Et parabolspeil samler lyset og et konveks speil sprer lyset.

Hvite overflater reflekterer lyset i alle retninger.

Blanke, rette overflater reflekter lyset i en refleksjonsvinkel lik innfallsvinkel. Speil har totalrefleksjon.

Refleksjonsvinkel=Innfallsvinkel

Ingenting går raskere enn lyset

Lyset går i en hastighet av 300 000 km/s. Allikevel vil lyset bruke 8,5 minutter fra sola til Jorda og 4,2 år til nærmeste stjerne (untatt Sola) Proxima Centauri. I kilometer vil dette si 9 460 730 472 580,8 km * 4,2 år

Vi bruker tre modeller for å forklare lys

Partikkelmodellen

Kan brukes for å se på blant annet hvordan lys kan omskapes til elektrisk energi.

Bølgemodellen

Hvitt lys består av mange farger. Hver farge har sin bølgefart (frekvens). Rødt lys har lave bølger, fiolett har raske bølger.

Strålemodellen

Er fin for å forklare retninger til lyset. Lyset begynner et sted og går i rett linje.