Velferdsstaten har blitt en sentral del av demokratiet, der innbyggerne sikres en akseptabel levestandard og tilgang til offentlige tjenester som helse og utdanning. Et demokratisk samfunn er styrt av politikere valgt gjennom frie og hemmelige valg, noe som gir hver innbygger rett til å stemme på den politikeren eller partiet de selv ønsker uten å avsløre sitt valg.
- I et demokrati finnes det lover og regler som skal beskytte innbyggerne mot overgrep og undertrykkelse, også fra myndighetenes side.
- Vi sier at innbyggerens rettsikkerhet må være sikret.
- Blant annet må ingen straffes uten å være dømt av en domstol.
- Domstolen må dømme ut fra demokratiske vedtatte lover.
- Alle er like for loven, og alle har rett til å forsvare seg mot en tiltale.
Velferdsstat
- I løpet av de siste tiårene er velferdsstaten blitt en viktig del av demokratiet i vår del av verden.
- Det vi si at i et godt fungerende demokrati skal innbyggerne blant annet være sikret en akseptabel levestandard, helsetjenester, utdanning og andre viktige velferdsordninger. Hvordan velferdstilbudene er organisert, varierer imidlertid mye.
Frie og hemmelige valg
- Et demokratisk samfunn styres av politikere som er valgt av folket.
- Valgene må være frie og hemmelige.
- Det vil si at du må kunne stemme på det partiet eller den politikeren du selv ønsker, og du trenger ikke å fortelle til noen hva du har stemt.
Garanti for grunnleggende rettigheter og friheter
- At det holdes valg, er ikke nok til å kalle et samfunn demokratisk.
- Også en del ikke-demokratiske land gjennomfører valg.
- I et godt fungerende demokrati må innbyggerne ha mulighet til å engasjere seg i det molitiske liver også mellom valgene.
- De må kunne være med på å diskutere politikk offentlig, de må kunne organisere seg, og de må kunne kjempe for sine interesser og synspunkter.
- Blant annet kjennetegnes demokratier ved ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet og at myndighetene ikke er korrupte.
Garanti for mindretallets rettigheter
- I et moderne demokrati har alle mennesker de samme politiske, sivile og sosiale rettighetene.
- Derfor kan ikke et flertall bestemme hva som helst.
- De må alltid ta hensyn til mindretallets rettigheter.
- For eksempel kan ikke et flertall i en demokratisk stat bestemme at bare én religion skal være tillatt, og at alle må slutte seg til denne religionen.
- Det ville ha lignet et såkalt flertallstyranni, ikke et demokrati.
Flertallsstyre
- Samfunnet skal styres etter flertallets ønske.
Allmenn stemmerett
- I et demokrati har alle voksne kvinner og menn rett til å stemme ved valg.
- Stemmerettsalderen kan variere fra land til land.
- I Norge er stemmerettsalderen blitt endret fra 25 år til 18 år i løpet av de siste hundre årene.
- I noen land kan man bli fradømt stemmeretten hvis man for eksempel har begått visse typer lovbrudd.