by Arne Haukeland 12 years ago
962
More like this
Familien Rosengren skal produsere rosenkål og rosenrot på småbruket deres i Rosendal. De skal produsere 20 daa med rosenkål som blir hovedproduksjonen. De skal også produsere 0,5 daa rosenrot som en prøveproduksjon til Roseapoteket i Rosund. Dette skal være en økologisk produksjon med vekt på renhet og kvalitet.
Du er familiens konsulent, og du er ekspert på landbruksregnskap, økologi og kvalitet. Du skal veilede familien i alle faglige spørsmål.
Her kommer spørsmål på løpende bånd:
1) Er familien regnskapspliktig?
2) Evt etter hvilken lov?
3) Hva trenger familien til denne produksjonen?
4) Hvordan bør familien omsette de produserte varene?
5) Hva kan ligningskontoret hjelpe dem med i oppstartsfasen?
6) Hvilket regnskapsprogram vil du anbefale til denne familien?
7) Hva heter de viktigste regnskapsbøkene?
8) Fru Rosa Rosengren mener at det er viktig med en viss egenkapitalprosent ved oppstart. Hvorfor er dette viktig? Noen formeningom hvor høy denne bør være?
9) Herr Rosse Rosengren mener at det er viktigere med god likviditet. Han vil gjerne ha hjelp til å sette opp et likviditetsbudsjett. Hjelp ham med å sette opp et eksempel.
10) Hvilken foretaksform mener du som ekspert at familien skal bruke for sin bedrift? Begrunn svaret.
11) Du skal hjelpe familien med å sette opp en forretningsplan. Beskriv hva denne skal inneholde.
12) Se linken til dekningsbidrag, og se eksempel side 38 i boken. Hvilke utgifter og inntekter må med i dekningsbidrag for rosenkål?
13) Produksjonene av rosenrot skal være så økologisk som mulig. Hva vil det si for produksjonsmåten?
14) Det er stort biologisk mangfold på småbruket. Hva vil det si? Kan produksjonen av rosenkål være en trusel for det økologiske samspillet i naturen på småbruket? På hvilken måte?
15) Den produserte rosenrot skal ha den beste kvalitet som er mulig. Definer hva som kan være god kvalitet på rosenrot. Definer hvordan du vil oppnå dette på ulike måter: Produksjon, salg, innpakning, kjemisk innhold, osv.
Kvalitet er den evnen et produkt har til å tilfredsstille kunden sine behov, ønsker, krav og forventninger.
Oppgave om økonomi og kvalitet i hagebruket.
Vi konsentrerer oss om grønnsakdyrking og ser på økonomi og kvalitet. Velg et eller flere grønnsakslag som du skal produsere. Hvordan vil du gå frem for å lage god kvalitet? Hvordan påvirker det økonomien?
Om du finner tallmateriale kan du gjerne sette opp et dekningsbidrag, og diskutere hvordan ulike elementer i dekningsbidraget påvirkes av ulike måter å produsere på. Hva vil god evt dårlig kvalitet ha å si for
- svinn
- stykkpris
- bedriftens omdømme
- bedriftens totale økonomi
Henvis gjerne til ulike websider!
I oppgaven kan du gjerne ta utgangspunkt i websiden http://www.agropub.no/id/1722
Grønnsaker og kvalitet
Lønnsomhetsfaktorer
Lønnsomhet i grønnsaker
Ditt produkt er gardsovernatting og matservering der du bruker frukt og grønnsaker fra småbruket ditt. Du skal gi kunden et kvalitetsprodukt.
Definer alle sider av ditt produkt som har med kvaliet å gjøre.
Gå sammen 3 og 3.
Garanti Plantasjen
Antioksidanter
Utseende
Holdbarhet
Sykdomsresistent
Tørråte
Lagringsevne
Kokeegenskaper
Størrelse
Knollform
Maskinskrelling
Utslipp av N i vassdrag
Nitrat
Rotvekster
Basert på Rudolf Steiners antroposofi
Økologisk vin
Økologisk akvakultur
Næringsstoffer i økomat
Max 8 kg N pr daa
Framtiden i våre hender
Grønn hverdag
Vossameny
Smalahove
Brimlefsa
Kortreist brennevin
Har du eksempler på merkede produkter i ditt distrikt?
Opprinnelse
Geografi
Tradisjon
Dyr vare - god kvalitet?
Innpakning
Ernæring
Hygiene
Subjektiv opplevelse av produktet
Lukt
Smak
Ideologi
Følelser
Kolonihagen og kvalitet
Vurder kvalitet i bedriften Kolonihagen
Du skal vurdere bedriften Kolonihagen ut fra websiden der de presenterer seg. Bruk følgende stikkord som overskrifter i et lite notat om hvordan du vurderer kvaliteten på bedriften:
1) Kvalitet på faglig innsikt
2) Kvalitet på markedsføring og kundebehandling
3) Kvalitet på bedriftsidé
4) Kvalitet på forretningsdrift, priser, økonomi
Sammenlign gjerne med www.finnegarden.no
Lierposten
Kvalitetskanalen
Miljøsertifisering
Skogloven
Hvilke forurensninger kan det være i Hardangervidda nasjonalpark?
Problemer rundt rypejakt?
Eller rundt reinsdyrjakt?
Hva kan fysisk inngrep ved bygging av Hardangerbroen ha å si for dyre- og planteliv?
Problemer med vindmøllepark til havs?
Iberiaskogsnegl
Kanadagås
Kongekrabbe
Gyrodactylus salaris
andre?
Gjengroing
Intensiv drift
Eksempler?
Kom med eksempler på direkte verdi, indirekte verdi, potensiell verdi og immateriell verdi på følgende:
Norddalen i Osa
Sildefiskeriet
Fjordlandskapet i Hardanger og Sogn
Alternativ verdisetting
En kan tenke seg en alternativ verdisetting.
Nå vurderes alle verdier i kroner.
Hva med å sette en verdi økologikroner?
En økologikrone = utslipp av 1 kg CO2
Handel med økologikroner?
Hva med å sette en verdi sosialkroner?
En sosialkrone = hjelpe en dame over gaten eller besøke en narkoman i fengsel eller besøke ukjente på gamlehjem.
Handel med sosialkroner?
Andre eksempler på alternativ verdisetting?
Immateriell verdi
Immaterielle verdier er etisk og moralsk forankret.
Rødlistede arter som er i ferd med å forsvinne
Har vi et moralsk ansvar for å ta vare på disse artene?
Hva er verdien av slike arter?
Ta vare på naturen for kommende generasjoner
Er dette en verdi?
Hvordan verdsette denne?
Potensiell verdi
Potensiell verdi er verdier som ikke er utnyttet eller kjent.
Har Hardangervidda en potensiell verdi?
Indirekte verdi
Indirekte verdi kan ofte ikke måles direkte i kroner, i tilfelle blir regnestykket veldig usikkert (målt i kroner).
Bakterier og sopp bryter ned dødt organisk materiale, hva skulle vi gjort om de ikke hadde eksistert?
Planter har fotosyntese og produserer oksygen og alt grunnlag for liv.
Arter er med i store kretsløp for nitrogen, kalium, kalsium osv.
Direkte verdi
Direkte verdi kan oftest måles i kroner.
Nyttige planter til legevitenskapen
Trevirke til husbygging
Dyr til jakt og mat
Fisk til fisking og mat
Nøkkelbiotoper er områder som huser mange arter, og har derfor høy verdi!
Genetisk variasjon innen en art.
En sterk populasjon av en art er en populasjon hvor det genetiske mangfoldet er stort.
Eksempel på en svak populasjon er ulvestammen i Norge. Den består av få individer og liten genetisk variasjon.
1,8 millioner arter (eller er det mange fler??)
Nye arter oppdages hele tiden
Særlig innen insekter og sopp/bakterier
Bæreevne beskriver et områdets evne til å opprettholde et bestemt antall individer av en art.
Samfunnsmessig bærekraft
Eksempel reinsdyrstammen på Hardangervidda
Hva er den samfunnsmessige gevinsten av å ha reinsdyr på Hardangervidda?
Økt turisme?
Hva kan samfunnet bygge ut av veier, jernbaner og kraftlinjer og likevel beholde reinsdyrstammen?
Økonomisk bærekraft
Eksempel reinsdyrstammen på Hardangervidda
Hvor mange dyr kan felles hvert år?
Hva er den økonomiske gevinsten?
Hvordan kan reinsdyrstammen forvaltes ut fra et økonomisk langtidsperspektiv?
Hvilke bedrifter kan bygges opp rundt dette?
Økologisk bærekraft
Eksempel reinsdyrstammen på Hardangervidda
Hvor mange dyr tåler Hardangervidda?
Hvor mange dyr er det mat til?
Hvor mange dyr tas av snøras, rovdyr og parasitter?
Hvor mange dyr dør av ekstreme værforhold?
Nøkkelart
Har du eksempler på nøkkelarter her:
Gammel granskog
Tørre rabber på Hardangervidda
Myr i kanten til ferskvann
Gi eksempler på nøkkelarter følgende steder:
Bunnvegetasjon i granskog
Hardangervidda over 1200 m
Ugress i jordbæråker
Ugress i singelbelagt vei
Makroevolusjon
Mikroevolusjon over tid gir makroevolusjon. For eksempel utvikling av nye arter og slekter.
Mikroevolusjon
For eksempel mutasjoner, små tilfeldige endringer i arvematerialet.
Naturlig seleksjon
Darwin
Oppgave til klasse 2GA (gjelder ikke deltidskurset):
Vi skal en tur ut i naturen og se på økologiske sammenhenger. Vi skal finne nøkkelarter, se på intensiv drift, gjengroing, introduksjon av fremmede arter og fysiske inngrep, og mulig forurensning.
Skatt og regnskap
Standard kontoplan
Kontoplan
Grunnmodul regnskap
Dekningsbidrag
Skattekalkulator
Begreper
Likviditet
Betalingsevne.
Viktig med likviditetsbudsjett som viser om du har penger til å betale løpende utgifter.
Egenkapitalprosent
Sier noe om hvor stor del av bedriften du eier
Statusbok
Oversikt over balansen (eiendeler, gjeld og egenkapital)
Reskontro
Egen regnskapsbok som holder oversikt over kreditorer og debitorer.
Driftsmidler
Varige driftsmidler = anleggsmidler
eksempel: Bygninger og traktor
Ikke varige driftsmidler = omløpsmidler
Eksempel: varelager og bankinnskudd
Egenkapital
Egenkapital = Sum eiendeler - gjeld
Debitor
En som skylder deg penger
Kreditor
En som du skylder penger
Budsjett
Et budsjett derimot er en FREMTIDIG økonomisk plan for inntekter og kostnader. Budsjett handler altså om fremtiden mens regnskap handler om fortiden.
Regnskap
Regnskap er en HISTORISK oversikt over inntekter og kostnader for en gitt periode (et bestemt år).
Faste kostnader
Faste kostnader er til en viss grad uavhengig av hvor mye du produserer. Du må ha et veksthus enten du produserer 2000 eller 3000 julestjerner. Avskrivning på ditt veksthus er uavhengig av om veksthuset er halvfullt eller helt fullt av planter.
Variable kostnader
Variable kostnader er knyttet direkte til hvor mye som produseres. Produserer du julestjerner er potter og torv variable kostnader, jo mer du produserer julestjerner, desto mer bruker du potter og torv.
Altinn - budsjettguide
Altinn - regnskapsguide
Her er noen regnskapsprogrammer satt opp. Se på de forskjellige. Noen er for små bedrifter, andre er for store bedrifter. Sjekk hva som kan passe for deg.
SendRegning.no
Agro Økonomi
Duett
e-conomic
Bas21
Ajour
Visma
Mamut
Mamut-video
UniMicro
Firma i Modalen
24SevenOffice
Video
Økonomix (Bondelaget)
Du kan selv føre regnskap, eller du kan ha en egen regnskapsfører. Se lover og regler!
Ligningskontor
Ligningskontor i hver kommune.
Fylkesligningskontor i hvert fylke.
Finansdepartementet på toppen.
Ankeinstans om du er uenig i ligningskontorets avgjørelser er ligningsnemd.
Ankeinstans om du er uenig i ligningsnemd er overligningsnemd.
Merverdiavgiftsloven
Forskjellige satser. 25% for de fleste varer og tjenester. 8% og 11,11% og 14% er andre satser.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/avgiftssatser-2012.html?id=660143 Tabellen viser satser for merverdiavgiften og særavgiftene for 2011 og 2012. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,6 pst. fra 2011 til 2012 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger. Avgiftskategori Satser 2011 Satser 2012 Endring i pst. Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien 1 Generell sats 25 25 - Redusert sats 14 15 1 Lav sats 8 8 -
§ 15-1. Omsetningsoppgave (1) Avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave. (2) Omsetningsoppgaven skal vise a) samlet omsetning og uttak b) omsetning og uttak som det etter kapittel 6 ikke skal beregnes merverdiavgift av c) utgående merverdiavgift, fradragsberettiget inngående merverdiavgift, og d) avregning av utgående og inngående merverdiavgift § 15-2. Alminnelig oppgavetermin Omsetningsoppgave skal leveres seks ganger i året. Første termin er januar og februar, annen termin er mars og april, tredje termin er mai og juni, fjerde termin er juli og august, femte termin er september og oktober og sjette termin er november og desember. § 15-3. Oppgavetermin ved lav omsetning (1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger en million kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret. (2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen. § 15-4. Oppgavetermin for primærnæringer mv. (1) Avgiftssubjekt innen fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer, skal levere omsetningsoppgave en gang i året. Det samme gjelder avgiftssubjekt som er frivillig registrert etter § 2-3 annet og tredje ledd. Oppgaveterminen er kalenderåret.
Kapittel 6. Fritak for merverdiavgift § 6-1. Aviser § 6-2. Tidsskrift § 6-3. Bøker § 6-4. Andre publikasjoner § 6-5. Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i Nord-Norge § 6-6. Kjøretøy mv. § 6-7. Tjenester som gjelder offentlig vei § 6-8. Tjenester som gjelder baneanlegg § 6-9. Fartøy mv. § 6-10. Luftfartøy mv. § 6-11. Plattformer, rørledninger mv. § 6-12. Oppføring av ambassadebygg § 6-13. Internasjonale militære styrker og kommandoenheter § 6-14. Overdragelse av virksomhet § 6-15. Biologisk materiale § 6-16. Begravelsestjenester
§ 5-2. Næringsmidler (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste. (2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker. (3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk. (4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester og omsetning av næringsmidler. § 5-3. Persontransport mv. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder persontransport og ved formidling av tjenester som gjelder persontransport. § 5-4. Transport av kjøretøy på fartøy (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband. Det er et vilkår at kjøretøyet er i bruk som kjøretøy når det tas om bord og settes i land fra fergen. Den reduserte satsen omfatter også varer under transport på kjøretøyet. (2) Transport på innenlands veisamband foreligger når fergeforbindelsen er etablert for å tjene som bindeledd mellom deler av det innenlandske veinettet. (3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med kjøretøy i denne paragrafen. § 5-5. Romutleie i hotellvirksomhet mv. (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder utleie av a) rom i hotellvirksomhet og lignende virksomhet b) fast eiendom til camping c) hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom (2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved utleie av lokaler til konferanser og møter mv. fra virksomhet som nevnt i første ledd. (3) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av varer og tjenester som etter sin art ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven og som utgjør et naturlig ledd i utleie som nevnt i første ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen eller tjenesten. (4) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved formidling av tjenester som nevnt i første og annet ledd. (5) Departementet kan gi forskrift om fordeling av vederlaget mellom alminnelig sats og redusert sats i virksomheter som nevnt i denne paragrafen. § 5-6. Kinoforestillinger Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester i form av rett til å overvære kinoforestilinger. § 5-7. Kringkastingsavgiften Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av kringkastingstjenester som er finansiert av kringkastingsavgift, jf. kringkastingsloven § 6-4. § 5-8. Råfisk Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet i medhold av råfiskloven. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved fiskesalgslagets formidling eller godkjenning av slik omsetning. § 5-9. Museer mv. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til utstillinger i museer og gallerier. Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 32 (ikr. 1 juli 2010). § 5-10. Fornøyelsesparker mv. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 32 (ikr. 1 juli 2010). § 5-11. Idrettsarrangementer mv. (1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer. (2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved utleie av lokaler i idrettsanlegg til konferanser og møter mv. fra avgiftssubjekter som er registreringspliktige etter § 2-1 annet ledd. Det samme gjelder ved formidling av slike utleietjenester.
§ 2-5. Lottfiske Ved lottfiske skal den reder, høvedsmann eller fisker som leverer fisken til kjøperen eller som på fartøyets eller fiskerens vegne mottar oppgjøret for fisken, registreres i Merverdiavgiftsregisteret.
§ 2-1. Registreringsplikt (1) Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50.000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 140.000 kroner.
§ 1-1. Saklig virkeområde (1) Denne loven gjelder merverdiavgift. Merverdiavgift er en avgift til staten som skal beregnes ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester. (2) Stortinget pålegger merverdiavgiften og fastsetter de satser som skal gjelde, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. § 1-2. Geografisk virkeområde (1) Denne loven får anvendelse i merverdiavgiftsområdet. (2) Med merverdiavgiftsområdet menes det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller de norske bilandene.
Ligningsloven
§ 12-1. Skattesvik. 1. For skattesvik straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt a. gir ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når han forstår eller bør forstå at dette kan føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller b. utferdiger uriktig dokument når han forstår eller bør forstå at dokumentet er egnet som legitimasjon for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler, eller c. - – – d. på annen måte vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. 2. Skattesvik straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Medvirkning straffes på samme måte.
§ 10-1. Forsinkelsesavgift 1. Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave med vedlegg etter leveringsfristen, men før skatteoppgjøret er sendt skattyter, skal svare en forsinkelsesavgift. Avgiften fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen. Avgiften skal være a) 1 promille av nettoformuen og b) 2 promille av nettoinntekten når forsinkelsen ikke er over én måned, c) 1 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over én måned eller d) 2 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven § 4-4.
§ 4-2. Selvangivelsesplikt. 1. Selvangivelse for vedkommende år skal leveres av a. den som har hatt formue eller inntekt som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven. b. den som ligningsmyndighetene pålegger å levere selvangivelse.
§ 2-1. Ligningsmyndighet i første instans Skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. Landet er delt i regioner med ett skattekontor i hver region. Endret ved lover 5 juni 1987 nr. 25, 18 des 1987 nr. 82, 10 jan 1992 nr. 3, 15 des 2000 nr. 92 (ikr. 1 jan 2001), 12 des 2003 nr. 105 (ikr. 1 jan 2004). 15 des 2006 nr. 77 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1371). § 2-2. Skatteklagenemnder 1. Det er en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemndenes medlemmer oppnevnes av fylkestingene i vedkommende region.
§ 1-1. Lovens virkeområde. Denne lov gjelder for utligning av a. skatt på formue og inntekt, og tonnasjeskatt, etter skatteloven og b. trygdeavgift etter folketrygdloven.
Regnskapsloven
§ 8-5. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte. Den som for øvrig forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte. Har den som dømmes etter første ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes med inntil det halve. Har den som dømmes etter annet ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes til fengsel inntil seks måneder. Foreldelsesfristen for straffbare forhold som omfattes av første ledd, løper ikke under konkurs og gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne bestemmelsen.
§ 5-7. Goodwill Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3.
§ 5-1. Klassifisering av eiendeler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres. § 5-2. Omløpsmidler Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. § 5-3. Anleggsmidler Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
§ 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper: 1. Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet). 2. Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet). 3. Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet). 4. Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet). 5. Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode. Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, jf. første ledd nr. 5.
§ 3-2. Årsregnskapets innhold Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen. Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling.
§ 1-7. Regnskapsåret Regnskapsåret er kalenderåret.
§ 1-6. Små foretak Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner, 2. balansesum: 35 millioner kroner, 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
§ 1-2. Regnskapspliktige Regnskapspliktige etter denne loven er: 1. aksjeselskaper, 2. allmennaksjeselskaper, 3. statsforetak, 4. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av - interkommunale selskaper - selskap som ikke er partrederi og som i året har hatt mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar, 5. finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 1, 6. verdipapirfond, 7. samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har hatt salgsinntekter over to millioner kroner, 8. boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd, 9. andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, 10. stiftelser, 11. enhver som driver enkeltpersonforetak og som i året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, 12. andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven. 13. utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,
Bokføringsloven
§ 15. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.
§ 13. Oppbevaring Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes: 1. årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning, 2. spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i § 5, 3. dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger, dokumentasjon av regnskapssystemet mv. og dokumentasjon av balansen, 4. nummererte brev fra revisor, 5. avtaler som gjelder virksomheten, med unntak av avtaler av mindre betydning, 6. korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon i tilknytning til en bokført opplysning, 7. utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger på papir på leveringstidspunktet, 8. prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller forskrift. Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt. Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 5 til 8 skal oppbevares i Norge i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være tilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt.
§ 9. Retting av bokførte opplysninger Bokførte opplysninger skal ikke endres eller slettes etter at fristene som nevnt i § 7 annet ledd er utløpt.
§ 4. Grunnleggende bokføringsprinsipper Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper: 1. Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. 2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. 3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. 4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. 5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. 6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. 7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. 8. Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. 9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap. 10. God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk.
§ 2. Bokføringspliktige Enhver som har regnskapsplikt etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. har bokføringsplikt etter denne loven.
Gründertanker.no
Nyttig.net
Innovasjon Norge
Forretningsplan - mal
Detaljhandel
Syse Gard
Kjerland Gardsbutikk
Fabrikk
Stabburet
Findus
Produsentsammenslutninger
Grossister og kjeder
Blomsterringen
Plantasjen
Oasen Hageland
Samvirke
Honningcentralen
AL Gartnerhallen
Felleskjøpet
Aksjeselskap AS
Forpaktning
Kompaniskap
Samdrift
Ansvarlig selskap ANS
Delt Ansvar DA
Enkeltmannsforetak
WTO - World Trade Organization
EØS - Europeisk Økonomisk Samarbeid
Jordbruksforhandlinger
Landbruksdepartementet
Norges Bondelag
Miljømålsetting
Inntekts- og effektivitetsmålsetting
Distriktspolitisk målsetting
Produksjonsmålsetting
Landbruks- og matpolitikk
