カテゴリー 全て - kultur - økonomi

によって Eirik Anders Rosnes 6年前.

864

Imperialismen - Prøveførebuing

Imperialisme kan manifestere seg på flere måtar, inkludert kulturell, militær og økonomisk imperialisme. Kulturell imperialisme innebærer å påtvinge ein framand livsstil, ofte ein vestleg kultur, på ikkje-vestlege land, og i nokre tilfeller har dette inkludert å nekte folk å praktisere sin eigen kultur og religion.

Imperialismen - Prøveførebuing

Imperialismen

Konsekvenser

Positivt?
Trolig vil det være riktig å si at de eneste som har erfart positive følger av imperialismen, er kolonimaktene selv.
Man kan argumentere for at store byks i infrastruktur, teknologi og samfunnsstruktur, som følge av europeisk imperialisme kom til koloniene langt tidligere enn de naturlig ville utviklet seg selv. Likevel ser vi i ettertid at ting som borgerkrig, fattigdom og korrupsjon har preget tidligere kolonier i lang tid, og fortsatt gjør det. Det er arven etter imperialismen.
Man skal lete en stund og legge godviljen til om man skal finne noen følger av imperialismen som slo positivt ut for de innfødte. Uansett hvilke fremskritt som ble gjort i koloniene, ble de gjort med en slik pris at man vanskelig kan legitimere detm.
Konflikt
I tiden etter imperialismen, har tidligere kolonier med tid og stunder fått selvstendigheten sin tilbake. Manglende livsgrunnlag, splittelse av folkegrupper og kulturell undertrykkelse er noen av årsakene til at tidligere kolonier har vært plaget av sterke indre og ytre konflikter. Borgerkrig innad i land, og krig mot andre tidliger kolonier.
Perioden 1870-1914 blir kalt "imperialismens tidsalder". I 1914 bryter den første verdenskrigen ut. Kampen om herredømme over kolonier og den konflikten det førte med seg mellom europeiske land, var en av årsakene som førte til den største krigen verden hadde sett.
I dag finner vi europeiske språk som engelsk, spansk og fransk på alle kontinenter på jorden. Det er grunnet at de europeiske imperialistene tok språket sitt med seg da de overtok nye landområder. Ved å nekte et folk å bruke eget språk til å kommunisere, og i stedet sørge for at det dør ut, blir det lettere å kontrollere. I dag er mange av de innfødtes originale språk borte, og erstattet med fransk, spansk eller engelsk som det offisielle språket.
Europeiske imperialister innførte vestlige lover og vestlige styresett, uten å ta hensyn til lokale forhold. Tradisjonelle lover, regler og normer ble lagt bort og glemt. De vestlige landene fortsetter å spre sin kultur og måte å tenke på, ved blant annet å stille betingelser for handel og økonomisk bistand.
Som med religion, har også den europeiske kulturen overtatt for mye av den kulturen de innfødte hadde i utgangspunktet. Måter ting hadde blitt gjort på i generasjoner, var ikke lenger tillatt, og skikker som hadde vært viktige for samfunn i lang tid, ble erstattet av de europeiske måtene å gjøre ting på.
I dag finner man tilhengere av en kristen religion i alle verdens hjørner. Det er grunnet den europeiske ekspansjonen, og misjonærere som fulgte imperialismen. De innfødtes religioner ble forbudt, og i veldig mange tilfeller - glemt.
Demografi
Det er ikke mulig å regne nøyaktig hvor mange mennesker mistet livet som følge av europeernes brutale imperialisme. Til det er ikke kildematerialet tilstrekkelig. Det vi vet er at det er snakk om mange millioner, og noen forskere regner med at så mange som ti millioner mennesker ble drept i Belgisk Congo alene, rundt halvparten av den innfødte befolkningen.
Allerede på 1500-tallet begynte den "trans-atlantiske slavehandelen", der slaver fra vestkysten av Afrika ble fraktet over Atlanterhavet for å arbeide på plantasjer i Amerika. Størsteparten av disse slavene var menn, noe som resulterte i at det ble store forskjeller i befolkningen i landsbyene. Dette førte gjerne til store overgrep mot kvinner og barn, og har gjort store deler av kontinentet til manns-fattige områder.
Folkegrupper som hadde levd sammen i kanskje hundrevis av år, ble splittet ved et pennestrøk på kartet, og måtte bo i forskjellige land. Familier ble dratt fra hverandre, og fikk kanskje aldri se hverandre igjen. Landsbyer ble delt i to og fikk hver sin nye herre.
"Demografi" betyr "læren om befolkning"
Geografi
På samme måte som de nye grensene europeerne trekte opp splittet folkeslag og familier, tvingte de andre grupper sammen. Dette kunne være stammer som hadde vært fiender i årevis, og som nå ble presset inn i samme koloni. Dette første til store problemer da av-koloniseringen (at koloniene fikk sin selvstendighet) skulle gjennomføres etter den andre verdenskrigen, og vi ser fremdeles ettervirkningene av det i dag.
Under Berlinkonferansen i 1884 møttes de europeiske landene for å bli enige om hvordan de skulle dele Afrika mellom seg. Ingen Afrikanere var involverte. Med blyant og linjal ble det tegnet opp et nytt kart over Afrika. De tok ikke hensyn til de menneskene som bodde der.
Afrikanske land lider fortsatt under å være råvareproduserende land, og blir fortsatt utnyttet av den vestlige verden. Råvarer selges fortsatt billig, og industrivarer selges dyrt. De råvareproduserende landene forblir fattige, mens industrilandene blir rikere.
Da europeiske land plyndret koloniene for naturressursene deres, skapte de dem samtidig om til det vi i dag gjerne kaller U-land. "U-land", kort for "utviklingsland", er en beskrivelse av et land som ennå ikke har fått en industrialisering. Ved ikke å kunne skape egne råvarer om til ferdige produkter, blir dem tvunget til å selge billig, og dermed ikke få rettferdig betaling for egne ressurser.
Som følge av den europeiske utnyttelsen av koloniene, lever store deler av innbyggerne i tidligere kolonier i stor fattigdom, selv den dag i dag.
Den europeiske koloniseringen av land i andre deler av verden - særlig i Afrika - har fått store konsekvenser i ettertid. Ved å "tømme" land for ressurser, har mye av livsgrunnlaget for en nasjons befolkning blitt tatt bort for datidens og fremtidens generasjoner.

Årsaker

Rasisme
"Siden Gud tydeligvis skapte den engelskspråklige rasen til sitt utvalgte redskap, [...] så ønsker han sikkert også at jeg gjør hva jeg kan for å gi vårt folk så mye makt som mulig." - Cecil Rhodes
Tankegangen europeerne hadde var at de hadde fått et kall fra Gud om at de var bedre enn alle andre, og at de dermed kunne og burde holde andre folkeslag nede - spesielt Afrikanerne.
Mange av europeerne mente de var bedre enn de som bodde i koloniene i Afrika, og at måten ting ble gjort på i Europa, var en bedre måte å gjøre ting på. Dermed mente europeerne at også folk i koloniene burde gjøre ting på "den riktige måten". Slik ble det gjerne sett som om europeerne gjorde andre folkeslag en tjeneste.
Klassekamp
Klassekamp er for eksempel at arbeiderne vil ha mest mulig lønn, og fabrikkeiere vil gi minst mulig lønn, for å holde kostnadene nede. Arbeidere og fabrikkeiere vil det stikk motsatte. Dette skaper konflikt
For å unngå konflikter mellom samfunnsklassene i sine egne land, forsøkte lederne i de europeiske landene å samle innbyggerne mot "en felles fiende", nemlig de koloniserte.
Klassekamp er en konflikt mellom de forskjellige rangeringene i et samfunn. Dette blir ofte sett som arbeiderklasse mot overklasse.
Som følge av den industrielle revolusjon, oppstår det en helt ny klasse i samfunnet. Denne klassen ble kalt arbeiderklassen, og bestod av mennesker som arbeidet i fabrikker og ellers i industrien.
Nasjonalisme
Veien fra å ha gode følelser for sitt eget land til å få negative følelser for andre land er meget kort. Nasjonalisme kan dermed danne grobunn for fremmedhat, rasisme og imperialisme.
"Nasjonalisme" er en ideologi som går ut på at hver nasjon skal ha sin egen stat og sitt eget område. Det vil si at et felles styre, med felles språk, med felles kultur og retten til å bestemme over seg selv.
Nasjonalismen blomstret i Europa og mange mente at land ikke var fullverdige uten kolonier. Å herske over kolonier kunne bringe "ære" over nasjonen.
Misjonering

Europa sendte misjonærer til koloniene for å få de innfødte til å konvertere (bytte) til Kristendom.

En misjonær er en som drar til forskjellige steder for å fortelle til andre om religionen eller troen sin.

Mange kristne hadde gode hensikter og ønsket å hjelpe, men ofte ble den nye religionen et våpen for imperialistene, som hjalp til å holde de innfødte nede.

Det ble bygget kirker og andre gudshus i koloniene, og de innfødde måtte legge bort sine gamle skikker og bli med i den kristne tro.

Europeiske kristne så på det som et kall fra Gud om at det var deres folkeslag som var det rette utvalgte, og det var deres plikt å spre budskapet til de folkegruppene på jorden som ikke kjente "Herrens Ord". Ved å sende misjonærer til koloniene for å omvende "hedningene", fikk europeerene et kulturelt overtak på de innfødte.

Økonomi
Den industrielle revolusjonen i vest-Europa hadde mye å si for utviklingen av imperialismen.

Tanken var å hente billige råvarer fra koloniene, foredle dette til ferdige produkter, som igjen kunne selges dyrt tilbake til koloniene.

Mange fabrikker var avhengige av råvarer som ikke fantes i Europa. Ved å utnytte ressursene i koloniene, kunne landene i Europa dekke disse behovene.

Krydder

Edelstener

Tømmer

Gummi

Sukker

Bomull

Tobakk

Industrialiseringen var kommet langt. Mange bedrifter trengte nye kunder, og fant nye steder der de kunne selge produktene sine dyrt.

Maktkamp
Moderne våpenutvikling førte til overlegenhet hos enkelte stater.
De europeiske nasjonene ble enige om fordelingen av Afrika på Berlinkonferansen. Der delte de koloniene mellom seg med blyant og linjal. Ingen Afrikanere fikk være med på konferansen.
Det var stor maktkamp mellom nasjoner i Europa, der landene kjempet om å underlegge seg andre steder på jorden, for å vise seg som mektige overfor de andre. Ved å ta kolonier og utnytte ressursene der, kunne man hevde seg som makt både økonomisk og militært.
Ingen av stormaktene i Europa turde å sitte stille og se på at andre nasjoner erobret kolonier. Det hele utviklet seg til et kappløp om å skaffe seg flest mulige nye landområder - koloniene.

Ulike typer

Økonomisk imperialisme.
Et land utnytter et annet land økonomisk. For eksempel skjer dette ved å kjøpe billige råvarer - foredle dette til ferdige produkter i hjemlandet - og selge dyre industrivarer tilbake.
Kulturell imperialisme
Et land tvinger en fremmed livsstil på et folk. Her er det ofte snakk om å påtvinge ikke-vestlige land en vestlig kultur. Noen folk ble nektet å snakke sitt eget språk eller dyrke sin egen kultur og religion.

Selv i Norge har vi sett denne type imperialistiske tankegang i forhold til den norske behandlingen av den samiske befolkningen.

Dette har vi sett i alle verdens hjørner. Den europeiske behandlingen av de innfødte i Amerika, Afrika, Australia, Asia har satt dype spor til vår tid, og vil fortsette å påvirke verdenssamfunnet langt inn i fremtiden.

Levesett

Klær

Samfunnsstruktur

Religion

Språk

Militær imperialisme
Et land overtar kontrollen i et annet land med militære virkemidler som våpenbruk eller trusler om våpenbruk.

Hvem, hva, hvor, når

Afrika

Hovedsakelig fra omkring 1870 - 1914. Denne perioden blir kalt imperialismens tidsalder. Da startet de europeiske landene jakten på kolonier i et rasende tema.

Portugisisk Guinea

Mosambik

Angola

Rio Muni

Rio de Oro

Italia

Italiensk Somaliland

Eritrea

Togo

Libya

Belgia

Belgisk Congo

Tyskland

Tysk Sørvest-Afrika

Tysk Øst-Afrika

Kamerun

Fransk Ekvatorial-Afrika

Tunisia

Gabon

Efenbenskysten

Marokko

Fransk Vest-Afrika

Madagaskar

Algerie

Gambia

Britisk Somaliland

Sierra Leone

Uganda

Rhodesia (Zimbabwe)

Nigeria

Sudan

Sør-Afrika

Egypt

Amerika
Sør-Amerika

Allerede på 1400-tallet begynner Europa sin erobring av det amerikanske kontinentet. Columbus "oppdager" Amerika i 1492, og litt etter litt underlegger europeiske land seg store deler av både nord- og sør-Amerika.

Nederlandsk Guinea

Fransk Guinea

Østre del av sør-Amerika. I hovedsak det som i dag utgjør Brasil

Vestre del av sør-Amerika

Nord-Amerika

Spania etablerte kolonier så tidlig som begynnelsen av 1500-tallet. Jamestown første britiske koloni på tidlig 1600-tall. (1607) USA erklærer selvstendighet i 1776, og gjennom en periode frem mot midten av 1800-tallet blir mer og mer av landområdene i nord-Amerika overtatt av USA.

Russland

Alaska

Spania

Mellom-Amerika og store deler av den sør/vestlige delen av nord-Amerika.

Ny-Frankrike, som utgjorde nord/østlige del av dagens USA og sør/østlige del av dagens Canada. I dag er fremdeles Quebec en fransktalende del av Canada.

Størstedelen av det nord-Amerikanske kontinentet, som utgjorde territoriet "Louisiana". I dag utgjør det mid-vesten og sørstatene i USA.

Nordlige Canada.

De originale tretten koloniene på østkysten av det som senere utgjør USA.

Asia
Underemne
Periode

Allerede første del av 1500-tallet var Portugal frampå med handel og kolonier i Asia. Storbritannia, Frankrike og Nederland melder seg for alvor på fra starten av 1600-tallet, og kjemper mot hverandre om å bli de store koloniherrene i regionen.

Nasjoner

Portugal

Øst-Timor

USA

Fillipinene

Japan

Taiwan

Korea

Frankrike

Fransk Indo-Kina (Vietnam, Laos, Kambodsja)

Nederland

Nederlandsk India (Indonesia)

Storbritannia

New Zealand

Australia

Britisk India (India, Pakistan, Bangladesh, Burma)

"Juvelen i kronen"

Hovedemne

Kjennetegn

Maktbruk
Militærmakt

Egne militærstyrker ble sendt til koloniene fra sine europeiske hjemland og ble raskt beryktet for måten de behandlet de innfødte. Spesielt militærstyrkene i Belgisk Congo utmerket seg på en forferdelig måte. De ble oppfordret til å utøve vold mot de innfødte, men samtidig også til å spare penger. Soldatene ble sjekket hver kveld om de hadde løsnet skudd i løpet av dagen. Manglet det kuler ble man trukket i lønn eller straffet på andre måter. Hver kule måtte altså "telle", det vil si ha vært brukt mot en innfødt. I frykt for å komme tomhendt hjem, gikk soldater som hadde bommet på sine skudd og kappet en hånd av en tilfeldig innfødt til å vise frem. Spesielt kvinner å barn var utsatte.

Europeerne var langt bedre utstyrt enn de innfødte, både i form av våpen og militær trening. Ved hjelp av å bruke lokale høvdinger, og ganske få, men brutale og dominerende soldater, kunne europeerne erobre store landområder på kort tid.

Brutalitet

Noen steder var europeernes erobring og styre særdeles brutalt. Både styret i Belgisk Kongo og Tysk Sørvest-Afrika ble beryktet. Store deler av befolkningen ble utryddet.

Europeerne var veldig brutale mot menneskene i koloniene. Det var ikke uvanlig at europeiske imperialistmakter kuttet kroppsdeler av de innfødte for å avskrekke befolkningen fra å gjøre opprør. (for eksempel hender, neser, ører)

I Belgisk Kongo ble en befolkning på 20 millioner redusert til 10 millioner som følge av belgisk imperialisme.

Slaveri

Slavehandelen fra afrikas vestkyst begynte lenge før det vi kaller imperialismens tidsalder, men også under imperialismen holdt slaveriet fram. I stedet for å frakte de innfødte bort som slaver, ble de brukt til å utføre arbeid innad i koloniene, under forferdelige forhold.

Slaver ble hentet fra kolonier i Afrika, og fraktet over Atlanterhavet til Amerika. Reisen var hard og forholdene elendige. Mange døde under overfarten. Fremme i Amerika ble slavene solgt på auksjon, som arbeidskraft til store plantasjer. Familier og venner ble solgt til forskjellige slaveeiere, og fikk aldri se hverandre igjen.

Splitt og hersk
Krig

Dersom ikke forhandlinger førte fram, brukte europeerne andre metoder. Dette kunne være alt fra bestikkelser til blodige slag mellom afrikanere og europeere. Når det kom til krigshandlinger, hadde europeerne overlegne våpen som drepte afrikanere i tusentall.

Noen steder var afrikanerne velvillig innstilte og forhandlet med europeerne, gjerne gjennom sterke, lokale høvdinger som tjente gode penger på å samarbeide med europeerne. Lokale krigsherrer fikk makt, penger og våpen for å holde egne folkegrupper nede, ved å undertrykke sitt eget folk mot imperialistene.

De europeiske imperialistene gjennomførte ofte en "splitt og hersk-taktikk" for å undertrykke de innfødte i koloniene. Ved å trekke egne grenser, ble folkegrupper splittet og ført sammen på en måte de ikke tidligere hadde blitt. Dette minsket samarbeid og samhold hos de innfødte, og gjorde dem lettere å kontrollere. Samtidig ble andre folkegrupper presset sammen i nye stammesamfunn, noe som gjorde at de innfødte ofte opplevde indre stridigheter.

En vanlig metode for å skaffe seg kontroll på var å sette folk opp mot hverandre. Europeerne lovet å støtte en av gruppene i en konflikt mellom to grupper av innfødte, mot at de fikk visse rettigheter tilbake, som f.eks landområder og ressurser. På denne måten brukte europeerne den lokale befolkningen som et våpen i koloniseringen.

Ved å få de lokale innfødte til å fokusere på indre stridigheter - at stammesamfunn kriget mot hverandre innad i kolonien - framfor en felles fiende, fikk imperialistene mindre motstand rettet mot seg selv, og det ble dermed lettere å holde kontrollen over regionen.

Definisjon
Hvordan gikk imperialismen for seg?

Europeerne gav våpen til f. eks. sterke, lokale høvdinger, for å holde de lokale innbyggerne nede.

Stormaktene i Europa samlet seg på et møte i Berlin, 1884, for å diskutere hvor grensene i Afrika skulle gå, og hvem som skulle ha hvilke områder.

Folkegrupper ble splittet og presset sammen som følge av grensene europeerne laget.

Helt siden de store oppdagelsene på 1500-tallet, hadde europeerne hersket i andre land, og landområder i alle deler av verden. Under siste halvdel av 1800-tallet eksploderte jakten på kolonier, og europeiske land kjempet med nebb og klør for å underlegge seg nye landområder, uansett om det bodde folk der fra før eller ikke.

Hva er imperialisme?

Imperialisme betyr "å herske".

Imperialisme er en politisk ideologi som går ut på å skaffe seg kolonier.

En ideologi er: en politisk tankegang om hvordan et samfunn skal styres.

Imperialisme var et slags "kappløp" mellom de europeiske landene. De ønsket å herske over så mange afrikanske land som mulig. De europeiske herskerne ønsket mer makt, "ære" og å bli rikere.

Imperialisme er en politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde. Ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon.